NHO

Innhold

Økokrims trusselvurdering 2020

Nyhet, NHO Innlandet

Publisert

Støttetiltakene til næringslivet i forbindelse med koronapandemien og dagpengeordningen forventes å være attraktive å utnytte.

Støttetiltakene til næringslivet i forbindelse med koronapandemien og dagpengeordningen forventes å være attraktive å utnytte.

Globalisering – Bærekraft – Virtualisering – Pandemi og økonomisk usikkerhet.

Arbeidslivskriminalitet (a-krim)

Skillene mellom organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet viskes ut. Organiserte kriminelle infiltrerer i økende grad legalt næringsliv for økonomisk profitt.

Arbeidslivskriminalitet er profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet som går på bekostning av ansattes arbeidsvilkår og rettigheter.

Støttetiltakene til næringslivet i forbindelse med koronapandemien og dagpengeordningen forventes å være attraktive å utnytte.

Ulike typer lovbrudd og aktører:

  • svart, uregistrert, arbeid
  • merverdiavgifts- og trygdebedragerier
  • minimere lønnskostnader, underbetaling
  • unngå lovpålagte kostnader til ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet
  • virksomheter som unndrar seg arbeidsgiveransvar og de kriminelle tilpasser seg stadig kontroller og regelverk

Hvitvasking: Utbytte fra annen kriminalitet investeres eller sluses gjennom foretak, som begår arbeidslivskriminalitet, eller investeres også i eiendom, som ofte leies ut til legale aktører.

Falsk dokumentasjon og identitet: Misbrukes til MVA-bedragerier, for å kamuflere svart arbeid og tappe selskaper for verdier. 'Stråmenn' registreres som ansvarlige i foretak.

Narkotika: Legale innførselsårer og foretak benyttes til smugling og distribusjon av narkotika, også knytninger til ulovlig spillvirksomhet, våpensalg og prostitusjonsmiljø.

Konkursrytteri: Ulovlige aktiviteter flyttes mellom virksomheter, og det gjennomføres planlagte konkurser for å unngå myndighetenes krav.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) avdekket at 45 prosent av undersøkte trusselaktører innen arbeidslivskriminalitet er registrert med ledende roller i en virksomhet som er slått konkurs. Redusert oppdagelsesrisiko forbundet med konkurskriminalitet under og etter koronapandemien vil sannsynligvis bli utnyttet av kriminelle aktører.

Konsekvenser av koronapandemien og økt økonomisk usikkerhet skaper handlingsrom for kriminelle opportunister og kan bli utnyttet til å bedra privatpersoner og næringslivsaktører.

Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere

Norge har god økonomi, høy levestandard og stor etterspørsel etter arbeidskraft, noe som er en driver for utenlandske arbeidstakere, mennesker på flukt fra krig og fattigdom – og for de som ønsker å profittere på dem.

Dette foregår i prosjekter hvor det nedlegges mange arbeidstimer, som bygg- og anleggsbransjen, og i arbeidsintensive yrker med høy andel ufaglærte (bilpleie, sesongarbeid på gård og i fiskeri, mv.).

Underbetaling: Arbeidsgiver krever tilbake utbetalt lønn, payback, og unnlater å gi feriepenger og krever høyere husleie enn markedspris.

HMS og bolig: Mange virksomheter bekoster ikke forsvarlige helse-, miljø- og sikkerhetsløsninger. Utenlandske arbeidstakere innkvarteres ofte i boliger som er beregna på færre mennesker, med feil på elektriske anlegg og mangler brannvarsling, slukkeutstyr eller tilgjengelige rømningsveier

Skatteunndragelse: Utenlandske virksomheter oppgir at de skatter til EU/EØS-landet de er registrert i og at arbeidstakerne skal oppholde seg i landet i en kort periode. Når lønn utbetales til utenlandske konti er det utfordrende å kontrollere om lønnsvilkårene er i henhold til norsk regelverk.

 

Tredjelandsborgere (personer fra land utenfor Schengen-området):

  • Utenlandske bedrifter på oppdrag i Norge kan nå benytte tredjelandsborgere som ansatte på oppdrag her uten at arbeidstakeren også må utføre arbeid i EØS-landet virksomheten er etablert. Dette vil medføre en økning i utnyttelse av arbeidstakere fra tredjeland.
  • Å være utsendt på oppdrag av utenlandsk arbeidsgiver øker risikoen for utnyttelse ved underbetaling, uverdig innkvartering og manglende sikkerhet, spesielt dersom arbeidstakeren er fra et fattig land. Det er sannsynlig at utnyttelsen vil bli mer grov.

Fjerning av restriksjoner på bruk av tredjelandsborgere som arbeidskraft vil sannsynligvis medføre økt utnyttelse av mennesker fra tredjeland i arbeidsmarkedet.

 

MVA-bedrageri i arbeidslivskriminalitet

Arbeidsintensive bransjer med manglende reguleringer, lave etableringskostnader og bruk av underleverandører øker risiko for arbeidslivskriminalitet.

Mindre kontroll kan føre til redusert oppdagelsesrisiko under koronapandemien. Kriminelle vil muligvis utnytte situasjonen til å motta utbetalinger gjennom fiktive mva-meldinger eller transaksjoner.  

Merverdiavgift (MVA):

  • skatt på innenlands omsetning av varer og tjenester
  • ca 310 milliarder kroner i inntekter til staten i 2019 – ca 1/5 av skatte- og avgiftsinntekter
  • kreves inn av norske bedrifter på vegne av staten

 

Formålet er å unndra skatt og avgift og frigjøre kontanter til svart avlønning uten at det fremkommer av regnskapet. MVA-bedrageri gir profitt ved:

  • fiktiv fakturering: organisert produksjon av uriktige dokumenter i en virksomhetsstruktur for å få fiktive kjøp og salg til å fremstå som reelle
  • uteholdt omsetning: overføringer kan være reelle, men utelates bevisst i rapporteringen

2019: 20 prosent av foretak i varebilsegmentet i Oslo som ble kontrollert hadde ikke innberettet omsetning. 22 prosent av sjåførene og 60 prosent av hjelpemenn var ikke registrert med lønnsinntekter. Et utvalg på 25 underleverandører i bransjen var skyldig til sammen 21 millioner kroner i hovedsakelig merverdiavgift. Fellestrekk ved foretakene er få eller ingen registrerte ansatte, og at de mottar store overføringer fra oppdragsgivere.

2018: 31 prosent av virksomheter sier de ofte må konkurrere mot andre som har et lavere kostnadsnivå fordi de driver svart, eller unndrar skatter og avgifter. 70 prosent innen maler- og belegg-bransjen og passasjer- og godstransport sier det samme.

 

Hvitvasking via eiendomsmarkedet

Eiendomsmarkedet er et kapitalintensivt marked der store beløp flyttes. Det sees en økning i rapporter om mistenkelige transaksjoner fra eiendomsmeglere som kan skyldes økt bevisstgjøring om hvitvaskingsregler, men kan være reell utvikling siden bransjen er attraktiv å investere utbytte i.

Aktører innen arbeidslivskriminalitet hvitvasker utbytte fra kriminalitet ved å:

  • investerer i privatboliger og i næringsbygg, i Norge og i utlandet
  • utbyttet som investeres kan komme fra skatte- og avgiftsunndragelser, ikke-oppgitte inntekter fra uregistrerte arbeidere eller svart omsetning
  • eiendommene benyttes privat eller leies ut (inkl. offentlige etater), eller rehabiliteres og selges med fortjeneste

Ulike metoder:

  • Kontant betaling for utbedringer/oppussing, utført svart, med utbytte fra kriminell aktivitet
  • Manipulasjon av eiendomsverdier:
    • eiendommer stiger raskt i verdi og omsettes igjen uten å ha vært lagt ut på det åpne markedet, gjerne kort tid etter at de ble kjøpt
    • profesjonelle aktører, som meglere og advokater, medvirker med fiktive verdivurderinger og tilrettelegger for såkalt svingdørsalg, hvor samme eiendom omsettes hyppig og gjerne med unormal prissetting
    • noen aktører i slike salg kan være kjent for politiet for organisert kriminalitet
  • Omsetning av kontrakter på kjøp i fremtidige byggeprosjekter
    • kontrakter selges med stor gevinst før bygging av prosjektet har startet og muliggjør skatteunndragelser fordi verdiøkningen ikke fremgår av offentlige registre, og gevinsten blir ikke synlig for Skatteetaten med mindre den oppgis til beskatning
    • sannsynlig at omsetning av kontrakter på kjøp av prospektive prosjekter brukes for å hvitvaske midler, samtidig som skatt unndras

Velferdskriminalitet

Den norske velferdsstaten sikrer at alle har lik rett til velferdsgoder og ytelser ved behov. Offentlige tjenester er rimelige eller gratis, og er finansiert med skatt og avgift på inntekt, forbruk og formue.

Unndragelse av skatt begås av ulike aktører – alt fra privatpersoner og små bedrifter som jobber svart, til bevisst bruk av kompliserte næringsstrukturer og skatteparadis i utlandet.

I Sverige sees et skifte fra å benytte svart arbeidskraft til å leie inn arbeidskraft fra utenlandske bemanningsbyrå. Bemanningsforetaket er kontrollert av kriminelle, parallelt med et svensk foretak. Det svenske foretaket fakturerer for bruk av arbeidskraft, og betalingen går til utenlandsk kontonummer. Dette kan også være tilfelle i Norge. Det er utfordrende å kontrollere om bemanningsforetaket følger lover om lønn og arbeidstidsbestemmelser og betaler skatt som de skal.

Utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere som utfører arbeid i Norge vet ikke nødvendigvis hvordan et velferdssystem fungerer og hvilke rettigheter de har.

Kompensasjonsordningene til næringslivet vil tiltrekke seg kriminelle med ønske om økonomisk profitt. Det er også sannsynlig at svindel med dagpenger vil øke som følge av koronapandemien.

 

Misbruk av offentlige støtteordninger

Det utbetales offentlig støtte til ulike foretak og formål – etableringstilskudd, landbrukssubsidier, tilskudd til klimatilpasningstiltak, skattefradragsordninger, og forskning og utvikling (SkatteFUNN).

Offentlige tillitsbaserte støtteordninger kan utnyttes, og aktører som vil utnytte systemet får økt mulighetsrom når lovverket og samfunnets spilleregler til tider ikke er oppdatert. Økte bevilgninger til klimarettede tiltak gjør det sannsynlig at disse ordningene misbrukes i økende grad.

De enkelte offentlige støtteordningene er ofte små og i stor grad basert på tillit. Oppdagelsesrisikoen anses å være liten. Det gjør det sannsynlig at svindel av offentlig støtte forekommer i større omfang.

 

Konsekvenser av arbeidslivskriminalitet mv.

Frarøver inntekter til den norske stat og dermed finansieringsgrunnlaget for velferdssamfunnet.

Underbetaling av ansatte påvirker prisene og er konkurransevridende i markedet på feil grunnlag.

Det truer fremforhandlede lover og rettigheter i arbeidslivet og i velferdsstaten.

Når noen får offentlig støtte på uriktig grunnlag medfører det økonomisk tap for virksomheter, foretak, lag og foreninger som driver lovlig, men som ikke får offentlig støtte.

Det undergraver tilliten til et rettferdig marked, velferdsstaten, og myndigheter og offentlige etater.

Store summer overføres fra Norge til utlandet og mye går til å finansiere terrororganisasjoner.

Skatteparadiser vil fortsatt bli brukt til å unndra betydelige mengder skatt fra norske myndigheter.

Økonomisk kriminalitet utført digitalt har global rekkevidde, kan påføre enkeltpersoner og virksomheter store tap, og er utfordrende å etterforske og straffeforfølge.

 

Oppsummering av tema tilknyttet arbeidslivskriminalitet mv.:

Les hele ØKOKRIMs Trusselvurdering på https://www.okokrim.no/

Få de siste nyhetene fra NHO

Få de siste nyhetene fra NHO

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: