Trepartssamarbeidet er viktig for krisehåndtering

I disse dager er det mange arbeidstakere som føler utrygghet for jobb og inntekt.  Og det er mange bedriftseiere og ansatte som frykter at smittesituasjonen vil ramme deres bedrift.  LO og NHO har vært tydelige på at vi er i samme båt i denne krisen, nå er det tid for å dra nytte av den norske modellen.

Spredningen av koronaviruset setter det norske samfunnet på en stor prøve, og det vil kreve det beste av oss alle hvis vi skal komme ut i den andre enden med færrest mulig sykdomstilfeller. Hvis dette skal være mulig vil vi være avhengig av at hjulene holdes i gang i store deler av samfunnet: Helsevesenet må yte sitt beste, men også innen transport, renovasjon, matforsyning og andre sektorer vil vi være avhengig av å opprettholde aktiviteten. Regjeringen har pekt ut 15 sektorer som er særlig viktige.

En konkurs kan ødelegge livsverket til en bedriftseier, og det kan sette de ansatte i en håpløs økonomisk situasjon. Dette må vi sammen gjøre alt for å forhindre. Derfor har LO og NHO også vært samstemte i at myndighetene må lette byrden for bedriftene, blant annet ved å forkorte arbeidsgiverperioden ved permitteringer, samtidig som den økonomiske byrden av dette ikke legges på arbeidstakerne. LO og NHO har vært - og vil være - på tilbudssiden overfor regjeringen og myndighetene ellers. Vi vil bidra for å finne gode løsninger for norsk økonomi, norske arbeidstakere og norske virksomheter i denne situasjonen.

I den enkelte virksomhet vil også partssamarbeidet være den viktigste nøkkelen til en god krisehåndtering. Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan sammen finne gode løsninger, både med tanke på å sikre bedriftens overlevelse og med tanke på å finne fleksible løsninger som opprettholder aktiviteten, men begrenser faren for smittespredning. Ansatte i norske virksomheter er både omstillingsdyktige og omstillingsviktige, ikke minst i en krisesituasjon, og er klare til å brette opp ermene. Den prosessen blir mye enklere med godt partssamarbeid og tydelig kommunikasjon.

Samtidig ser vi at det finnes et svært viktig nivå mellom det nasjonale nivået og bedriftene. LO, NHO og regionale styresmakter har gode tradisjoner for samarbeid, både om næringsutvikling, videregående utdanning og andre viktige samfunnsoppgaver. I flere fylker er det nå opprettet tett kontakt mellom myndighetene og arbeidslivets parter, slik at man raskt kan avklare og finne løsninger på de utfordringene som oppstår. Slik holder vi hjulene i gang, samtidig som vi sikrer bedriftenes liv også etter koronakrisen. Kommunene, fylkeskommuner og regionalt virkemiddelapparat må sørge for involvering og god dialog med fokus på lokalt næringsliv, og evne å ta raske beslutninger. Det betyr å iverksette egne tiltak, og regional/lokal tilpasning av de statlige tiltakene. Omdisponere eller utvide bruksområdene for midler som allerede er bevilget til ulike programmer og ordninger.

Norske samfunnsborgere deltar nå i en stor solidaritetsdugnad. Vi vet at mange som blir smittet av koronaviruset bare vil få milde symptomer, og at mange av oss kanskje kunne deltatt i samfunnet som vanlig. Men vi vet også at noen av oss ikke vil tåle å bli smittet. Derfor løfter vi sammen, i flokk. Men denne solidaritetshandlingen har også en kostnad for mange: Tapte inntekter for bedrifter, freelancere og selvstendig næringsdrivende, og for arbeidstakere som blir permittert lenge. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å begrense de økonomiske kostnadene for den enkelte, og for å dele regningen på flest mulig. Og vi er nødt til å holde hjulene i gang – og det kan myndighetene og arbeidslivets parter samarbeide om.