Formueskatten er distriktsfiendtlig

Nyhet, Kronikk, NHO Møre og Romsdal

Publisert

Espen Remme, regiondirektør i NHO Møre og Romsdal

Av: Espen Remme, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Sunnmørsposten tar på lederplass 30. juli opp hvordan Gustav Witzøe har diskutert de problematiske sidene ved formuesskatten med statsminister Erna Solberg, og omtaler det dessverre som klaging. Saken er for viktig til at det kan stå uimotsagt.

Witzøes snakker kun om formuesskatten på arbeidende kapital. Denne skatten beregnes ut fra verdien på bygninger, maskiner, utstyr, driftsmidler og annen kapital som bedriften trenger for å drive. Skatten er personlig for norske eiere, mens utenlandske eiere av bedrifter i Norge slipper den konkurransevridende skatten.

En ny studie fra Handelshøyskolen BI og Nyanalyse, viser at norske bedriftseiere tar ut mer av bedriftens overskudd enn andre eiere. En nærliggende forklaring er at dette må til for at norske eiere skal kunne betale formuesskatt, også i år med lav og middelmådig inntjening. Dette harmonerer med funnene til Berzins, Bøhren og Stacescu (BI, 2020).  De undersøkte 55 000 små og mellomstore unoterte familiebedrifter og fant at eierne tok ut økt utbytte for å betale formueskatt, også når bedriften gikk med underskudd. Når tallene brytes ned på fylker, ser man også at privat norsk eierskap er viktigere for sysselsettingen og omsetningen i distriktene enn i sentrale strøk.

NHO er veldig opptatt av verdien av private arbeidsplasser. Mange små lokalsamfunn har utviklet seg med utgangspunkt i de private hjørnesteinsbedriftene med lokale eiere. Hva ville for eksempel Geiranger ha vært uten Hotel Union? Dette er en typisk hjørnesteinsbedrift med langsiktig, privat eierskap. Familiebedriften har gitt grunnlag for jobber og bosetting, som igjen har skapt behov for offentlige tilbud som skole, helse, og infrastruktur. De lokale, norske eierne ser på utviklingen av hotellet og attraktiviteten til lokalsamfunnet som to sider av samme sak. De engasjerer seg derfor i kultur, idrett og samfunnsviktige satsinger. I samspill med kommune, innbyggere og annen næring som vokser fram, bidrar slike virksomheter til å bygge gode lokalsamfunn.

Vi trenger 250 000 nye arbeidsplasser innen 2030. De fleste jobbene må skapes i det private næringsliv. Da kan vi ikke ha et skattesystem som favoriserer utenlandske eiere, som tapper bedriftene for kapital som kunne blitt brukt til å investere, utvikle nye produkter og skape enda flere arbeidsplasser.

Det overasker NHO Møre og Romsdal at Sunnmørsposten påstår at «Det er lite som tyder på at dagens formuesskatt er en alvorlig hemsko for utviklingen av det private eierskapet og det private næringslivet her i landet».

Vi har sett over tid at viktige bedrifter på Nordvestlandet blir solgt til utenlandske eiere. Vi ser at hjørnesteinsbedrifter som går med underskudd må tappe bedriftene for ytterligere kapital for å betale formuesskatten.

Bedriftsledere i maritime næringer, sjømat, reiseliv og annen industri i Møre og Romsdal er svært tydelige på at formueskatten hindrer utvikling av bedriften og utarmer bedriftens egenkapital, uavhengig av driftsresultat. I praksis er skatt på arbeidende kapital en bedriftsskatt, siden de fleste norske eiere må hente penger ut av selskapene for å klare å betale skatten. På denne måten svekkes bedriftenes konkurransekraft.

NHO mener at formuesskatten på arbeidende kapital i bedriftene er uheldig for distriktene, jobbene, bedriftene og lokalsamfunnet og derfor må avvikles.