Høringssvar - Ny gebyrforskrift for gebyrer etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkeloven
Vi takker for invitasjon til å gi innspill om ny gebyrforskrift i Bodø kommune.
1. Overordnet tilbakemelding
Bodø kommune har gjort et grundig arbeid som i det vesentlige ivaretar lovgivers intensjon om at gebyrenes nivå, skal stå i forhold til den ressursbruk kommunen har. Foreslåtte kostnadsindikatorer virker gjennomtenkte og vil i praksis gi et mer reelt bilde av påløpte kostander, og dermed også en riktig prising av tjenesten.
I det følgende gjennomgår vi noen overordnede innspill, samt noen konkrete tilbakemeldinger på enkelheter i forslaget.
2. Målsetting for gebyrpolitikken
Gebyrer er en betydelig rammebetingelse og konkurranseelement, med vesentlig lokalpolitisk handlingsrom, for å nå politiske målsettinger for samfunns- og arealpolitikken. Vi mener målet bør være at gebyrene representerer en så lav terske som mulig for å utløse prosjekter som realiserer politisk vedtatt målsettinger i kommunens planverk.
I praksis innebærer dette at kommunen bør kontinuerlig vurdere om den:
- utnytter potensialet for effektiv oppgaveløsing, herunder særlig digitalisering av plan- byggesak og oppmålingsforretning.
- I tilstrekkelig grad demper kostandene ved tjenestene, ved å tilføre midler fra andre driftsområder, slik at selvkostandelen og prisnivået er konkurransedyktig. Kommunens kostnadsprofil med hensyn til gebyrer må være konkurransedyktig, sammenlignet med andre kommuner.
3. Generelle føringer for innretting av gebyrregulativet
- Gebyrregulativet bør innrettes slik at det oppmuntrer til en effektiv saksbehandling i kommunen og hos tiltakshaver.
- Gebyrregulativet bør innrettes slik at det oppmuntrer til likebehandling av saker/tiltakshavere.
- Gebyrregulativet må ikke oppmuntre kommunen til uhensiktsmessig saksbehandling eller forslag, som øker gebyromfanget unødig i den enkelte sak.
- Dette kan gjelde tilfeller hvor kommunen krever flere arealkategorier i en plansak, slik at man overstiger fire nye arealkategorier og kan kreve høyere gebyr.
- Eller at kommunen har en urimelig lav terskel for å angi feil eller mangler i plansak/byggesak for å oppnå gebyr på feil og mangler.
- Gebyrregulativet bør sette rammer for gebyr som gjenspeiler sakens kompleksitet og kommunens saksomfang. I de tilfeller hvor det er kommunen selv som er årsak til økt kompleksitet eller saksomfang, for eksempel gjennom forslag og ønsker til bestemte arealkategorier, utredninger eller annet, bør ikke dette føre til et økt omfang av gebyrer for forslagsstiller.
4. Konkrete tilbakemeldinger
4.1. Kryss-subsidiering
Kommunene har en relativt stor frihet til å utforme gebyrene hensiktsmessig, og det er fra lovgiver åpnet for en viss adgang til kryss-subsidiering mellom enkeltsaker og sakstyper. I høringsbrevet bes det særlig om synspunkter tilknyttet subsidiering av mindre private tiltak.
- Primært
Selvkostprinsippet bør rendyrkes. Dersom det er ønskelig å redusere kostandsbyrden for tiltakshavere, bør dette løses gjennom å tilføre midler fra andre driftsområder, eller å søke å redusere kostnadsdriverne, jfr. pkt. 2 i dette brevet.
- Sekundært
Det er opplagt forståelig at det kan være ønskelig med en viss fleksibilitet, slik at mindre private tiltak ikke påføres det som kan oppleves som en urimelig kostnad. Utfordringen med å fravike selvkostprinsippet litt, er at det kan gir rom for vilkårlige utslag av skjønnsmessige vurderinger.
Dersom det er ønskelig å åpne for slik kryss-subsidiering, bør den ha en klar innramming med tydelige retningslinjer, bygget etter samme tilnærming med kostnadstyper og sakskategorier, som forskriften for øvrig. Det vil sikre likebehandling og en sunn forvaltningsmessig avgrensing av en slik ordning.
4.2. Kap. 3 - Byggesak
- Av saken fremgår det:
«For andre bygninger vil gebyret fastsettes som enhetsgebyr per kategori av bygningstyper. Kommunen kan lettere dokumentere gjennomsnittlig kostnad per tiltakstype når gebyrene er enhetsgebyrer og ikke er beregnet etter eksempelvis areal.»
- Vår tilbakemelding:
Vi støtter intensjonen, og ser at denne innretting kan gi en bedre og mer korrekt prising. En utilsiktet effekt å beregne for enheter og ikke areal, kan være at det kostnadsmessig favoriserer store og færre enheter. Det kan gi implikasjoner for valg i boligprosjekter. Vår vurdering er imidlertid at med et konkurransedyktig pristrykk i regulativet, vil ikke dette gi vesentlige utslag.
4.3. Kap. 5 - Oppmålingsforretning
Foreslåtte endringer fremstår rasjonelle, og gir en riktigere kostnadsprofil for mer kompliserte saker, men vi vil gjerne påpeke og gi innspill til to forhold:
- I høringsbrevet skrives det at det er antall grensepunkter på en tomt, og ikke tomtens areal, som blant annet skal avgjøre gebyret. Dette er ikke rett frem å finne konkret igjen i «forslag til gebyrregulativ, §5», annet enn for målt eller merket grensepunkt i marka.
- Det skrives videre at de fleste tomter har et grensepunkt i hvert hjørne. Samtidig har en del tomter, og da spesielt ved fradeling av tomter i utbyggingsområder, buer i overgangene mellom rette linjer. Vi har videre forstått det slik at kommunen ikke lengre godtar at det legges inn radier i fradelingssøknader, men at buer må løses ved at det legges inn en rekke punkter langs buen. Avhengig av hvor presist dette gjøres kan kravet til antall punkter i buen bli høyt. Vi mener derfor det bør settes et tak på hvor mange punkter som skal være gebyrbelagt i en bue, eksempelvis at en bue gebyrlegges med maksimalt 2 grensepunkter – et startpunkt og et sluttpunkt.
Brevet er utarbeidet og signert av:
- NHO Nordland, Regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen
- Bodøregionens Utviklingsselskap, Administrerende direktør Elnar Holmen
- Bodø Næringsforum, Direktør Merete Nordheim
