Felles kronikk skrevet av fylkesråd i Nordland fylkeskommune -Elin Dahlseng Eide, regionleder i LO -Rita Lekang og regionleder i NHO -Daniel Bjarmann-Simonsen.
Nordland står foran en eventyrlig grønn industrivekst som gir muligheter for vekst og nye muligheter for oss nordlendinger i tiden fremover. En av de største utfordringene fremover blir kompetanse: Vi må gi unge nordlendinger mer kompetanse, og rett kompetanse. Og det haster. Det er faktisk en forutsetning for at vi skal få tatt ut den veksten som vi vet kommer i Nordland, med grønn industri som vekstmotor.
Så hva gjør vi? På oppdrag fra NHO har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjort en helhetlig gjennomgang av dimensjoneringen av utdanningssystemet i Norge, og foreslått tiltak forbedringstiltak i tråd med næringslivets behov.
Må dra lasset sammen
Rapporten understreker hvor viktig samarbeidet mellom næringsliv og fylkeskommunen er. Vi tror dette samarbeidet vil være helt avgjørende faktor for å videreutvikle utdanningstilbudet i Nordland.
Nordland er mangfoldig, men det preges av distriktskommuner og nedgang i folketall. Da er vi avhengig av gode desentraliserte løsninger hvor de private næringsliv er åpne for å hjelpe til. Det er derfor behov for å legge til rette for at flere kan ta fagbrev, også i et mer utradisjonelt løp ute hos bedriftene, slik at vi både får motiverte arbeidere og bedriftene får tak i nødvendig kompetanse.
Samarbeid og tiltak i fellesskap
En av tiltakene for å få dette til, hvor Nordland skiller seg ut fra resten av landet, er at alle parter har signert og deltar i den regionale Samfunnskontrakten. I tillegg til dette har Nordland fylkeskommune, som første fylke i landet, laget en læreplassgaranti. Fylkeskommunen skal sikre at de som tar utdanning, også får ta fagbrevet, og partene i arbeidslivet har som ansvar å finne seriøse lærebedrifter som tar imot lærlingene. Dette er et viktig samarbeid for at fylkeskommunene få oversikt over de lokale og regionale behovene hos bedriftene for lærlinger og kompetanse generelt, slik som rapporten poengterer er viktig i tiden som kommer.
Fagskolene må styrkes
En annen av rapportens hovedkonklusjoner er at å styrke fagskolene. Det er verd å merke seg at fagskole er det utdanningsnivået hvor NHO-bedriftene manglet flest folk i 2020. Nordland fylkeskommune som skoleeier er seg dette ansvaret bevisst og er i gang med en stor satsing for å utvikle fagskolene i Nordland. Dette skjer i nært samarbeid med industri og næringsliv. Et eksempel er utviklingsprosjektet Batterifagskolen. Dette er splitter nytt tilbud som skal treffe den kraftforedlende industrien. Det vil være med på å sikre at næringslivsaktørene i fylket kan få tilgang på relevant fagkompetanse i Nordland, i tillegg til at batterifagskolen treffer midt i blinken i forhold til det grønne skiftet.
Nasjonalt fokus
Også rikspolitisk er det blitt lagt mer fokus på samarbeid mellom privat næringsliv og de offentlige for å skape og vedlikeholde de kritiske utdanningsløpene i landet vårt. Blant annet slås det fast i Hurdalsplattformen at det skal legges en opptrappingsplan på fagskoler, og til flere etterutdanningsløp på fagskolenivå. Det vil også gjøres endringer i anbudsprosesser hvor de blir et høyere lærling-krav for å vinne offentlige anbud, samt et større krav om seriøsitet blant lærebedrifter.
Regjeringa oppfordrer også til å ta i bruk flere alternative opplæringsarenaer, for eksempel produksjonsskoler, og utvide bruken av praksisbrevordninga til å gjelde alle skoler med yrkesfag. Og i 2021 ble det lagt frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning for å styrke tilbudene i distriktene.
Dette viser et klart signal både fra politisk hold og fra arbeidslivet at samarbeidet mellom fylkeskommunen og næringslivets parter er en viktig rolle for å få dette til. Nordland er på vei, men vi har ennå et stykke å gå. Vi kan love at vi skal gå denne veien sammen. Nordland står foran en industriell utvikling uten like, vi har simpelthen ikke råd til å tape kampen om ungdommen.
