NHO

Innhold

EØS - blir de neste 25 årene like gode?

Nyhet, NHO Rogaland

Publisert

EØS-avtalen fyller 25 år, år som har tjent oss godt. Avtalen har bidratt til jobber og stabilitet i norsk økonomi og politikk. Men blir de neste 25 årene like gode?

Avtalen er nå under press, og det er helt avgjørende at vi støtter opp under den. EØS-avtalen utgjør en trygg ramme for velstanden vår og legger grunnlaget for mange tusen arbeidsplasser.

Når nesten 80 prosent av vår eksport går til EU, har markedsadgangen vært helt vesentlig. Like regler gir like muligheter. Det er lett å ta dette for gitt, og flere gjør det ved å ta til orde for å si opp avtalen. Eller reforhandle den. La oss derfor minne oss selv om utgangspunktet.

Sjanse i globaliseringen

Europa i 1980 var preget av stagnasjon. Mens vi i dag er bekymret for konkurransen fra Kina, var det USA og Japan som den gang vekket europeerne. De skjønte at Europa måtte samle seg for å ha en sjanse i globaliseringen. På den tiden var det fremdeles fysiske grenser mellom landene med lange køer for grensekontroll. Det var forskjellige lover og regler i hvert land. Proteksjonismen var utbredt.

Slik proteksjonisme er som å pisse i buksa for å holde seg varm om vinteren. Det skjønte den franske sosialisten Jacques Delors. Som Kommisjonens president ble han den store reformatoren og i tett samarbeid med Thatcher utviklet han en plan for et reelt indre marked. Kanskje er det en skjebnens ironi at de britiske konservative i dag er i ferd med å forlate nettopp det indre marked, som de selv var med på å skape.

Bærebjelken

De fire frihetene er bærebjelken: Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Disse henger tett sammen. For å handle varer må man ha sømløse betalingssystemer på tvers av landegrensene. Tjenester følger ofte varene. Man måtte sørge for at folk kunne bo og jobbe der de ville og der det var jobber.

Det var ekstremt krevende å få landene til å gi opp sine egne fordeler og regler. Delors spilte på lag med datidens toppolitikere og laget en konkret liste over regler som måtte endres innen 1992. Det lyktes, ikke minst fordi EU innførte flertallsbeslutninger i rådet for saker som gjaldt det indre marked. Det betydde at noen få land ikke lenger kunne blokkere utviklingen.

Men det er også derfor det er så vanskelig å få unntak. Alle vil jo gjerne ha unntak for sine kjepphester. Hvis alle får unntak, smuldrer det indre marked opp. Det merker britene nå når de vil forlate EU men beholde alle fordelene. Det vil selvsagt Norge merke om vi skulle prøve å reforhandle avtalen.

Nasjonalt kompromiss

Da Norge og de andre EFTA-landene skjønte at et indre marked var i ferd med å bli realisert, ble det viktig å ikke bli stående på utsiden. Gro Harlem Brundtland og Jacques Delors klekket ut planen om en EØS-avtale som innebar deltagelse i det indre marked. Så falt Berlin-muren. De nøytrale landene kunne søke medlemskap i EU. For dem ble EØS dermed et springbrett på veien. For Norge ble avtalen et nasjonalt kompromiss. Nei-siden vant kampen mot medlemskap, og ja-siden kunne leve med avtalen.

Etter den kalde krigens slutt fikk EU en enda viktigere politisk rolle. EU bidro til at de tidligere kommuniststyrte sentraleuropeiske landene valgte demokrati og markedsøkonomi. EU stilte tydelige krav til økonomiske og politiske reformer for at landene skulle kunne bli medlemmer. Utfordringene var enorme, og EU har bidratt med milliarder av euro for å bygge opp landene og deres infrastruktur. EUs stabiliserende og fredsbevarende rolle kan ikke overvurderes, og EØS gjør Norge til en medspiller.

Mørke skyer

Men nå ser vi mørke skyer på horisonten. Hele det globale systemet er i spill. Vi har en Putin som annekterte Krim, en Trump som heier på brexit og starter handelskriger og et mektigere Kina. Det er EU som står tilbake som forsvarer av demokrati og markedsøkonomi på den globale arena. EØS handler om markedsadgang, men det handler om så mye mer. Det er vår plass i det vestlige systemet, det er vår sikkerhet og våre verdier. Vi er europeere, og vi må hegne om EØS-avtalen.

Kronikk i Stavanger Aftenblad 18.02.10