Hva nå, næringslivet?

-Hvordan vil du oppsummere 2021 og næringslivet i Rogaland?

-Koronaen tok innersvingen på oss et par ganger i 2021. Den siste svingen like før jul gjorde skikkelig vondt for restauranter, servering og arrangement. I november hadde vi gjenåpningsfester og snakket om mangel på folk og kompetanse, i desember måtte flere permittere og andre benytte seg av ulike kompensasjonsordninger. En vond sving.

Men forskjellene mellom de ulike bransjene har vært stor gjennom hele året. For mange bedrifter har 2021 vært et godt år. De har rekruttert, skapt verdier og jobber der folk bor.

Cognite og Autostore er lokale selskaper som i 2021 posisjonerte seg som to verdens 700 såkalte enhjørninger. En enhjørning (unicorn) er et raskt voksende privateide teknologiselskap, med minst 1 milliard dollar i markedsverdi, som tilsvarer 8,2 milliarder kroner. 

Det som overrasket meg mest i 2021 var imidlertid det enorme prishoppet på trelast. Flere årsaker har forårsaket prishoppet, men det interessante er å se hvor sterkt det merkes lokalt når endringer skjer globalt. Prisendringene har hatt enorm betydning for bransjene som trenger trevirke, men også for deg og meg når vi fikser noe i leiligheten eller huset.

Men det har jo skjedd mye fint i 2021. Lokale bedrifter har fått kontrakter på bygging av det nye sykehuset. Første spadestikk for Rogfast er tatt. Energiselskapene har satset betydelig på fornybart og lykkes internasjonalt. Lokale selskaper innen havvind, hydrogen, batterieceller og lading har vokst. Men det beste i året som gikk var at vi klarte å få det enorme vaksineprosjektet i gang. Mange vil ha fått tre doser i løpet av 2021. Og bak det hele ligger et mangeårig, internasjonalt forskningssamarbeid som gjorde det mulig å agere raskt da vi virkelig trengte det.  

-Korona har nå herjet i nesten to år. Hvordan ser du pandemiens utvikling i regionen? Tror du på et bedre 2022 med tanke på pandemien?

-Vi kommer  til å leve med raskere skifter og omveltninger også framover, uavhengig av pandemien. Store deler av næringslivet har måttet lære seg å leve med en stor grad av uforutsigbarhet. De hardest rammede bedriftene har utviklet en ekstrem omstillingsevne. Jeg håper dette blir en lærdom som også blir nyttig når verden og næringslivet blir mer normalt i 2022.

Næringslivet er grunnleggende optimistisk og skapende. Det så vi i høst. Det er ikke mer enn noen uker siden det største problemet var å skaffe nok og riktige folk. Men så plutselig begynte vi å snakke om konkurser og permitteringer igjen. Jeg tror vi skal raskt tilbake der vi var, bare litt sterkere og litt mer robuste. Og der har jeg sterk tro på at Rogaland ligger godt an.

Hva er dine spådommer for næringslivet her i 2022?

-Jeg gleder meg skikkelig til 2022. Men vi må få med de som akkurat nå er sterkest rammet av smittevernstiltakene – det er de som skaper livskvalitet der vi bor.

Så vil vi se et Rogaland i fortsatt sterk vekst. Et Rogaland som skaper både verdier og arbeidsplasser, og som tiltrekker og tar godt imot nye folk. Ja, for i 2022 trenger vi virkelig flere folk i Rogaland. Vi er ikke nok hjerner og hender til å ta hys på de store prosjektene uten flere folk.

Det grønne skiftet som pågår for fullt preges av EUs vekststrategi Green Deal. Målet er å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050 – og Norge er med. EU utgjør tre fjerdedeler av norsk eksport og import og er det viktigste markedet for norske bedrifter.

-Hva ser du for deg blir de største utfordringene og mest positive begivenhetene i Rogaland i 2022?

-Vi starter året med en strømpris som tar bort det vanlige konkurransefortrinnet bedrifter i Norge har, nemlig lav strømpris. Det er en utfordring som må håndteres politisk og det er kompliserte saker. Men bedriftene trenger forutsigbarhet også når det gjelder strømpris.

 En annen utfordring vi vil jobbe mye med er kompetansemangel. Vi trenger flere folk og mer fleksible utdanningsløp som gjør at folk i jobb kan etter- og videreutdanne seg. Om ikke vi har riktig kompetanse kan det hindre både forretningsmuligheter, jobb- og verdiskaping.

 En tredje utfordring er å få EUs handlingsplan for bærekraftig finans under huden. Grunnmuren i denne er EUs taksonomi. Taksonomi er et system som klassifiserer informasjon og definerer hva en bærekraftig investering er aktivitet er. Dette systemet må bedriftene i Rogaland jobbe i. Det er spennende, men også krevende.

En fjerde utfordring er usikkerheten knyttet til innleie av personell. Bedriftene trenger å kunne tilpasse oppbemanning i sesonger i matproduksjon og sommerturisme, julearrangementer og større industri- og byggeprosjekter. Bedriftene vet at hovedregelen er fast ansettelse, men at fleksibilitet knyttet til midlertidig ansettelse også berger arbeidsplasser lokalt over tid.

I 2022 tror jeg Rogaland kommer tilbake til normale tall for lav arbeidsledighet og høy grad av inkludering i arbeidslivet. Jeg tror også vi vil se store kontrakter i energibransjen innen fornybar. Særlig håper jeg at havvind-prosjekter lander helt lokalt. Jeg tror vi går rakrygget ut av 2022, stolte av at det vi kan, kan brukes til stadig nye oppgaver.