NHO

Innhold

Året vi ikke var sammen

Nyhet, NHO Rogaland

Publisert

Om morgenen var jeg på åpningen av «verdens mest lønnsomme oljefelt», Johan Sverdrup. På veien hjem så jeg parkeringsanlegget på flyplassen i fyr og flamme. 7.januar illustrerer det som møtte oss i koronaåret 2021.

Tone Grindland, regiondirektør, NHO Rogaland

Jeg kommer aldri til å glemme torsdag 12.mars klokken 14.00. Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie stengte Norge. Telefonen ringte ustanselig. Medlemmer måtte stenge butikken på to timers varsel. Andre måtte permittere alle ansatte på dagen. Alle måtte vi omstille oss i løpet av noen minutter, både praktisk, mentalt, faglig - og på hjemmebane.

Hjemme hos meg var det store kontraster. Eldstemann var på klassetur i et rødt land i Sør-Europa. Yngstemann var heldigvis i samme by som oss, men mer utsatt enn resten av oss ettersom han har Downs syndrom. Med «mine og dine» på hjemmebane, to voksne og totalt fem barn, ble vi over natten til et sammenslått skole og arbeidsverksted. 

Vi søkte fellesskap 

På jobb var det satt såkalt «krisestab». Alle andre planer ble lagt bort og vi jobbet utelukkende med den nye ukjente situasjonen. Jeg tror mange, både medlemsbedrifter, politikere og folk flest, har fått øynene opp for kraften som ligger i NHO i løpet av dette året. Verdien av å stå sammen i arbeidslivet, i trepartssamarbeidet, om de store avgjørende løsningene for landet. Dette har særlig handlet om smitteverntiltak og påfølgende kompensasjonsordninger. Da situasjonen krevde det, stod partene i arbeidslivet side om side. Både NHO og LO har økt medlemsoppslutningen. Arbeidsgivere og arbeidstakere søkte det seriøse fellesskapet da krisen rammet. Tilliten er styrket i det norske samfunnet.

Mange dystre tall

Stemningen på NHO-kontoret i 2020 kan best oppsummeres gjennom de månedlige medlemsundersøkelsene. Sjokk og krisestemning i mars og april, forsiktig optimisme i mai og juni, opptur for mange i juli, august, september – og så bom kræsj igjen fra oktober. Medlemsundersøkelsene har til enhver tid fortalt oss om hvor mange som planlegger oppsigelser, mangler penger til å betale regninger og som reelt frykter konkurs. Aldri har tallene vært så vonde å lese som i høst.

 For NHO skulle 2020 egentlig handle mest om lanseringen av «Veikartet for framtidens næringsliv». Rapporten er et gigantisk og langsiktig arbeid sammen med medlemmene, og en slags oppskrift på hvordan vi kan skape 250.000 nye private arbeidsplasser fram mot 2030. Det må vi faktisk, dersom Norge fortsatt skal være økonomisk bærekraftig for neste generasjon.

Kraften i konkurranse

NHO mener privat sektor må vokse for å få dette til. Det er den som er utsatt for konkurranse, noe som er skjerpende og utviklende.  Konkurranse driver fram nye løsninger, ny teknologi og nye markedsmuligheter.

Se bare på den verdensomspennende konkurransen, kappløpet, om å finne løsningen som hele verden trenger – vaksine mot korona-viruset. Og hva har skjedd?

Jo, konkurransen har drevet fram en løsning og et nytt produkt i en fart verden aldri har sett maken til. Vaksine-farten gjør at vi ser lyset i tunnelen. Snart kan vi klemme hverandre, danse med hverandre, besøke hverandre og handle med hverandre.

Jeg tror denne konkurransekraften vil gi oss arbeidsplassene og skatteinntektene vi trenger for det neste tiåret. De vil bli skapt der det norske næringslivet tåler konkurranse. Kanskje er det havvind, kanskje er det datalagring, eller kanskje er det hydrogen? Uansett vil det være grønt og bærekraftig. Fordi det er de grønne bedriftene som framover tåler konkurranse.

Etter korona

I huset hjemme hos meg, er det både forsker-spirer og noen som kommer til å trenge noen ekstra dytt i motbakker i årene som kommer. Det norske arbeidslivet skal fortsatt ha plass til alle. Da må den norske velferdsstaten fortsatt være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. 

Året som kommer, skal legge grunnlaget for dette. Det blir forhåpentlig året «etter korona», selv om konsekvensene vil følge oss i lang tid. 2021 er også et valgår. Det er et avgjørende år, både for det grønne skiftet og for jobbskapingen.

Det blir travelt, men vi gleder oss. Jeg håper vi kan være sammen, på ekte. Det trenger vi, og det fortjener vi. Godt jul og godt nytt år!