Foto:

Flere distrikt i fylket sliter med nettet

Nyhet, NHO Rogaland

Publisert

Foto:

Flere distriktskommuner i fylket har store digitale utfordringer. Andelen med god dekning varierer fra 51 prosent til 98 prosent i Rogaland.

– Samfunnet vårt er helt avhengig av god internettforbindelse, enten om det er for innbyggere som trenger tilgang til digitale tjenester, eller bedrifter og offentlige myndigheter som skal digitalisere og innovere, sier Grindland.

-I dag er tilgang til høyhastighetsbredbånd i og rundt de store byene stort sett god, men i altfor mange kommuner og da særlig i distriktene står det dårligere til. Vi trenger å bli et gigabit-samfunn, sier Grindland.

Et gigabit-samfunn vil si et samfunn hvor minimum 95 prosent av husholdningene, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 gigabit per sekund.

Sjekk forskjellene

Raskere bredbånd betyr bedre tilgang på digitale tjenester for både bedrifter og husholdninger. Det gir store nytteverdier for den enkelte og for bedriftene. 

-Rogaland er vi nesten der vi skal være i byene og tettbygde strøk som Stavanger (98), Sola (95), Haugesund (94) og Randaberg (98). I likhet med i resten av landet er det utfordrende for mange i distriktene, sier Grindland, og viser til eksempler som Hå (69), Bjerkreim (67), Kvitsøy (69). Bokn (68), Hjelmeland (63), Vindafjord (51), Sauda (63) som alle er under 70 prosent.

– Med dagens investeringstakt nås ambisjonene med gigabitsamfunnet først i 2035. Det går altfor treigt. Særlig når vi vet at en større satsing raskt vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Regjeringen bør ha som ambisjon om at Norge blir et gigabitsamfunn allerede i 2025, sier Grindland.

NHO ber om bredbånd-milliard

På oppdrag fra Abelia, Nelfo, KS og NHO har Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) sett på hva en raskere utbygging vil kunne bety. Ifølge deres beregninger vil en framskynding av gigabit-samfunnet til 2025 gi en mervekst i verdiskaping i fastlandsøkonomien på 75 milliarder kroner.  

SØAs anslag indikerer at det vil være nødvendig å investere totalt 11,6 milliarder kroner i bredbåndsnettet for å oppnå ambisjonene med gigabitsamfunnet i 2025. Det offentlige støttebehovet vil da være på 4,7 milliarder kroner.  

– Vi ber staten øke tilskuddsordningen for bredbånd til 1 milliard kroner per år frem til 2025. Markedet vil fortsatt løse det aller meste av utbyggingen av gigabit-bredbånd, men den statlige bredbåndsstøtten er nødvendig for å bygge ut områder som ikke klarer det på rene kommersielle vilkår. En slik støtte sikrer at hele landet får tilgang til raskt bredbånd, sier Grindland

Distriktene taper

Dårlig bredbånd i distriktene gjør det mindre attraktivt for bedrifter og folk å etablere seg der, og gir større risiko for fraflytting. De som blir værende får heller ikke ta del i den samme digitale utviklingen som byene. 

– Norge er et langstraktland med et spredt bo- og arbeidsmarked, skal vi ha attraktive distrikt må vi også sikre god nok bredbåndsinfrastruktur i hele landet. Statlig støtte vil være særlig viktig for å bygge ut bredbånd i en del distrikter hvor det ikke er kommersielt lønnsomt, sier Grindland.