Havbrukskommunene trekker opp

Publisert

Lakseoppdrett

Havbrukskommunene gjør det godt i årets Kommune-NM.

NHOs Kommune-NM 2018 viser stor framgang for flere av de trønderske kommunene. Det er spesielt havbrukskommunene som trekker snittet for fylket opp. – Det er verdt å merke seg hvilken vekstkraft som ligger i havbruksnæringen, sier regiondirektør i NHO Trøndelag, Tord Lien.

Denne uken ble NHOs Kommune-NM for 2018 offentliggjort. Årets kåring viser stor framgang for flere trønderske kommuner.
Trøndelag har i år fire kommuner blant topp femti - Trondheim på plass nummer 5, Frøya på plass nummer 22, og deretter Vikna og Stjørdal. På fylkeslisten er Trøndelag nummer 4 av 11 fylker i alt. Trøndelag er nummer 1 i kategorien kompetanse, og nummer 2 på arbeidsmarkedet.
- Det er gledelig å se at mange kommuner i Trøndelag gjør det godt også i årets rangering, sier regiondirektør i NHO Trøndelag, Tord Lien.

Sammenheng mellom størrelse og plassering

En tydelig trend i årets Kommune-NM er at havbrukskommunene skiller seg positivt ut. For eksempel går Flatanger kommune frem hele 107 plasser i årets kåring.
- Det er verdt å merke seg hvilken vekstkraft som ligger i havbruksnæringen og hva den betyr for vekst og utvikling i flere trønderske kommuner, sier Lien.

I tillegg til havbrukskommunenes dominans er det også en tydelig sammenheng mellom størrelse og plassering på listen.
- Det er en sterk sammenheng mellom befolkningsantallet og kommunens plassering i Kommune-NM, sier Lien.
- Alle landets fem største kommuner er blant de 20 høyest rangerte kommunene. Kommuner omkringliggende de største byene tenderer til å rangere høyt, dette gjelder også for de trønderske kommunene. Dette bekrefter igjen hvor viktig det er å utvikle store og slagkraftige bo- og arbeidsmarkedsregioner der næringslivet vil satse.

Les mer om Kommune-NM

 

Trondheim (plass nummer 5) kommer godt ut i alle fem kategoriene i årets kåring, men markerer seg mest innenfor demografi, kompetanse og kommuneøkonomi - med ung arbeidsstyrke, netto innflytting de siste fem årene og en høyt utdannet arbeidsstokk. I år som i fjor er Trondheim foran både Bergen og Stavanger.

Havbrukskommunene i Trøndelag er med på å trekke resultatene for fylket opp i årets Kommune-NM. Frøya kommune er nå helt oppe på 22. plass. Kommunen skårer spesielt godt på indikatorene inntektsnivå, demografi og kommuneøkonomi. Vikna (plass nummer 46) har i likhet med Frøya hatt fremgang de siste årene. Kommunene skårer høyt både på næringslivsvariasjon, sysselsettingsandel og sysselsatte med fagprøve. Det er også gledelig å se at Flatanger kommune går frem hele 107 plasser i årets Kommune-NM fra 310. plass til plass nummer 203

Figur1: Kommuner i Trøndelag med størst framgang fra siste år i forhold til plassering:

Kommune

Plassering 2017

Endring fra 2016

Flatanger

203

+ 107

Bjugn

218

+ 63

Namsskogan

326

+ 59

Melhus

136

+ 39

Åfjord

153

+ 35

 

Flyplasskommunen Stjørdal er på 48. plass (ned 6 plasser). Kommunen trekkes opp av høy skår på næringsliv, demografi og kompetanse. Det er faktisk bare Oslo som har høyere grad av næringslivsvariasjon enn Stjørdal i årets kåring.
Bykommunene Steinkjer og Levanger er begge innenfor topp 100 høyest rangerte kommuner i årets Kommune-NM på plass 95. og 98. Steinkjer gjør det godt innenfor næringsliv og kompetanse, men høy grad av næringsvariasjon. Levanger skårer også høyt innenfor kompetanse.

Figur 2: Topp 10 – kommuner i Trøndelag i Kommune-NM 2018

Trøndelag

Kommune

Plassering nasjonalt

1

Trondheim

5

2

Frøya

22

3

Vikna

46

4

Stjørdal

48

5

Røros

62

6

Oppdal

92

7

Steinkjer

95

8

Levanger

98

9

Hitra

102

10

Ørland

129

 

Røros er helt oppe på plass 62 i årets Kommune-NM. Kommunen har hatt jevn framgang siden 2012, noe som mest skyldes nedgang i andel uføre, økt befolkningsvekst og andel unge. Røros har også hatt framgang på kompetanseindikatoren.
Oppdal er i årets kåring på plass nummer 92, og har hatt forbedring på flere av indikatorene de siste årene. Sysselsettingsandelen har økt, andelen unge i arbeidsstyrken har økt, men det er særlig innenfor næringsliv at kommunen har gått opp flere plasser.

 

Bakgrunn:
Kommune-NM publiseres for syvende gang i år. Materialet er utarbeidet av Menon Economics på vegne av NHO, og denne oppsummeringen baserer seg på Menons rapport.  Alle indikatorene som inngår i Kommune-NM er hentet fra offentlig tilgjengelig statistikk.

Kommune-NM måler alle de 422 kommunene på områder som kompetanse, arbeidsmarked, næringsliv og kommuneøkonomi – og forteller bedriftene hvor de skal satse på nye arbeidsplasser. Analysen ser også på fylkene, med utgangspunkt i den strukturen som blir gjeldende fra 2020. 
Årets indikatorsett dekker fem temaområder; næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Innenfor hvert av temaområdene er det spesifisert tre til fem enkeltindikatorer som gir et bilde av utviklingstrekk over tid og sammenligningsgrunnlag på tvers av kommuner.