Kvalitetsleder Åshild Therese Moen og daglig leder Bjørnar Buserud i Grønne Folks produksjonslokaler på Frosta.
Fra det gamle meierilokalet på Frosta bekjemper Grønne Folk matsvinn med smakfulle, kortreise burgere og gryter av grønnsaker som ellers hadde gått i søpla. Over 5 tonn grønnsaksretter i knæsjfarget emballasje treffer butikkhyllene hver uke, og med over 500 prosent vekst de siste tre årene er det tydelig at grønnsakene smaker.
Daglig leder Bjørnar Buserud møter oss i «grønnsakseldoradoet» Frosta. Han har vært med siden starten av gründereventyret som i dag er Grønne Folk. Inspirasjonen til etableringen av bedriften kom fra en frosting selv, Ragnhild Viken fra gården Viken Østre.
- Ragnhild satt ved kjøkkenvinduet og så lastebil på lastebil passere med helt spiselige grønnsaker på vei til å bli dyrefor eller destruert. Hun var av lei normer og regler som bidrar til at det kastes så enorme mengder mat. Dette måtte vi gjøre noe med, forteller Bjørnar.
Svaret ble ganske raskt det som i dag er Grønne Folk. Selskapet bak er Bavi Foods, hvor Bjørnar er daglig leder, og eies av BAMA Invest og Viken Holding. Bjørnar har pitchen klar når han bes forklare hvem merkevaren Grønne Folk er.
- Grønne Folk er gartneren og kokken, som sammen vil redusere matsvinn og bruke opp de grønnsakene som blir sortert ut på grunn av fasong og størrelse, ikke på grunn av kvalitet, konstaterer han.
Produktene til Grønne Folk skal gjøre det enklere for forbrukeren å ta sunnere valg i en travel hverdag. Det som i 2016 startet med et prøvesalg av hummus og gryter i åtte REMA 1000-butikker i seks uker, har nå blitt til et større sortiment av flere varmende gryter, burgere og hummus og pesto av lokale grønnsaker og belgfrukter.
Selv om rettene skal være grønnsaksbaserte og sunne, skal de absolutt ikke være smakløse.
- Å gjøre det enklere for folk å spise sunt har stått i strategien vår siden 2016. Vi lager mat helt uten tilsetningsstoffer med fokus på grønnsaker – og som selvfølgelig smaker godt. Smak er utrolig viktig for oss, understreker Bjørnar.
Bjørnar kom inn i selskapet gjennom bekjentskaper. Ragnhild tok kontakt med en felles bekjent for å høre om noen fra Bjørnars Trondheimsbaserte selskap Hegstad & Blakstad kunne lage noen oppskrifter.
- Svaret vårt ble at hvis hun ville gjøre noe mer med det så ville vi være med. Så da var vi raskt i gang, og etablerte det som den gang var Hegstad, Viken og Blakstad.
Med stort tro på konseptet investerte gründerne ett par millioner for å gå «all in» de åtte ukene med prøveproduksjon de fikk godkjent for REMA 1000 i Trondheim. Innovasjon Norge var med helt fra starten og var avgjørde for å realisere oppstarten. Som gründere flest tok de en sjanse, men den var raskt verdt risikoen for denne gjengen.
- Det var kjempehøy risiko. Det er jo det grundere er bygd for, men med høy risiko må du også levere. Vi hadde sagt at vi skulle levere 450 beger hver uke, og første uke leverte vi oppunder 4000 beger. Så da jobba vi døgnet rundt, fordi dette var vi jo ikke satt opp til, sier Bjørnar, og fortsetter.
- Den gang hadde vi to gryter og tre typer hummus. Ragnhild hadde vært på ferie i USA og så at hummus var enormt stort og på vei opp. Vi begynte også å se samme trend fra England. Forretningsideen var, og er fortsatt å produsere enkel, rask og næringsrik ferdigmat av utsorterte grønnsaker, uten tilsetningsstoffer. Men vi innså at det ville være vanskelig å få innpass i dagligvaremarkedet med et ferdigmatprodukt, særlig med et nytt varemerke og med kun grønnsaker. Hummus var ikke å finne i dagligvare i 2016, og hun hadde derfor tro på at dette var en bra vei inn i markedet. Gleden var stor da vi fikk et prøvesalg på både hummus og grønnsaksgryter.
Prøvesalget ble en suksess, og siden har Grønne Folk bygd sten for sten med produkter, hvor alle unntatt ett fortsatt er i markedet. I dag er selskapet en nasjonal distributør til REMA 1000, og leverer samtidig til storkjøkken gjennom BAMA.
På spørsmål om hvorfor de har lykkes så godt så raskt, er ikke Bjørnar beskjeden.
- Det som skiller oss fra de andre i markedet er at vi har så stor andel grønnsaker i våre produkter. Vi er også enormt opptatte av smak, og vi bruker ikke tilsetningsstoffer. Vi er helt nådeløse på dette. Ingenting som kan ligne på en E finnes i ingrediensene våre. Det er ikke nødvendigvis så ille å bruke de, men vi mener at vi ikke trenger det. Og så har vi skrevet det på utsiden av pakken. Fordi da må du forholde deg til det, poengterer han.
Tilgangen på råvarer og samarbeid med bønder og gartneri på Frosta har også vært helt avgjørende for suksessen.
Fersk og ferdig skrellet sellerirot før den blir til en smakfull selleriburger.
- Vi er på fornavn med bøndene vi kjøper grønnsaker fra, og de har vært med oss siden starten. Det er det som gjør at vi skiller oss ut og kan levere kvalitetsprodukter. Det hjelper ikke hvor flink jeg er til å lage mat her inne hvis ikke det de gjør på åkeren og høster der ute er bra. Det er de som gjør jobben egentlig, konstaterer han.
Med sine lokale råvareprodusenter og et eget skrelleri 50 meter ned i veien kan prosessen fra råvareproduksjon til ferdig produkt kalles både bærekraftig og kortreist. Selv om Bjørnar mener ordet bærekraft er litt slitt, går han med på at produktene deres er nettopp bærekraftige.
- Vi tenker at å redusere matsvinner det mest bærekraftige tiltaket vi kan gjøre. Det gjør at vi bruker mer av det vi dyrker, og dermed tar vare på mer av energien vi legger i jorda. I tillegg bruker vi mange lagringsvennlige grønnsaker slik at vi har muligheten til å bruke lokale grønnsaker hele året, presiserer Bjørnar.
Men for Grønne Folk er det ikke kun produktene som er bærekraftige. Bærekraftstanken har helt tydelig befestet seg i alle ledd i bedriften.
- Vi har nå gjort en stor investering for å bytte til mer bærekraftig emballasje, hvor vi går over til resirkulert plast, og samtidig forsøker å finne mer bærekraftig papp. I tillegg har vi høyere fyllingsgrad enn nesten alle på markedet, med rundt 90 prosent produkt i skåla, sier han.
Bjørnar innrømmer at de i løpet av en arbeidsdag nok gjør en del tiltak uten å snakke om de også.
- Vi liker å fylle opp pallene, å fylle kassene totalt, og å ikke frakte luft. I tillegg har vi ikke lager, men kun ordreproduksjon. All overproduksjon fryses og går ut til matsentralen, forteller han.
Overproduksjon er det likevel ikke mye av. Hver uke sendes fem til åtte tonn med grønnsaksretter ut fra Frosta. Bjørnar har stålkontroll når han forteller hvem som kjøper disse produktene.
- Det er unge, studenter, småbarnsforeldre, og særlig mødre – unge og bevisste personer som ønsker å ta gode valg for seg selv og miljøet. Vi er fremdeles et lite byfenomen, påpeker han.
Han mener de unge er en svært lojal kundegruppe, som tørr å stille krav til produktene de kjøper.
Selleriburger er en av flere grønnsaksburgere Grønne Folk selger i butikk. De skal både smake og kjennes ut som grønnsaker.
- Den yngre generasjonen er vår største målgruppe, og de er lojale og veldig bevisste på hva som er i de pakningene. Det at vi ikke bruker tilsetningsstoffer nå gjør jo at vi aldri noensinne vil kunne begynne å bruke dem heller – fordi alle er vant til at våre produkter er uten. Det er et konkurransefortrinn, mener Bjørnar bestemt.
Grønne Folk svært optimistiske til at endringer i holdninger og kjøpemønster i samfunnet generelt som gjør at de vil fortsette å vokse, også inn i nye forbrukergrupper. Holdningsendringer til grønnsaksbasert mat har de allerede fått oppleve siden oppstarten.
- På matfestival i 2016 måtte vi stå å forklare hva en grønnsaksbasert rett var, hvor av 70-80 prosent av de som kom innom oss spurte «men er det ikke kjøtt i denne?». Nå hører vi ofte «ja, det vet vi hva er, det har vi hørt om». Vi har en helt annen tilnærming til kunden enn det vi hadde da vi begynte. Endringen i samfunnet har vært enorm, sier Bjørnar.
Endringene i samfunnet og kjøpemønsteret til forbrukerne mener han likevel ikke har økt konkurransen for mye for grønnsaksbedriften.
- Det er ikke mange produsenter som har grønnsaksbaserte produkter slik som oss, men vi kjenner at suget i markedet er større etter våre produkter og lignende produkter. Det har blitt slik at nå må alle ha noe vegetar i basissortimentet –uansett hvor stor bedriften er.
Suget i markedet etter mer bærekraftig og grønnsaksbasert mat har skapt rask vekst for Grønne Folk. Bedriften hadde 100 prosent vekst i 2019 og 2020, og oppnådde en omsetningsvekst på 8 prosent i fjor. I år ligger de foreløpig på 17 prosent. Alt overskudd reinvesteres for framtidig vekst. Med slik vekst begynner plassen i dagens lokaler å krympe.
- Akkurat nå er hele lokalet stappfullt, og likevel skal vi inn med en ny maskin i neste uke. Vi har hele tiden gått for automasjon av prosesser som ikke blir bedre av at vi gjør det selv. Vi tålte derfor veldig mye vekst uten flere ansatte, forteller Bjørnar.
Hos Grønne Folk pakker og emballerer de delvis for hånd. Bjørnar innrømmer at det kan være en litt kjedelig jobb, men blant de viktigste. – Personen som legger burgeren i begeret sjekker jo form, at den er stekt på begge sider, at den har riktig farge, og at den ikke knekker sammen, forteller han.
Mer plass i produksjonen vil gi større rom for å drive mer produktutvikling og øke volum, sier Bjørnar. Grønne Folk har store ambisjoner for videre vekst på Frosta, og planlegger for å bygge nye lokaler på sikt.
- Visjonen vår er å femdoble topplinjen de neste årene. Strategien er ikke landet enda, men nå jobber vi med hvordan vi skal nå målet vårt. Og har noen ulike måter vi kan komme dit på, forteller han, og fortsetter.
- Vi skal også øke innovasjonstakten og jobber for å lansere flere produkter framover. De siste par årene har vi hatt enorm vekst ved å øke distribusjonen, men nå skal lansere flere nyheter fra høsten av, sier Bjørnar.
Når Grønne Folk på sikt flytter inn i nye produksjonslokaler tar de med seg en motivert gjeng ansatte. Fra å kun være Bjørnar i heltidsstilling og to personer på timer i 2016, har de i 2022 blitt til ti faste ansatte i tillegg til gründerne. Selv om antallet ansatte har vokst, bærer bedriften fortsatt preg av å være en gründerbedrift – alle bidrar, og gjør litt av alt inne i produksjonslokalet.
- Det som er greia i en liten bedrift er at jeg er daglig leder, produktutvikler og jobber i produksjonen – så jeg har mange hatter. En annen ansatt som i hovedsak kjører maskiner, han står akkurat nå og lager burgere. Før han går hjem i dag skal han bytte en del på en maskin. Det er ingen som har EN ting man gjør hele dagen hver dag, presiserer Bjørnar.
Som en rakt voksende gründerbedrift har de også blitt svært gode på endring. Det må de være, mener Bjørnar.
- Vi er flinke på å snu oss rundt, vi har korte beslutningsprosesser når vi skal gjøre endringer, og folk er kjappe til å gjøre endringer. Vi tåler endring veldig godt. Og så har vi en gjeng som tør å stå på når vi har mye å gjøre i perioder. Det er en enkel gjeng å spørre, forteller Bjørnar.
Hos Grønne Folk jobber de hardt og holder helgene hellig. Likevel begynner de å se et behov for å gjøre endringer i arbeidsdagen i møte med økt etterspørsel i markedet.
- Vi ser at det er behov for å utvide dagen, slik at vi har skjeve oppstarter og produksjonstiden blir lengre hver dag. Det trengs at vi er på plass, sier han.
Hos Grønne Folk praktiserer de stor grad av ansattinvolvering. Slik må det bli i en gründerbedrift hvor produktene er alles baby.
- De ansatte er veldig involverte, både i strategiarbeid og produktutvikling. Det ønsker vi også. De får ofte med seg mat hjem til samboere og kjærester. Vi kan fort bli litt subjektive, så da får vi gjerne høre det hvis produktene ikke holder, avslutter Bjørnar.
Åshild og Bjørnar jobber tett sammen både med produktutvikling og i produksjonen. Hos Grønne Folk er ingen dager helt like, og de fleste har flere hatter enn én på.