I dag har regjeringen lagt frem et godt budsjett for langsiktig jobbskaping og klimaomstilling, men dette budsjettet er ikke en endelig fasit for 2021.
Vi står midt i den verste økonomiske krisen på flere tiår. Vi må sikre at folk kommer tilbake igjen i jobb og at de har jobber i fremtiden. Med den historiske satsingen på karbonfangst- og lagring, kuttet i skatt på arbeidende kapital og forsknings- og kompetanseløft, kan bedriftene bidra til jobbskaping og klimaomstilling.
Koronakrisen vil ikke være over ved nyttår. Det er fortsatt store utfordringer i reiseliv, luftfart og flere andre næringer, og noen ordrebaserte næringer har det verste foran seg. Derfor må regjering og Storting fortløpende vurdere ytterlige tiltak slik vi har sett i 2020. Vi må blant annet få på plass tiltak for disse ordrebaserte næringene og vi må gjøre mer for å hindre handelslekkasje til Sverige.
Digitalisering og kompetanseløft.
Både penger til campus, ocean space center og digitaliseringspakke er gode nyheter for trøndersk næringsliv - vi er jo et fylke der kombinasjonen av kunnskap og naturressurser er det som gir konkurransekraft. Budsjettet har en samlet kompetanseprofil som vil bidra til styrket konkurransekraft, og til et helt nødvendig løft og prioritering av fagkompetanse.
Ocean Space Center og Campus
Ocean Space Centre fikk 55 mill kr i oppstartsmidler i 2020. For 2021 foreslår regjeringen å bevilge 40 millioner kroner til prosjektering. Fornyelsen av de marintekniske laboratoriene ved NTNU er en nasjonal kunnskapsinvestering. Målet er å sikre norsk verdiskaping gjennom konkurransedyktige havnæringer. Laboratoriene skal være kjernen i et verdensledende utdannings- og kunnskapsmiljø og bidra til å gjøre havnæringene mer produktive gjennom teknologiutvikling og spredning av kunnskap.
Campus NTNU er planlagt til en ramme på 11,6 mrd kr. For 2021 har regjeringen foreslått en tildeling på 159,7 mill kr for videre prosjektering.
Regjeringen lanserer samtidig en storstilt satsing på europeisk forskningssamarbeid og utdanning gjennom deltakelse i Horisont Europa og Eramus+. Dette er viktig for Trøndelag, og bidrar til å styrke innovasjonskraft og konkurransekraft for trønderske bedrifter som nyter godt av både kunnskapen og samarbeidet som kommer ut av slike europeiske satsinger. EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, starter opp 1. januar 2021, og vi vil oppfordre trønderske bedrifter til å koble seg tett på prosjekter her.
Digital Europe Programme
Regjeringen lanserte også en ny digitaliseringssatsing i dag, med deltakelse i Digital Europe Programme (DEP) er en viktig del av denne satsinga. Dette er et program som skal bidra til implementering av digitale verktøy i spesielt offentlig sektor og små og mellomstore bedrifter (SMB), og sånn sett en kjempemulighet for trøndersk næringsliv.
Romprogrammet
Det er også en god nyhet at regjeringen foreslår å videreføre Norges deltakelse i EUs romprogram, et program som allerede har vist seg samfunnsøkonomisk lønnsomt, og som bidrar til å åpne mange muligheter for norske bedrifter.
Bredbånd
Nede på bakken trengs derimot solid utbygging av bredbånd - en jobb som er godt i gang i Trøndelag. Regjeringa foreslår 264,1 millioner kroner til utbygging avbredbånd. Dette vil trolig kunne gi nytt bredbånd til over 15 000 husstander i distriktsområder uten kommersielt grunnlag for utbygging, og midlene skal fordeles på fylkene. NHO Trøndelag mener Trøndelag Fylkeskommune gjør et godt arbeid for å få igangsatt prosjekter i samarbeid mellom ulike aktører. VI vil fortsette å jobbe for at trønderske bedrifter skal ha tilgang til god flyt og full fart på nett.
Flere i arbeid
Glad for at det kommer 825 millioner kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak som skal hjelpe personer utenfor arbeidslivet ut i jobb. Blant annet styrkes arbeidstrening med mentor, tilbud om sommerjobb og tilrettelegging for uføre. Dette er et svært viktig område, når vi ser tall fra NAV i Trøndelag, som forteller om et stort utenforskap. Våre medlemsbedrifter skaper tilhørighet til en arbeidsplass for mange, og folk er den viktigste verdien i bedriftene våre. Å jobbe enda hardere for tilhørighet for flere er en vinn-vinn-sak.
Regjeringen ønsker at flere skal fullføre videregående skole og foreslår ekstra bevilgninger. Særlig yrkesfag settes det inn flere tiltak og midler. Regjeringen vil øke tilskuddet til bedriftene med 4250 kroner pr. lærekontrakt for å gi flere bedrifter et insentiv til å ta inn lærlinger.
Byggenæring
Bygg- og anleggsnæringen er en svært sammensatt næring som rammes veldig ulikt av corona-krisen. De fleste bedriftene i næringen har så langt, takket være gode ordrereserver og effektive smitteverntiltak, klart å holde aktiviteten i gang. Nå er ordrereserven langt på vei brukt opp for mange, og de neste 18-24 månedene vil bli svært tøffe for store deler av bygg- og anleggsnæringen. Næringen er opptatt av at de tiltakene som skal iverksettes virkelig gir viktig og effektiv stimulans til de deler av næringen som faktisk rammes.
Byggenæringen trenger flere målrettede tiltak som gir nye bygge- og anleggsprosjekter ut i markedet. Dette budsjettet har ikke i tilstrekkelig grad slike tiltak som kan fungere som motkonjunkturtiltak, og sikre at alle de gryteklare prosjektene som er identifisert i kommuner og fylkeskommuner. Byggenæringen trenger sårt at disse prosjektene kommer ut i markedet for å kompensere for bortfall av private investeringer. Samtidig er det et stort behov for felles digital byggesaksbehandling i kommunene. Et slikt løft kan redusere den enkelte næringsaktørs tidsbruk i møte med forvaltningen, enten det dreier seg om ulike søknader/meldinger eller periodiske rapporteringsplikter som i større grad kan reduseres gjennom en tettere løpende dialog.
Reiseliv
Det er skuffende at momssatsen på 6% for reiseliv, kulturliv, idrett og fornøyelsesparker som er vedtatt ut året, IKKE er foreslått for neste år. Krisen i reiselivet er langt fra over, og dette er ikke bra. Reiselivsaktørene skaper viktige arbeidsplasser for ungdom og gir tilhørighet til arbeidslivet for mange fra utenforskapet.
Skatt og avgifter
Her er budsjettet en god start, men ikke i mål. Økt rabatt i verdifastsettelsen av arbeidende kapital er et godt bidrag til et lavere skattetrykk for norske bedriftseiere. Rabatten ble økt fra 25% til 35 i 2020 og øker nå ytterligere til 45%. Dette er også god næringspolitikk, og gjør det litt lettere for lokale bedriftseiere skape arbeidsplasser og aktivitet i hele landet. Dette har vi jobbet lenge for, og er fornøyde med.
For grensehandelsproblematikken derimot, er vi ikke fornøyde. Regjeringens forslag om å senke avgiften på lettbrus med 30 prosent fra og med 1. juli neste år, bidrar lite til noe som monner. Dersom avgiftene på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fjernes helt, og avgiftene på alkohol og tobakk halveres anslår beregninger fra NHO at dette føre til 3000 nye sysselsatte i næringsmiddelindustrien og 4800 nye sysselsatte i detaljhandelen. Dette er arbeidsplasser og inntekter vi trenger i Norge.
Det viktigste virkemiddelet for å få hjem handelen er å redusere avgifter på grensehandelssensitive varer, slik at ikke forskjellene driver folk over grensa etter varer vi både produserer og selger her hjemme. Dette er en sak NHO Trøndelag har engasjert seg i allerede, og vil fortsette å følge opp.
Veg, bane og godstransport
Behovet for opprusting av veier, forberedelse til betydelig vekst i godstransport, og insentiver til vridning av godstransport fra vei til sjø, er viktige saker for trøndersk næringsliv. NHO Trøndelag er fornøyd med videreføringen av E6 prosjektene i fylket vårt, det er bra at vi nå er i gang med flere prosjekter på Trønderbanen og vi legger til grunn av investeringsplanen nå følges, men det må jobbes videre med ordningene for godsoverføring og at Trøndelag får vår del av potten til vedlikehold av fylkesveiene. Så er vi spent på om pengene til digitalisering i Statens Vegvesen endelig kan gi lastebilsjåførene en digital vegliste å kjøre etter.
Godsvekst bør over på sjø
Godsveksten i Norge de neste 30 årene tilsvarer 50.000 nye lastebiler på vegen hver eneste dag. Kystverkets tre ordninger rettet mot godsoverføring til sjøtransport er treffsikre, men regjeringen har til sammen redusert disse i sitt forslag. Det vil vi i NHO Trøndelag jobbe videre med opp mot våre stortingsrepresentanter.
Fylkesveiene i Trøndelag har et vedlikeholdsetterslep på snart 6 mrd kr. I Statsbudsjettet kommer midler til fordeling til fylkene. Dette er ennå ikke klart, men er en sak vi i NHO vil følge med på, for å sikre riktig trøndersk andel.
E6 prosjektene i Trøndelag ser ut til å gå som planlagt, disse er;
- E6 Ranheim – Åsen, 706 Nydalsbrua med tilknytninger,
- E6 Ulsberg – Melhus S,
- tunelloppgraderingene E39 Klett – Bårdshaug,
- E39 Betna – Vinjeøra – Stormyra,
- fullføring av E6 Vindåsliene – Korporalsbru
- E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen står noe sluttarbeid oppført i statsbudsjettet. Dette burde absolutt være penger til nytt Klettkryss, men her bør Miljøpakken gjøre jobben. Vi forstår jo om Staten ikke vil betale for nytt Klettkryss to ganger.
- E6 Kvithammer-Åsen bevilges også oppstart i Nye Veiers portefølje.
Trønderbanen/Meråkerbanen
Trønderbanen/Meråkerbanen er foreslått tildelt 600 mill kr. Disse pengene skal gå til planlagt delelektrifisering og tiltak som er nødvendig for å innføre to tog i timen på strekningen Melhus–Steinkjer. Regjeringen setter av om lag 400 millioner kroner til videre bygging av togparkering (hensetting) og plattformtiltak. Dette er nødvendig for å kunne ta imot nye bimodale tog. I alt skal det leveres 14 nye togsett i 2021.
NHO Trøndelag håper dette er nok til å følge opp den planlagte investeringssatsingen på jernbane i Trøndelag på 5,5 mrd kr frem til 2024. Økt frekvens, høyere kapasitet og spart tid er lovet, og forventes.
Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til teknologi og digitalisering i Statens vegvesen. 50 mill. kroner settes av til utvikling av ny teknologi innenfor transportområdet, blant annet dataplattformen til Nasjonal vegdatabank og etablering av infrastruktur for samvirkende intelligente transportsystemer (ITS), samt drift og forvaltning av eksisterende systemer. 100 mill. kroner settes av til utvikling av nye digitale løsninger og fullføring av planlagte selvbetjeningsløsninger for trafikant- og kjøretøyområdet, samt drift og forvaltning av eksisterende systemer.
-NHO oppfordrer om at det da prioriteres å brukes midler til digitalisering av veglistene, som tungtransporten kjører etter. At tillatte vekter og dimensjoner for de ulike vegene blir lagt inn i kartene sjåførene kjører etter vil bidra til større flyt og forutsigbarhet i godstransporten.
