«Arbeidskraft» – strømmen som gir jobber

Publisert

– Det er en vanvittig utvikling i telemarksregionen, og derfor er morgendagens krafttilgang så viktig å ta opp, sier Sverre Gotaas, adm. dir. i Herøya Industripark.

Fotograf: Vegard Giskehaug.
Tekst: Jan Georg Iversen hos R8 Edge. 
Denne artikkelen er hentet fra Powered by Telemark

Telemarksregionen, herunder blant annet grenlandsområdet og Herøya Industripark, jobber i dag for å være et av verdens grønneste industrimiljøer. I tillegg har de noen helt spesielle fordeler for alle som ønsker å etablere ny og bærekraftig industri- og næringsvirksomhet.

Mulighetene i området gir stadig flere arbeidsplasser. Men – fremtidens kraftbehov øker med en rekke nye kraftkrevende industriprosjekter under planlegging. For at telemarksregionen skal kunne fortsette sin positive utvikling og beholde og tiltrekke seg lønnsom industri, må politikerne ha kraftproduksjon og nettkapasitet høyt på agendaen.

En strøm av arbeidsplasser

NHO mener det innen 2030 må skapes 250 000 nye arbeidsplasser. Telemarksregionen kan i dag vise til en utvikling i vekst.

– Summerer vi alle kjente og mulige nye aktører til grenlandsområdet er det snakk om 3000 nye industriarbeidsplasser, sier Sverre Gotaas.

Google har også vist interesse for et datasenter i området, men dette er ikke med i Gotaas’ beregning.

– I tillegg kommer ringvirkningene, service- og leverandørindustrien, lærere og butikkansatte. I beste fall 12-16 000 arbeidsplasser.

Har vi nok kraft til å møte fremtiden?

Jens Bjørn Staff er konsernsjef i regionens største energiselskap Skagerak Energi. Han står klar til å plukke opp ballen.

– Skal vi videreutvikle regionen trenger vi nok kraft til å møte de behovene samfunnet som sådan og industrien spesielt har behov for. Ikke minst trenger vi et sterkt nett som kan få strømmen distribuert ut der den trengs. Vi skal jo elektrifisere og dekarbonisere Norge og regionen vår, sier Staff.

Staff har notert seg industriens bekymring for om det er nok kraft i Norge i tiden framover:

– Industrien er tydelige på ambisjonene fremover her i regionen, og jeg vil være like tydelig tilbake: Vi ønsker spille på lag for å muliggjøre ambisjonene. Dette må vi levere på, sier Skagerak-sjefen.

– For å få dette til er vi avhengige av riktige rammebetingelser, både for krafttilgang og for utvikling av strømnettet, sier han.

Hvem som sitter med nøkkelen er Staff og Gotaas ikke i tvil om:

– Det er politikerne sentralt som legger rammene for hvordan vi skal sikre oss krafttilgang i årene som kommer. Noe kan gjøres ved å energieffektivisere, noe ved å modernisere kraftverk og gjennomføre allerede planlagt- og godkjent kraftutbygging. Men, hvis vi skal få tilgang på store mengder kraft må det også bygges ut mer. Når vi ser debatten omkring vindkraft forstår vi at dette krever politisk mot.

Gotaas og Staff er også helt på linje i ønsket om å få på plass en nasjonal elektrifiseringsstrategi for hele landet.

– Utenlandske eiere velger ikke Norge på grunn av natur, fjorder og fjell. For å kunne ha et fornuftig prisbilde, må vi ha for mye kraft, ikke bare akkurat nok, sier Gotaas.

NVE-direktør Kjetil Lund sier i en E24-podcast at «vi ønsker alle mye fornybar kraft til å elektrifisere, kutte utslipp og legge til rette for ny industri. Videre å unngå kraftutbygging og lave strømpriser. Vi kan få to av disse ønskene, ikke alle tre. Det er ikke min, men politikkens oppgave å gjøre valgene».

«Watt if?»

– Hvis politikerne mener alt er greit, kan de bare sitte stille i båten og la markedet ordne opp. Men jeg tror det vil gi for dyr kraft, ergo ulønnsom industri: En industri som flytter ut av Grenland, ut av fylket, ut av Norge, sier Gotaas.

Gotaas mener diskusjonen om vi har nok kraft til å møte fremtiden må prioriteres.

– Vi må bli enige om hvorvidt vi har nok kraft eller ikke, fastslår han.

Gotaas er medlem i prosessindustriens forum, Prosess 21, og derunder ekspertgruppen Kraft. Her er det lagt frem en egen kraftrapport hvor de belyser mangelen på kraft i fremtiden.

«Nett opp»

Staff og Gotaas er enige om at vi kommer til å få utfordringer med nettet. Ikke minst fordi nettbygging tar tid, med lokale høringer og mange involverte.

– Det ligger i et demokratisk system at folk må høres før man bygger ut tekniske
anlegg, understreker Staff.

Likevel mener han det være mulig å få til mer effektive saksbehandlingsprosesser som gir kortere ledetider for nødvendige utvidelser.

– Det er jo stor politisk enighet om å få til elektrifisering av industrien, og da må dette til, sier Staff.

På samme lag og bedre rustet enn andre

– Telemarksregionen med Herøya er et kraftsentrum for industri i Norge, og det som er bra er at vi har forutsetninger for å beholde denne posisjonen. Vi ligger gunstig til med nærhet til sentralnettet, og det er en god dialog mellom kraft og industri. Vi som produserer og distribuerer den grønne kraften til industrien, heier jo fram den industriutviklingen Herøya og Gotaas fronter, sier en engasjert Staff.

– Vi skal både ha ny industriutvikling, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Sammen skal vi gjennom det grønne skiftet - og klare å innfri klimamålene. Det er vi helt enige om, avslutter Sverre Gotaas og Jens Bjørn Staff.