NHO

Innhold

Generasjon Z

Nyhet, NHO Vestfold og Telemark

Publisert

Nikolai Boye

Nikolai Boye, vikarierende regiondirektør NHO Telemark

De er unge, flittige, kunnskapsrike og har gode digitale ferdigheter

Kronikk, vikarierende regiondirektør Nikolai Boye

Generasjon Z er vår yngste generasjon, under 30 år, født etter 1995. Den yngre generasjonens kjennetegn er at de er gode til å kommunisere, teamorienterte, høyt utdannet og at de ønsker å gjøre noe samfunnsnyttig. De har den digitale revolusjonen under huden. Denne generasjonen har vokst opp med smart telefonen og sosiale medier. Varer handles via mobilen og på nett, og de vokser opp i et globalt arbeidsmarked. Mobile plattformer gjør at tradisjonelle butikker tilpasser seg fremtidens generasjon, som er opptatt av å handle hvor som helst, og når som helst.

Næringslivets perspektivmelding 2018 viser oss at verdiskapingen blir mer vektløs og flyttes opp i «skyen». En norsk tenåring kan få inntekter fra et amerikansk selskap ved å ha asiatiske seere på YouTube. Stadig mer av verdiskapingen vil flyttes opp i den grenseløse skyen. Digitalisering og globalisering åpner nye dører og markeder for den yngre generasjonen. Fremtidens jobber gir muligheter, men viser også at det viktigste bedriftene kan gjøre er å fremme lærende arbeidsmiljøer. Det bidrar til et inkluderende arbeidsliv, og færre faller utenfor.

I Vestfold og Telemark er 61.097 innbyggere mellom 18 og 29 år. Av 61.097 mellom 18 og 29 år er omtrent 53.000 innbyggere studenter eller i arbeid.

Manpower Group har gjennomført en undersøkelse blant 500 unge arbeidstagere i Norge, født mellom 1980 og 2000. I 2020 utgjør de mellom 20-34 år 35% av den globale arbeidsstyrken. Når de blir spurt hva som er deres fremste karrieremål, er samfunnsnyttig arbeid langt viktigere. 26 prosent svarer at de ønsker å bidra positivt til samfunnet igjennom sitt arbeid. På spørsmål om hvorfor de kunne tenke seg å bytte jobb, svarer 37 prosent at lønnen er for lav og 29 prosent at de ikke har mulighet til forfremmelse. Bare 11 prosent sier årsaken er at de ikke deler visjonen og verdiene til selskapet.

Undersøkelsen samsvarer godt med erfaringer Manpower gjør med unge arbeidstakere. Dagens unge stiller høye krav til seg selv. Også for jobbvalg. De som jakter jobb i et tøffere marked griper mulighetene når den byr seg, men fortsetter å lete, sier Regiondirektør i Manpower Jorunn Ekornåsvåg. De er ikke fremmed for å skifte jobb mot høyere lønn eller mer læring og utvikling. 83 prosent av de spurte er villige til å bytte jobb mot samme lønn, men mer læring. 40 prosent, sier at det viktigste er å jobbe med dyktige mennesker. 16 prosent har som fremste karrieremål å tjene mye penger.

De unge er opptatt av læring og utvikling, men foretrekker å utvikle individuelle ferdigheter heller enn ledelsesferdigheter. Svært få unge drømmer om å komme på toppen av næringskjeden i arbeidslivet. Bare 5 prosent ønsket å eie sitt eget selskap, bare 2 prosent ønsker å lede andre, og 1 prosent setter toppleder som øverste karrieremål.

 De vil gjerne jobbe med flinke mennesker, men ønsker ikke å være ledere selv. Det er bra at mange vil bli spesialister, men vi behøver gode ledere også i årene som kommer, sier Jorunn Ekornåsvåg.

Undersøkelsen er en del av en internasjonal rapport med 19 000 respondenter. Sammenlignet med andre land, har norske unge langt mindre lyst til å lede.

Veldig endringsvillige, tilegner seg ny kunnskap raskt innen ny teknologi og software

De unge er vant til at ting skjer raskere, uten at det er mye byråkrati rundt avgjørelsene, sier Svendsen hos Komplett. Høy kompetanse og nysgjerrige på å lære og ta til seg ny kunnskap rundt systemløsninger som brukes i arbeidsdagen, er erfaringen Komplett i Sandefjord har med generasjon Z. Slik vi opplever det er de unge interesserte i raske tilbakemeldinger, gjennom korte samtaler med sine ledere og kollegaer», forteller Bjørn Tore Svendsen ved Komplett i Sandefjord. Det blir understreket at hos Komplett skal alle være flinke til å ha hyppig oppfølging med alle medarbeidere, uavhengig av alder. Svendsen understreker at årlige medarbeidersamtaler er langt fra nok. Svendsen forteller videre at unge arbeidstakere trives med variasjon av arbeidsoppgaver og at de ønsker å løse oppgavene på sin måte og ikke minst kunne styre sin egen arbeidsdag.

Individualiseringen vil prege også arbeidslivet mer og mer i årene som kommer med de nye generasjonene som entrer arbeidslivet. Individet får mer og mer makt og ledere må evne å se enkelt individet, -jeg motiveres av noe helt annet enn deg – og dersom jeg ikke føler meg motivert hos en arbeidsgiver, bytter jeg bare jobb til et sted der jeg som enkelt individ får den utvikling og blir sett.

Side om side
Aldri før har det jobbet så mange generasjoner side om side rundt omkring på arbeidsplassene. Det er selvfølgelig mange likhetstrekk mellom generasjonene, og en leders oppgave er å behandle hver medarbeider individuelt. Men likevel, det er mye å hente på å forstå de ulike generasjonene, og agere deretter.

Trygve Egenes hos H. Henriksen mener at det ikke er mulig å skille generasjonene i deres bedrift. Vi har to fagarbeidere, lærling og en ingeniør som er født I denne perioden, og utgjør 10% av arbeidsstyrken. Alle tar ansvar, viser sosiale ferdigheter og har god arbeidsmoral, uansett alder. De kan og gjør de samme tingene.

Arbeidskraften er Norges viktigste ressurs, og må forvaltes på en god måte. Kloke hoder er Norges kapital. Fremtidens næringsliv avhenger av digital kompetanse. Det viktigste bidraget bedriftene kan gi, er å bidra til at de unge har en god jobb å gå til, som fremmer lærende arbeidsmiljø og bidrar til å forhindre frafall fra arbeidslivet.