NHO

Innhold

Oppdrettsmerd Et av oppdrettsanleggene til Eide Fjordbruk. Foto: Varde Solutions.

Gasellevinner Eide Fjordbruk: Ditt problem kan være løst i en annen bransje

Nyhet, NHO Vestlandet

Publisert

- Du må ikke være redd for å erkjenne at ting kan gjøres bedre, sier Sondre Eide, daglig leder i Eide Fjordbruk. Med inspirasjon fra Silicon Valley og teknologi fra Trondheim fornyer familiebedriften oppdrettsbransjen.

- Det var kjekt. Veldig flott. En ærespris for far og en hyllest til de ansatte, sier Sondre Eide om gaselleprisen. Bedriften gikk helt topps i Norge i DNs kåring.

Eide er tredjegenerasjons leder i familiebedriften Eide Fjordbruk. De har hovedkvarter i Fusa i Hordaland. Knut Frode Eide bygget opp vekstbedriften etter sin far. Etter lang tids sykdom gikk han bort i en alder av bare 59 år i november. Nå er det sønnen Sondre som leder bedriften. 

- Jeg har levd i usikkerhet helt siden min far ble syk i 2010. Situasjonen gjorde at jeg raskt ble kastet på dypt vann. Både med tanke på hva slags utdanning det ville være riktig å ta, og hvor tidlig jeg skulle inn i bedriften. Det viktigste nå er familien og folkene rundt meg. Ved å ta vare på hverandre tar vi også vare på fisken, sier Eide om hvordan det har vært å overta familiebedriften så tidlig. 

#205

Eide Fjordbruk kom helt til topps i DNs gasellekåring. NHO er partner til gasellekonferansene. Fra venstre Øystein Dørum, sjeføkonom NHO, Sondre Eide, daglig leder Eide Fjordbruk, Erlend Eide, teknisk sjef Eide Fjordbruk, Randi Eide, kontorsjef Eide Fjordbruk og Geir Ove Ystmark, administrerende direktør Sjømat Norge. Foto: Bjørnar Eidsmo/ NHO.

Krav for å bli nominert som gasellebedrift

  • Godkjente regnskaper er levert.
  • Omsetningen er minst doblet over fire år.
  • Omsetning på over en million kroner første år.
  • Positivt samlet driftsresultat.
  • Negativ vekst er unngått.
  • Bedriften har vært aksjeselskap.

Kåringen arrangeres av Dagens Næringsliv. Se dn.no/gasellene

Silicon Valley inspirerer gasellevinneren

Eide er opprinnelig utdannet jurist og tok en MBA i San Fransisco. I Silicon Valley ble han inspirert av hvordan de jobbet med innovasjon og hvordan de gjorde dette på tvers av bransjer. 

- Du må ikke være redd for å erkjenne at ting kan gjøres bedre. Det kan være bedre utnyttelse av data, nye hjelpemidler og ved å hente synergi mellom ulike bransjer. Det som fungerer dårlig i en bransje, kan være løst i annen. Det gjelder å tenke utenfor boksen, og utenfor merden, sier Eide.

Han minner om at oppdrettsæringen har stagnert. Produksjonsmessig har ikke oppdrettsæringen vokst siden 2012. Nå ser han betydningen av avansert teknologi og samarbeid mellom aktører for å kunne analysere store mengder data.

#205

- Du må ha de beste folkene for å lykkes, sier Sondre Eide. Her er han til høyre sammen med kolleger. Foto: Varde Solutions.

Fakta om Eide Fjordbruk

  • Oppdrettsselskap med base i Hardangerfjorden, Fensfjorden og Osterfjorden i Hordaland.
  • Produserer rundt 12.000 tonn laks og regnbueaure i året. 
  • Har drevet med fiskeoppdrett i over 45 år.
  • Er kåret til Norges gasellevinner 2018 av Dagens Næringsliv.
  • Omsatte i 2017 for 881,7 millioner kr. 
  • Driftsmargin: 29 prosent.
  • Samlet vekst 2014-17: 883 prosent.

Nettsiden til Eide Fjordbruk 


- En ny rakett fra Space X ligner mye på raketten som landet på månen i 1969. Den største forskjellen er at raketten nå selv regner ut hvordan den skal bli styrt. Slik teknologi vil vi overføre til oppdrettsmerdene gjennom blant annet å bruke sensorer. Visjonen er en selvdrevet merd, sier Eide. 

Han har ambisjoner for utviklingen av oppdrettsnæringen. 
- Stordata kan bekjempe problemene med lakselusen. Vi trenger nå digitalisering, sensorer, åpen dataplattform og AI (kunstig intelligens). Slik kan vi ta smartere valg og få vite mer på merdkanten om hva som skjer der nede i sjøen. Det vil gi en mer bærekraftig næring og en bedre vekst mot den fem gangen av produksjon en har satt for seg mot 2050, sier Eide.

#205

Eide sier at det er de som er på merdkanten, og nærmest fisken, som har størst påvirkningskraft til å ta de rette beslutningene. De er på ballen hele tiden og stiller spørsmål. På bildet er driftsleder Frode Westervik. Foto: Varde Solutions.


Teknologipartner fra Trondheim utvikler plattformen

Eide Fjordbruk har allerede mange sensorer i sine oppdrettsanlegg. Sensorene er en del av en større dataplattform. Drømmen er å bli best på produksjon.

- Hos oss er alle fremoverlente. Vi har en konkurransementalitet og et godt samhold i alle ledd. Du må ha de beste folkene for å lykkes. For å bli best på noe er du også avhengig av gode partnere.

Searis AS er en slik partner Eide trekker frem. Selskapet holder til i Trondheim. Mange av de ansatte der studerte og møttes på kybernetikk på NTNU. De har siden 2015 jobbet med å utvikle Eide Fjordbruk sin plattform for stordata og kunstig intelligens. Teknologien gjør at de kan knytte sanntidsdata, maskinlæring og menneskelig ekspertise sammen til å bli et nyttig verktøy i hverdagen. Kommunikasjonsmidler de ansatte har tilgjengelig gjør at de enkelt kan dele informasjon på tvers av de spredte oppdrettsanleggene. 

En del av systemet er en kommandosentral med store touchskjermer på tre vegger. Der kan de se tidslinje, historiske data og predikere hva som vil skje med temperatur, strøm og lus. Samhandlingene mellom anleggene i et fjordsystem blir gjennom dette bedre. Problemer løses og nye muligheter oppstår for oppdrettsselskapet.

- Vi har lagt inn en enorm jobb i å samle og analysere data siden 2015. Om det er en operasjon som ikke går bra, og det skjer flere ganger, kan vi finne sammenhenger og årsak. Dette gir fakta og lærdom slik at vi kan agere utfra mønster vi ser, sier Eide om samarbeidet med Searis.

Kontrollrom hos Eide Fjordbruk

Her er ansatte fra samarbeidspartner Searis i kontrollrommet til Eide Fjordbruk. De jobber med å utvikle deres plattform for stordata og kunstig intelligens. Foto: Searis.

Kunstig intelligens, maskinlæring og stordata skal ta knekken på lakselusa

Et eksempel på fremtidig bruk av kunstig intelligens er å forstå akkurat når lakselusen kommer.
- Det kommer kameraer som teller lus. Istedenfor å telle på 20 fisk, kan vi få telt på flere tusen. Det gir et bedre datagrunnlag og vi kan lage modeller for sannsynligheten for at det kommer lus på fisken.

Om noen år kan de slik utføre bedre preventive tiltak.
- Det kan for eksempel være å ta ned et luseskjørt, eller å senke merden, akkurat i det lusa kommer.

Eide mener det er spennende tider i vente.
- Det skjer vanvittig mye positivt nå. Vi er fremtidsretta. Det handler om å se muligheter og å gripe dem før andre gjør det.

Et bedre samarbeid mellom oppdrettsselskapene ser han vil kunne styrke næringen fremover.
- Ved å samordne data på alle anlegg i en fjord, med tanke på lus og strømmer, kan vi se hvor det bør avluses først. Autonome anlegg i samme fjord kan snakke sammen. Ved å gå i lag som aktører på denne måten øker vår mulighet til å lykkes.

#205

De som følger opp merdene ser etter kvalitet og form hos fiskene gjennom hele livsløpet. Foto: Varde Solutions.

Eide minner om at det største konkurransefortrinnet den norske næringen har er åpne merder.
- Det er viktig at vi bruker dette videre. Oppdrett på land er en trussel mot fortrinnet vårt. En merd i sjøen er på rundt 65.000 kubikkmeter. 2-3 av verdens største landanlegg hadde fått plass inne i den ene merden, sier Eide. 

Myndighetene har også en rolle for at de skal nå sine ambisjoner.
- Vi er avhengig av dialog, forståelse og åpenhet. I den sammenheng er det veldig viktig at folk i NHO åpner dører for oss.

Til de som er skeptisk til oppdrettslaks har Sondre Eide en oppfordring. 
- Det gjelder å sette seg inn i fakta. Vi trenger en faktabasert dialog. Dette gjelder alle bransjer. Spør for eksempel om du kan få besøke et oppdrettsanlegg.

#205

Tomas Frotjold er driftsleder for lokaliteten Ospeneset i Fensfjorden i Lindås. Foto: Eide Fjordbruk.


Eide Fjordbruk inspirerer resten av bransjen

- Gaselleprisen er næringslivets Amanda eller Gullruten. Den henger høyt. For hele næringen er det inspirerende og motiverende at Eide Fjordbruk har blitt årets gasell. Det viser at næringen lykkes med det blå taktskiftet. På vegne av alle deres kollegaer i næringen vil jeg gratulere, sier Geir Ystmark, administrende direktør i Sjømat Norge. Dette er landsforeningen i NHO der Eide Fjordbruk er medlem. 

Ystmark støtter Eide i at åpenhet er positivt for havbruksnæringen. Slik vil myter om laksenæringen reduseres.

- Med den innsatsviljen vi har i næringen er jeg trygg på at vi løser biologiske utfordringer som lakselus. Næringen har løst store utfordringer tidligere og er i dag ledende målt mot annen norsk mat, og fremst i verden, når det gjelder å nulle ut bruken av antibiotika, sier Ystmark.

Bransjesjefen har mer på hjertet.
- Med tanke på klima gir sjømat et svært lavt fotavtrykk målt mot alternativene. Rømming fra havbruk er sterkt redusert og vi bruker varsomme behandlingsformer mot lakselus som rensefisk og ferskvann. Vi har alt å tjene på å vise frem hva vi gjør, for næringen leverer. Det betyr ikke at vi ikke skal strekke oss enda lengre. Eide Fjordbruk er en av bjellesauene på det området, sier Ystmark.

Omsorg for laksen gir god smak

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen delte ut gaselleprisen sammen med DNs redaktør Amund Djuve.

#205

Fra venstre: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, Randi Eide, Erlend Eide, Sondre Eide og Amund Djuve, redaktør i Dagens Næringsliv. Foto: Bjørnar Eidsmo/ NHO.

- Hva er det som avgjør om laksen smaker godt?, spurte statsråden. 
- Lidenskapelig røkting. Laksen trenger omsorg fra den blir klekket som egg til slakting. Dette vil du kjenne forskjell på når du spiser laksen, svarte Sondre Eide. Røkting i denne sammenheng betyr altså behandlingen laksen får gjennom hele livsløpet.

#205

Ved Skogseidvatnet i Hålandsdalen ligger hovedkvarteret til Eide Fjordbruk. Foto: Varde Solutions.


Det skal være lys i bygdene

Eide Fjordbruk har som filosofi å være en støttespiller og ta samfunnsansvar i de kommunene de har aktivitet. De ønsker vekst og utvikling i bygdesamfunnene. Hvert år gir de derfor omtrent 1 million kr som fordeles på mange musikk- og idrettslag. Målet er å gjøre bygdesamfunnene rikere på gode møteplasser.

- Folk må ha et tilbud når de går hjem. Om det handler om å synge, spille gitar eller idrett. Folk skal kunne bo her og trives. Vi ønsker at det skal være lys i bygdene, sier Eide.

Da familiegården Luren ble 100 år i 2007 ble det laget en film om historien bak oppdrettsbedriften.

NHO er stolt samarbeidspartner med DN Gasellekonferansene

Nyskapende bedrifter som tør å satse er viktig for å møte den raske teknologiske utviklingen, den internasjonale konkurransen og for å bidra til å trygge velferden.

Vi i NHO jobber for at det skal bli flere lønnsomme bedrifter som gir gode lokalsamfunn. Slik trygges arbeidsplasser og velferden i Norge. Derfor er NHO en av hovedsamarbeidspartner til DN Gasellekonferansene.

Les mer

Hvordan kan vi i NHO hjelpe din bedrift med å vokse videre?

Forsiden

For innspill til artikkelen kontakt: