Tid for grønn handlekraft

Nyhet, NHO Vestlandet

Publisert

Det er bra at Regjeringen lover økte utslippskutt. Men hvorfor lager de da et klimabudsjett som ikke har sjans til å nå de samme målene?

Denne måneden avholdes klimatoppmøtet i Kairo. På forhånd varslet FN at vi med dagens innmeldte klimaløfter er på vei mot 2,5 grader global oppvarming som vil gi katastrofale følger.

Verden er enig om å begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader. Dessverre har vi allerede nå nådd urovekkende 1,2 grader.

Vi i NHO er glad for at Norge meldte inn eget forhøyet mål om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 i samarbeid med EU. Nasjonen har likevel svært mye å bevise når det gjelder å omsette ambisjon til handling. I løpet av syv år frem til 2030 må Norge vise en helt annen evne til handlekraft enn hva vi har gjort frem til nå.

Handlekraft er nødvendig

Samtidig som mål og ambisjoner er vel og bra, er det konkret handling som faktisk teller. I 2021 kuttet Norge 0,7 prosent av egne utslipp, milevis fra de 8 prosent utslippskuttene som må til hvert år fra nå.

Siden 1990 har Norge til sammen kuttet under 5 prosent, mens Europa har kuttet over 30 prosent. Det er absolutt ingen tid å miste. Tempoet i omstillingen må kraftig opp og vi må evne å kutte utslipp i storstilt skala, samtidig som vi bygger nye næringer vi skal lene oss på i tiden fremover.

Oppjuster Klimabudsjettet for 2023
Dagens regjering skal ha honnør for å lansere Norges første klimabudsjett – «Grønn bok» sammen med årets Statsbudsjett. Klimabudsjettet er likevel ikke godt nok, siden det ikke legger opp til å kutte nok til å komme i mål med nye ambisjoner innen 2030.

Før klimabudsjettet vedtas må det derfor oppjusteres til den nye målsetningen om 55 prosent kutt med tilhørende tiltak. De ulike departementene må ansvarliggjøres med oppdaterte, konkrete sektormål. I tillegg må det komme på plass klimapartnerskap med næringslivet. Tiltak som kan bidra til kutt særlig i fastlandsindustrien, der det per i dag ikke finnes tilstrekkelige virkemidler, vil være svært viktig. Regjeringen bør også oppfordre alle fylker, kommuner og virksomheter til å sette seg de samme mål om minimum 55 prosent kutt innen 2030 og særlig benytte innkjøpsmusklene sine effektivt.

RePower Norge
I en ny rapport fra IEA spås det at krigen i Ukraina vil akselerere den globale energiomstillingen. Et grønnere, billigere og sikrere energisystem kan særlig fremskyndes av REPower EU som har som formål å gjøre EU uavhengig av russisk gass innen 2030. Her ligger det store muligheter for Norge som en grønn industri- og energinasjon. Men da må det satses kraftig og nå. Det vil kreve energieffektivisering i stor skala, oppgradering av vannkraft-anlegg, rask fortgang i havvind-satsinger, kraftsatsing på sol på tak, vindkraft i allerede industrialiserte områder og der det har lokal forankring. For å nå målsetningene er det estimert at vi må opp fra et forbruk av omtrent 50 prosent andel fornybar energi til 80 prosent.

Nok tilgjengelig kraft og overføringskapasitet vil være essensielt, men også infrastruktur for grønn tungtransport og skipstrafikk. Det vil være avgjørende med fortgang i nøkkelprosjekt som Trollvind, Northern Lights og videreutvikling av nullutslipp-sjøtransport.  Det er vanskelig å lese hvordan årets klimabudsjett skal realisere dette, slik det fremstår i dag.

Skattesystem rigget for omstilling
Dagens forslag til statsbudsjett gjør det usikkert å investere i mange av de nye grønne prosjektene som står øverst på ønskelisten.. En rekke planlagte investeringer i vannkraft for økt effekt blir ulønnsomme, og særlig høyprisavgiften virker negativt inn. På samme måte ser det ut som summen av skatteøkninger også ser ut til å stoppe investeringer i store, grønne prosjekter i sjømatnæringen og flere andre bransjer. Disse svakhetene ved budsjettforslaget må Stortinget rette opp i slik at statsbudsjettet og klimabudsjettet henger sammen og gir kraftige nok virkemidler.

Vi minner om at det bare er 7 statsbudsjetter som skal vedtas før 2030, og at denne regjeringen vil trolig legge frem forslag til 4 eller flere av disse. Skal klimamålene nås må målene oppjusteres og mange av kuttene må komme umiddelbart. Da må klimabudsjettet for neste år gjennom store forbedringer før Stortinget vedtar det før jul.