Snart blir elektriske gravemaskiner, ferger og busser like vanlig som å se som en Tesla. I tillegg ser vi at store internasjonale aktører ser til Norge for å etablere strømkrevende datasentre eller batterifabrikker.
Den rene, norske kraften virker som en magnet på virksomheter som ønsker å bidra til at vi oppnår klima-forpliktelsene i Paris-avtalen. I dag har Norge et overskudd av kraft i et normalår. I takt med elektrifiseringen av samfunnet, vil forbruket vårt øke de neste 20 årene. Det skriver regiondirektør Nina Solli i NHO Viken Oslo i Romerikes Blad.
Omleggingen til et fullelektrisk samfunn vil kreve mer fornybar kraftproduksjon - også i Norge. Fra naturens side har vi svært gode forutsetninger for å bidra til å dekke denne økte etterspørselen. Tidligere var fornybar kraftproduksjon ensbetydende med vannkraften vår, nå er kostnadene for sol og vindkraft blitt så lave at de også er konkurransedyktige.
Alle utbygginger av ny kraftproduksjon, uavhengig av om det er vann, sol eller vind kan være kontroversielle. Det er viktig å skape forståelse i befolkningen for at mer ren og fornybar energi er nødvendig i det grønne skiftet. Det må gjøres grundige avveininger mellom naturhensyn, klimagevinster samt lokal og nasjonal verdiskapning. I tillegg må vi ha teknologinøytrale rammebetingelser på økonomi som gir mest mulig likebehandling av vann, sol eller vind som produksjonsform.
Med 1600 vannkraftverk fra Agder i sør til Finnmark i nord, er vi et av verdens største vannkraftland. Kraftverkene som var starten på det norske industrieventyret, har utviklet seg til en selvstendig fornybarindustri med 20.000 ansatte og et årlig samfunnsbidrag på 50-60 milliarder kroner. Verdiene blir igjen hos det norske folk. 80 prosent av overskuddet havner i statskassen. Resten er avgjørende for økonomi og velferd i kommunene der kraftverkene ligger og i kommunene som eier dem.
Den raskeste måten å få «mer strøm», er å modernisere eksisterende vannkraftverk. Beregninger fra Thema Consulting viser at en opprusting og utvidelse av kraftverkene vil gi 12 milliarder kroner i verdiskaping og sette 12 000 årsverk i arbeid i anleggsfasen. Resultatet vil over en 10-årsperiode gi hele 5 TWh (milliarder kilowattimer) mer i ny fornybar energi årlig. Til sammenligning var det totale strømforbruket i Lillestrøm i fjor ca. 1,22 TWh.
Problemet i dag er at slike investeringer ikke lønner seg for kraftselskapene. Den klimavennlige vannkraften er hardere skattlagt enn all annen næring i Norge. Nå er det politisk vilje til å gjøre noe med problemet. En rekke partier som til sammen har flertall på Stortinget ønsker å endre innretningen på den uheldige grunnrenteskatten.
Vi står foran et generasjonsskifte når det gjelder vannkraften i Norge. En modernisering er tvingende nødvendig. Med ny teknologi er det mulig å fornye uten store miljøinngrep. Akershus Energis kraftverk på Rånåsfoss er et eksempel på det. Ved å oppgradere kraftstasjonene utnyttes potensialet i fallet ytterligere. Prosjektet ga stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt.
Glitre Energis kraftverk på Embretsfoss i Modum er nok et eksempel. Det omtales i denne artikkelen i Drammens Tidende. Her ble kraftstasjonen oppgradert med en produksjonsøkning på 60 prosent, samtidig som man ryddet opp i miljøsynder fra den gamle industrien. Prosjektet ga stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt
Fornybarometeret, som nylig ble presentert av Energi Norge, viser at selskapene som produserer transporterer og selger fornybar energi bidro med nesten 3,4 milliarder kroner i direkte inntekter til kommunene i Viken og Oslo i 2018.
Foran høstens budsjettforhandlinger håper vi at Stortinget kommer fram til endringer i skattesystemet for vannkraften. Bare slik kan samfunnsøkonomisk lønnsomme oppgraderinger og utvidelsesprosjekter bli gjennomført. Bare slik kan prosjekter som bidrar til både arbeidsplasser, inntekter og klimavennlig omstilling av samfunnet, raskt kan realiseres.