Kompetent valgkamp, takk!

Nyhet, NHO Viken Oslo

Publisert

Flere må ta utdanning innen it - vi må begynne i skolen.

Det må utdannes flere innenfor it - det trengs flere studieplasser

Norge har ikke nok IKT-kompetanse for å utvikle morgendagens løsninger. Det skriver regiondirektør Nina Solli og kommunikasjonsdirektør i Webstep Otto Backer Solberg om i dette innlegget i Budstikka.

De politiske partiene har for lengst kvesset alle sine verbale kniver. Nå går de  inn i valgkampens siste fase. Det er helt avgjørende for bedriftene at partiene også tar med seg tilgang på rett kompetanse i sekken, skriver de to i Budstikka.

Politikere og politiske partier har stor innflytelse på hvordan tilgangen på rett kompetanse skal bli i årene fremover. Det kan de gjennom å planlegge opplæringstilbudet, finansiere utdanningsløpene, men ikke minst ved å lytte til bedriftenes behov. Det er viktig å gjøre noe konkret for å tette det kompetansegapet som bedriftene opplever.

Norge har ikke nok IKT-kompetanse for å utvikle morgendagens løsninger. En undersøkelse fra IKT-Norge viser at vi om ti år vil mangle 40 000 IKT-eksperter. Samtidig er kjønnsbalansen innenfor IKT-bransjen både nedslående og uheldig. Situasjonen er alvorlig. Ikke bare for IT-bransjen, men også for Norge som nasjon. Økt tilgang på digital kompetanse er en forutsetning for å videreutvikle velferdssamfunnet. Politiske grep er derfor nødvendig for å sikre tilgang på fagfolk med fremtidsrettet kompetanse. Antallet IKT-studieplasser står sentralt.

Digital transformasjon øker etterspørselen etter tjenester fra teknologi- og rådgivningsselskap som Webstep. Vi søker etter IT-eksperter på alle våre lokasjoner. Kortreist IT-kompetanse er mangelvare. Vi kunne vokst raskere og skapt flere jobber om tilgangen til kompetansen var større.

Rapporten "Felles energi- og industripolitisk plattform", som NHO og LO lanserte rett før sommeren, tar opp hvor viktig det er at nettopp kompetansegapet blir tettet. Mangel på rett kompetanse i bedriftene kan nemlig sette arbeidsplasser i fare.

Ulike analyser viser at kompetansegapet i arbeidslivet vil øke på flere områder fremover, ikke minst i bransjer som etterspør fagarbeidere. I tillegg forventes det at konkurransen om den formelle kompetansen vil bli tøffere. I NHOs kompetansebarometer for 2020 oppgir seks av ti bedrifter at de har et udekket kompetansebehov. For åtte prosent av bedriftene er dette oppgitt å være i stor grad, mens 50 prosent oppgir dette i noen grad. Det er også stor mangel på nesten alle type ingeniører, men spesielt innenfor data, elektro og bygg. En av fire NHO-bedrifter oppgir at de ikke har tilstrekkelig IKT-kompetanse.

Hvor er kompetanseutfordringene størst de neste fem årene? Hvilke ingeniører, fagarbeidere,  og utdanninger har næringslivet mest behov for? Disse spørsmålene er det viktig at politikerne søker svar på og tar med seg inn i valgkampen. Det handler tross alt om verdiskaping og arbeidsplasser, ikke minst for unge mennesker. Det handler om bedrifter og arbeidsplasser i bygd og by. Det handler om å få flere jenter til å velge utradisjonelt, om å styrke lærlingordningen, det handler om inkludering og digitalisering. Det handler om å skaffe kompetansen som bedriftene trenger for å ekspandere de kommende årene. Nye næringer trenger ny kompetanse.

"Felles energi- og industripolitisk plattform" synliggjør et stort potensiale for jobbskaping ikke minst i Oslo og Viken. De som stiller til valg burde derfor lese denne rapporten! Samtidig har vi mange kompetansefortrinn å bygge videre på i vår region og i landet vårt. Tilgang på nødvendig kompetanse en viktig forutsetning for å lykkes med klimaomstilling, industriutvikling, digitalisering, verdiskaping og konkurransekraft. For å løse store samfunnsutfordringer og sikre overgangen til et mer klimavennlig og bærekraftig samfunn, må vi satse mer på kompetanseutvikling. Godt valg!