-Smitteutbruddene og dermed smitteverntiltakene kommer i bølger. Derfor bør vi også ha kompensasjonsordninger som er tilpasset dette. Typisk er konferansehotellene som trodde at de ville kunne åpne mer opp i høst. Så blir virkeligheten en annen. Grunnet smitteoppblomstring får de avbestillinger og må på nytt permittere, sier Solli.
-Mange bedrifter sliter tungt. Vi ser det særlig innen reiseliv, luftfart, deler av transportnæringen og innen messe og konferanser. For mange er det bare et spørsmål om tid før de bukker under. Og så lenge krisen er der, må vi ha ordninger som bidrar til at vi ikke får unødvendige konkurser, sier hun.
-NHO har hatt en veldig god dialog med regjering, fylkeskommuner og kommuner gjennom denne krisen. Gjennom våren har regjeringen vist en enorm evne til å innføre nye ordninger raskt. Men nå er det ekstremt viktig å erkjenne at krisen ikke er over. NHO ønsker fet ortsatt godt samarbeid med myndighetene om gode kriseløsninger og tiltak, understreker Solli.
Her er NHO sine 5 punkter om hvorfor og hva som er viktig med en forlenget kompensasjonsordning:
- Smitteverntiltakene må gi rom for mest mulig normal forretningsdrift.
Koronaviruset må bekjempes med de midler vi rår over. Men smitteverntiltakene må være forholdsmessige, ikke vilkårlige, slik at bedriftene kan drive så normalt som mulig. I tillegg må det bygges opp tilstrekkelig med test- og behandlingskapasitet, slik at samfunnet har mest mulig kontroll på smitten.
- Bedrifter som hindres i normal forretningsdrift, må kompenseres for det.
Bedrifter drives for eiers regning og risiko, innenfor de rammene myndighetene setter. En del av risikoen ved normal forretningsdrift er at etterspørselsforhold og rammevilkår endres, noen ganger brått. Tiltakene mot korona er likevel spesielle: De treffer skjevt, de kan treffe svært hardt, og de er vanskelige å tilpasse seg, siden selve formålet er å holde aktiviteten nede. Vi trenger disse bedriftene når koronapandemien er tilbakelagt.
Smitteverntiltakene treffer både direkte og indirekte. Skillet mellom bedrifter bør dreie seg om hvor hardt de er truffet, ikke om de er truffet direkte eller indirekte.
- Generelle tiltak er bedre enn næringsspesifikke
Generelle tiltak gir imidlertid mindre vilkårlighet og mer forutsigbarhet. Det hindrer at virksomheter faller utenfor, at selektivt gitt støtte virker konkurransevridende, og sikrer at om nye bransjer får problemer, så kan de også omfattes. Det er markedet som skal avgjøre hvilke enkeltbedrifter som overlever, ikke myndighetene. Generelle tiltak må samtidig inneha tilstrekkelig fleksibilitet til at berørte bedrifter treffes.
- Tiltakene må legge til rette for omstilling, ikke konservering
Norge og norsk næringsliv skal stå i etterspørselssvikten en god stund fremover. For noen virksomheter vil det ta år før aktiviteten er tilbake på førkrisenivåer. Tiltakene må utformes i tråd med det. De må gi insentiver til omstilling – både innenfor den enkelte bedrift og bransje – og mellom bransjer, og ikke til konservering.
- Inntil tiltakene for neste fase er klare, må eksisterende tiltak videreføres
I et intervju i E24 fredag, syntes næringsminister Iselin Nybø å mene at krisen nå er over. Det er vi sterkt uenig med henne i det. Norge står fortsatt midt oppe i det verste tilbakeslaget i nyere tid.
Inntil tiltakene for neste fase er skrudd sammen, og iverksatt, må eksisterende tiltak videreføres i en eller annen form.
