NHO

Innhold

Nei til turistskatt

Nyhet, Skatter og avgifter

Publisert

Geilo på ski

Turistskatt i Hallingdal vil hotellene måtte kreve inn mens skatten tilfaller kommunen. Bildet er fra Geilo

I Hallingdølen hilser ordfører Pål Rørby (Sp) i Hemsedal turistskatt velkommen i bygda. NHO Viken Oslo og NHO Reiseliv synes dette er en svært dårlig idé.

Regiondirektør i NHO Viken Oslo Nina Solli og administrerende direktør i NHO Reiseliv Kristin Kroghn Devold tar til motmæle i en kronikk i dagens avis. De skriver:

Hallingdølen peker på at den globale turismen øker, og at det gir store muligheter for Norge, og for Hallingdal som destinasjon. Det er helt riktig. Hallingdal er en sterk reiselivsregion, og næringen fungerer som en bærebjelke både for lokal utvikling, bosetting, verdiskaping og arbeidsplasser. I følge Menon Economics la tilreisende til Hallingdal igjen i overkant av 2,3 milliarder kroner i regionen. Dette gir grunnlag for en verdiskaping på drøyt 800 millioner kroner, og 2200 arbeidsplasser. Forbruket tilsvarer omtrent 100 000 kroner i inntekt per innbygger. Det offentlige mottok nesten 200 millioner kroner i skatteinntekter fra reiselivsansatte i Hallingdal i 2017.

Hemsedal-ordføreren mener at turistskatt er nødvendig for finansiere bedre søppelhåndtering og nok parkeringsplasser for å møte en økende turiststrøm.  Men vet han egentlig hva det er han ber om? Turistskatt er en ekstra skatt på hotellseng/overnatting som enkelte utenlandske destinasjoner har innført fordi de opplever overturisme. Hallingdøl har økt turisme, men er heldigvis langt fra den type overturisme som vi ser i byer som Venezia og Barcelona. Videre utgjør den største andelen av gjestedøgnene i Hallingdal hyttefolket. I 2018 var det 3,6 millioner gjestedøgn totalt i Hallingdal. Av disse er 2,5 millioner hyttedøgn. For landet for øvrig er 7 av 10 hotellovernattinger i Norge nordmenn – ikke utenlandske turister. Derfor blir ordet turist misvisende i denne sammenhengen. I Hallingdal og i landet for øvrig blir det mer riktig å bruke ordet besøkende, som i hovedsak er en nordmann som drar til egen hytte, på en konferanse på et hotell eller besøker familie.

Skal alle nordmenn som drar på et møte eller konferanse med jobben, og som overnatter på et hotell i Hemsedal få en ekstra skatt? Skal alle hytteeiere i Hemsedal betale turistskatt til egen hytte? Skal det skilles mellom hytteovernattinger, leilighetsovernattinger, hotellovernattinger og Airbnb-overnattinger? Menon Economics beregner at Airbnb sto for over 800.000 gjestedøgn i Hallingdal i 2018. Skal disse slippe å betale ekstra skatt, mens hotellene i distriktene, hvorav mange sliter økonomisk (gjennomsnittlig margin for overnattingsbedrifter ligger på 0 prosent), skal få en ekstra skatt? Urimelighetene over er grunnen til at Stortinget sa klart nei til turistskatt i 2017.

Alle som har hytte i fjell-Norge, eller som driver en overnattingsbedrift i fjell-Norge, bør snarest få svar på hva Hemsedal-ordføreren ønsker å innføre i sin kommune. I verdensarvområdet for Vestlandsfjordene har holdningen fra ordførerne vært å ikke innføre skatt på overnatting, men heller se om de transportleddene som bringer store turiststrømmer på korttids gjennomreise kan pålegges en form for brukeravgift (cruise og store bussmengder fra cruiseskip mm). Der er holdningen at de ønsker seg flere langtidsgjester på hytter og hoteller, som skaper arbeidsplasser i bygda, og som genererer skattepenger til kommunen. Hva ønsker ordføreren i Hemsedal egentlig? Det fortjener både overnattingsbedriftene og hytteeierne klare svar på.