De mellomstore byene skaper positive ringvirkninger for distriktene rundt. Vi ser fram til at dette programpunktet fylles med mer konkret innhold fra regjeringens side skriver regiondirektør Nina Solli i Drammens Tidende.
Distriktspolitikk er satt høyt på agendaen av den nye Støre-regjeringen. Faktisk er ordet distrikt nevnt hele 44 ganger i Hurdalsplattformen. Til sammenligning er ordet “byene” nevnt kun 9 ganger.
En kraftfull politikk for å skape arbeidsplasser, bygge ut infrastruktur og sikre framtidsmuligheter til dem som bor på bygda er viktig. Vi er likevel bekymret for at de utfordringene byene står overfor, havner for langt ned på prioriteringslista til Hurdalskameratene. 8 av 10 nordmenn bor på tettsteder eller i byer, og skal disse sikres gode jobber og liv, må det føres en offensiv bypolitikk. Det ser vi få tegn til så langt.
Bedriftene er svært opptatt av at Nasjonal Transportplan følges opp. Byvekstavtalene er avgjørende for at de åtte største byene skal få tilført nok midler til satsing på vei-, kollektiv-, gang- og sykkelveier. God framkommelighet er viktig for bedriftene. Det dreier seg om å kutte utslipp, ikke minst for helsen til dem som bor i urbane områder og som sliter med høy luftforurensing. Det er derfor positivt at regjeringen vil øke den statlige finansieringen av planlagte samferdselsprosjekter i og rundt de store byene fra 66 prosent til 70 prosent. Men vi forventer samtidig at den nye regjeringen kommer med noen signaler om hva byene har å forholde seg til - også de byene der det ennå ikke er inngått byvekstavtaler.
Vi er glade for at man i regjeringsplattformen er så tydelig på at man skal opprettholde planene om Intercity-utbygging på Østlandet som ble vedtatt i 2013. Utbygging av Ringeriks- og Østfoldbanen er to svært viktige prosjekter som vil binde bo- og arbeidsmarkeder tettere sammen, og sørge for at reisetiden og klimagassutslippene går ned. Her er det viktig at regjeringen holder trykket oppe, og at det ikke skapes mer usikkerhet om fremdriften til disse prosjektene. Distriktenes byer er ofte navet i velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner.
Bedrifter i byene sliter med å få tilgang på nok kompetanse. 6 av 10 bedrifter sier de ikke får tak i den arbeidskraften de trenger. Derfor bekymrer det oss at høyere utdanning er viet så liten plass i plattformen. Satsing på høyere utdanning må ses i sammenheng med næringslivets behov for arbeidskraft. Hvor utdanningsinstitusjonene skal ligge, handler også om byutvikling. Politikken for høyere utdanning kan ikke bare være et distriktspolitisk verktøy.
Arealpolitikk og planlegging er viktig klimapolitikk. De statlige retningslinjene for areal- og transportpolitikken om å fortette rundt trafikk-knutepunkter og satse på kollektiv, sykling og gange, må ligge fast. Det motsatte fører til mer bilbruk og mer klimautslipp.
Folk flest bor i tettsteder viser den siste befolkningsstatistikken fra SSB. Hvis det er vanlige folks tur, må det også bety at det er byenes og tettstedenes tur.