Fit for 55: Flere krav til transportsektoren i EUs nye klimapakke

EU høyner sin klimasatsning og legger nå til grunn at klimagassutslippene skal reduseres med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1900-nivå. Transportsektoren berøres av flere av forslagene i klimapakken som skal gjøre Europa «Fit for 55».

Klimalovpakken «Fit for 55» ble fremlagt av EU-kommisjonen i juli i år og består av flere nye forslag som berører transportsektoren. Pakken skal sikre at EU når delmålet om et utslippskutt på 55 prosent (sammenliknet med utslippsnivået i 1990) innen utgangen av dette tiåret. «Fit for 55» vil bli lovfestet i den Europeiske klimaloven, og vurderes som kritisk for at EUs Green Deal skal bli realisert, med det overordnede målet om å gjøre kontinentet klimanøytralt innen 2050. Dette betyr at det ikke skal slippes ut mer karbon i atmosfæren enn det som blir absorbert, blant annet fra trær.

Som følge av dette, må store deler av EUs klima- og energirammeverk revideres for å sikre at de er tilpasset de nye og forsterkede utslippsmålene. De nye lovforslagene i klimapakken vil få konsekvenser for Norge og norsk næringsliv, både fordi store deler av rammeverket er en del av EØS-reglene, og fordi Norge har vedtatt å slutte oss til EUs klimarammeverk og gjennomføre vår nasjonale klimaforpliktelse i samarbeid med EU. Samferdselsdepartementet har hovedansvaret for å følge opp lovforslagene i klimapakken som omhandler transport.

Hvor er vi nå?

Som et resultat av EUs eksisterende klima- og energilovgivning har EUs klimagassutslipp allerede falt med 24% sammenlignet med 1990, mens EUs økonomi har vokst med rundt 60% i samme periode, melder EU-kommisjonen på sine nettsider.

Dette betyr altså at utslippene må ned med minst 31 prosent i løpet av de neste ni årene.

Alle EU og EØS-land skal gjøre sin del i dette arbeidet, og for Norge setter dette et ekstra press på transportsektoren da utslippene fra transport utgjør en relativt sett større andel av Norges samlede utslipp enn av EUs utslipp. Dette skyldes at Norge allerede er et av verdens mest elektrifiserte land, der strømmen i stor grad kommer fra utslippsfri vannkraft. Klimagassutslippet fra bruk av strøm i Norge er med andre ord lavt. Norge må derfor kutte utslipp andre steder, særlig innen transportsektoren som står for 31 prosent av våre totale utslipp.

Nye lovforslag berører transportsektoren

Setter man lupen over transportsektoren, ønsker EU en raskere utrulling av lav- og nullutslippsteknologi, støttet av nødvendig infrastruktur og klimavennlig drivstoff. Her foreslås det blant annet endringer i direktivet om lade- og fyllepunkter for alternative drivstoff i tillegg til strengere CO2-krav rettet mot bilprodusenter som selger person- og varebiler i Europa.

Det foreslås å styrke utslippsreduksjonsmålene i EUs Effort Sharing Regulation (på norsk innsatsfordelingsforordningen) som omfatter sektorene i økonomien som ikke er underlagt EUs kvotesystem (EU ETS). Per nå inkluderer dette blant annet transport, bygg, landbruk og avfall.

EU-kommisjonen vil etablere et nytt system for handel av utslippskvoter for veitransport og bygninger – sektorer som tidligere ikke har hatt kvotehandel. Denne markedsbaserte tilnærmingen skal fungere som et økonomisk insentiv for å redusere utslipp av klimaskadelige gasser. Kvoteplikten vil gjelde for leverandører av drivstoff, som bensin og diesel, som må dekke inn utslippene fra salg av drivstoff. Prissettingen av karbon er allerede innført i flere andre sektorer, slik som industri, kraft og luftfart. Markedet for kjøp og salg av utslippskvoter vil være et supplement til allerede vedtatte nasjonale tiltak i transportsektoren. Videre skriver EU at medlemsstatenes inntekter fra kvotehandelen bør allokeres til klima- og energiprosjekter. For kvotehandelen innen transport spesifikt, bør deler av inntekten gå til å redusere den mulige sosiale innvirkningen endringen kan få for sårbare transportbrukere og mindre transportbedrifter.

For å håndtere de stigende utslippene fra veitransport vil EU komplementere kvotehandelen med andre tiltak. Strengere CO2-standarder for biler og varebiler er ett av dem. Målet innen 2035 er at 100 prosent av nye registrerte biler skal være nullutslipp.

Energiproduksjon og forbruk står for 75 prosent av EUs totale utslipp, noe som gjør overgangen til et mer bærekraftig energisystem avgjørende. EU vil derfor høyne sitt mål i Fornybarsdirektivet (Renewable Energy Directive) til at minst 40 prosent av energiforbruket i 2030 skal stamme fra fornybare kilder.

Energieffektiviseringsdirektivet (Energy Efficiency Directive) vil sette et mer ambisiøst bindende årlig mål for å redusere det totale energiforbruket i EU.

EU-kommisjonen vil iverksette en «Carbon Border Adjustment Mechanism» som setter en karbonpris på enkelte importerte varer. Dette for å sikre at ikke EUs klimatiltak fører til en «karbonlekkasje» (produksjon flyttes ut for å omgå klimabeskatning), men at de globale utslippene faktisk reduseres.

Forvirret av alle politikkpakkene fra EU?

La oss starte med European Green Deal som ble presentert i 2019. Dette er den overordnede planen som skal forvandle Europa til verdens første netto nullutslipps-kontinent innen 2050. Planen setter mål for alle sektorer som bidrar til utslipp av klimagasser, eller utgjør en viktig spillebrikke for å redusere dette. Nærmere bestemt er tiltakene fordelt på områdene klima, energi, landbruk, industri, miljø og hav, transport, finans og regional utvikling, i tillegg til forskning og innovasjon.

EUs Green Deal har resultert i en rekke politikkpakker som setter ulike sektorer under lupen, eksempelvis EUs mobilitetsstrategi som berører alle former for transport.

Det er videre foreslått en European Climate Law for å sikre at EU når målet om å bli klimanøytralt innen 2050. EU-kommisjonens President Ursula von der Leyen har omtalt dette som «den juridiske oversettelsen av vårt politiske engasjement».

14.juli i år ble flere av delmålene i EUs Green Deal forsterket for å gjøre Europa «Fit for 55», altså nå et utslippskutt på 55 prosent innen 2030 sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Dette for å sikre at kontinentet er på riktig spor for å virkeliggjøre målene i European Green Deal.

Se tidslinje og les alle de politiske dokumentene fra den Europeiske Union omhandlende European Green Deal. 

 

Les mer

Kontakt oss om programmet
Om proggrammet
Forside