Det var god stemning da næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport Ole Andreas Hagen og sekretariatsleder for Grønt landtransportprogram Christoffer Sahl innledet seminaret.
På mandag var det duket for seminaret "full gass for biogass" som samlet representanter fra hele verdikjeden for å snakke om biogass som en del av løsningen for fremtidens næringstransport. Budskapet var krystallklart: nå trenger vi handling, ikke flere utredninger! Få med deg hovedpunktene fra en rekke spennende foredrag fra produsenter, distributører, brukere/vareeiere, interesseorganisasjoner og politikere.
Det er vind i seilene, eller rettere sagt bånn gass om dagen for Grønt landtransportprogram som hittil i år har knyttet til seg mange spennende aktører fra hele verdikjeden i transport- og logistikknæringen. Sammen har de ett felles mål: gi full (klimavennlig) gass for å nå miljø- og klimamålene.
Nær sagt alle er enige om at biogass har en viktig rolle å spille i det grønne skiftet, særlig i næringstransporten. Mange aktører satser allerede. Men hva skal til for at biogass virkelig skal ta av i Norge? Grønt landtransportprogram markerte slutten på sommersesongen med å invitere både politikere og næringsaktører involvert med biogass for en diskusjon om dette lovende klimavennlige drivstoffet.
Status for biogass i Norge
Kari-Anne Lyng ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) innledet dagen med sin presentasjon av status for biogass i Norge. I 2019 ble mesteparten av norsk biogass produsert fra kloakk (53 prosent) etterfulgt av matavfall (28 prosent) og marint avfall (10 prosent).
Om lag halvparten av norsk biogassproduksjon benyttes til transport. Selv om elektrisitet og særlig flytende biobrensler er de største fornybare drivstoffkildene i veitransporten, ser man en betydelig økning i bruken av biogass siden 2014.
Oversikten over fyllestasjoner for biogass i Norge i 2021 viser en konsentrasjon i Østlandsområdet og Stavanger.
Klimagassutslipp for ulike drivstoff
Kilde: NORSUS.
Flere aktører satser på biogass
Både produsenter, distributører og vareeiere (brukere av biogass) var på plass for å fortelle om sine erfaringer. Innlederne fra Biokraft, Renevo, Veas, Scania, TINE, Schenker, Becker entreprenører, Air Liquide, Gasum, EnergiGASS og Avfall Norge konkluderte alle med at biogass har et stort potensial for næringstransporten.
Marianne Langvik fra Biokraft fortalte om hvordan selskapet allerede i 2012 bestemte seg for å produsere flytende biogass. På dette tidspunktet var de en av de første norske aktørene som satset på dette. Etterspørselen kom tidligere enn de hadde trodd.
- Det unike med biogass er at det muliggjør å kjøre like langt som du kan med diesel, med full nyttelast. Skal en drive transport på vei er dette selve kjernen, sier Langvik.
Langvik tror Norge har et potensial til å produsere minst like mye biogass som Sverige, om man tar i bruk all maritimt avfall. Hun peker på at en sirkulær biobasert økonomi har behov for aktører som håndterer restproduktene.
Langvik avslutter med en oppfordring til politikerne:
- Løsningen er her nå, det er kun et spørsmål om å ønske å gjennomføre.
Lena Pilskog fra biogassselskapet Renevo (tidligere kjent ved navnet Sunnhordland Naturgass) fortalte om selskapets ambisjoner om å bygge ti biogassanlegg i Norge som skal støtte opp under bransjens mål om å produsere 1000 GWh biogass innen 2030, og gjennom dette skape 1000 arbeidsplassser. I juni lanserte Renevo bygging av sitt andre biogassanlegg på Vestlandet. Det skal investeres ca 200 millioner kroner i anlegget som skal lokaliseres i Etne kommune i Vestland fylke.
Markedssjef Per Torp i Norges største renseanlegg Veas, fortalte om hvordan de omgjør avløpsvann til verdifulle ressursser, deriblant biogass som utnyttes til produksjon av elektrisk strøm. Veas er en avgjørende bidragsyter i arbeidet med å holde Oslofjorden ren, og er et samarbeid eid av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Avløpsvann fra eierkommunene, tilsvarende 835.000 personer, blir transportert via Veas-tunnelen fra påslippspunkt i kommunene og ut til renseanlegget på Bjerkås. Veas sin biogassproduksjon hadde sin oppstart i 2020. Så langt i 2021 er det blitt produsert 35 GWh, med estimatet om et produksjonsvolum for 2021 på 50 GWh. Selskapet driver kontinuerlig forbedring og prosessendringer for å maksimere utbyttet av biogass. Neste år antas det et produksjonsvolum på 60–65 GWh.
Hva finnes av kjøretøy og maskiner?
- Vi kan levere de fleste transportløsninger for lastebil med biogass som drivstoff, med unntak av de aller tyngste kjøretøyene. Vi har også fått en motorløsning for langtransportbusser slik at vi også kan levere disse på biogass, forteller John Lauvstad fra Scania.
Scania har også løsninger for flytende biogass som muliggjør lengre rekkevidde.
- I dag kan biogass gjøre mange transportoppdrag, det gjelder å finne de riktige kombinasjonene. Vi er avhengige av, i likhet med våre kunder, at det bygges ut et godt nettverk av fyllestasjoner, avslutter Lauvstad.
A-K Maskiner leverer landbruksmaskiner, især traktorer til det norske markedet. Forretningsutvikler i selskapet Arne Røed forteller at utfordringen med biogass i landbrukssektoren er at omtrent hundre prosent av dagens traktorer kun går på diesel. Det har vært mer eller mindre vellykkede forsøk med traktorer på biodiesel fra ulike merker.
- Vi er velsignet ulike traktorprodusenter rundt om i verden, da det ikke produseres i Norge. Det norske markedet er lite, men de ser at Norge ofte er pilot på alternativer, forklarer Røed.
I 2013 kom den første prototypen av New Holland sin biogass-traktor. Det har vært mye prøving og feiling siden den tid, og nå er den første traktoren fra New Holland klar for serieproduksjon. I 2022 kommer den på markedet - en traktor som går på hundre prosent komprimert metangass, noe som anslås å gi en 30 prosent kostnadsreduksjon, og 99 prosent mindre partikkelutslipp enn en dieseltraktor.
Brukere av biogass: hva gjøres og kjøres?
Meieriselskapet TINE disponerer 650 biler, og av disse går rundt 20 stykker på biogass.
- Ambisiøse mål krever også ambisiøse tiltak. Det er ingen tvil om at vi blir utfordret som produsenter av melk, sier leder for samfunnsansvar i TINE Bjørn Malm.
- Et viktig tiltak vi har sett er håndtering av husdyrgjødsel ute hos bonden. Hvis vi får samlet inn husdyrgjødselen, kjørt det gjennom et biogassanlegg, produsert biogass til våre biler som vi i dag kjører på "kukraft", og ikke minst sørger for at bioresten som kommer ut fra biogassanlegget går tilbake til gården for å erstatte kunstgjødsel, er dette et helt suverent klimatiltak. Vi har regnet på at dersom vi får til dette kretsløpet vil vi redusere utslipp knyttet til våre produkter med 13 prosent, sier Malm.
TINE har mål om å kun benytte fornybart drivstoff innen 2030.
- I år kom et veldig viktig vedtak for oss som skal kjøpe biler, nemlig fritak for biogass i bomringen. Veidirektoratet og andre må komme med praktiske løsninger for ta dette skal skje, sier Malm.
Per-Ove Svartangen fra DB Schenker fortalte om transportselskapets strategi om bærekraftig transport i hele Norge. DB Schenker skal i løpet av de neste årene bytte ut ett betydelig antall kjøretøy til mer bærekraftige alternativer enn dagens Euro 6 i Norge. Selskapet mener den absolutt største miljøgevinsten oppnås ved å legge om linjetrafikk (der ikke tog kan benyttes) og distrikts-distribusjon over på biogass.
Svartangen nevner økonomi og infrastruktur som de to hovedutfordringene i denne omstillingen. For å skyte fart i bruken av biogass, må insentiver og Enovas støtteordninger være aktive, det må være en politisk strategi for å stimulere til overgang til biogassløsninger, og utbyggingen av infrastrultur må også skje utenfor Østlandet. Videre må fagforum som Grønt landtransportprogram åpne for muligheter og kvalitetssikre behov. Det må også sikres en fortsatt utvikling og leveringsflyt av biogasskjøretøy.
Veien videre for DB Schenker er å fortsette å delta i lokale, nasjonale og europeiske prosjekter og forumer, føre en gode dialog med produsenter og utbyggere av infrastruktur, i tillegg til nasjonale og regionale bilprodusenter. De vil også jobbe internt med beste løsninger ut i fra forutsetninger, og bistå kunder i deres ønsker og krav.
Fra bygg- og anleggsbransjen fikk vi lytte til et innlegg av Hans Erik Becker i familiebedriften Becker Entreprenør. Vi har tidligere skrevet en sak om selskapets ambisjon om å forandre anleggsbransjen i en grønn retning.
- Bygg- og anleggsbransjen står for betydelige klimagassutslipp og lokal forurensning, både når det gjelder materialbruk og drivstoff som maskinene benytter for å gjøre jobben. Nettopp her kommer biogass inn som en viktig del. Becker har i dag tre biogasslastebiler og intensjonsavtale for ytterligere to biogasslastebiler. I dag har en bilpark på totalt ti, forteller Hans Erik Becker.
Becker forteller at de ikke merker stor forskjell på biogass eller diesel - massen kommer fra A til B uansett. Imidlertid skulle de gjerne sett at det kom alternativer med større motorer.
Hans Erik Becker sier de opplever at det ikke stilles høye nok krav til entreprenører og har tre budskap til en helhetlig bærekraft i offentlige anbud: for det første ønsker de å endre kriteriene som belønner mellomlager og kort kjørelengde, slik at det stilles krav om klimakutt fra massetransport hele veien fra anleggsplass til sluttdeponi. For det andre etterspør Becker økt vekting av utslippsfrie maskiner i anbud. For det tredje etterspør de krav til utslippsfrie maskiner gjennom hele anleggsfasen.
Hvordan, hvor mye og hva kan bygges?
Air Liquide Skagerak AS markedsfører og distribuerer natur- og biogass til industri, transport/drivstoff, maritim næring og offentlig bygg.
Vi har i en årrekke etablert en infrastruktur for biogasskjøretøy i Østlandsregionen hvor vi leverer hundre prosent biogass til stasjonene. Per i dag har vi seks offentlige stasjoner for komprimert biogass, to stasjoner for flytende biogass, og fire komprimert-stasjoner for buss og renovasjon, forteller salgssjef i Air Liquide Skagerak Ivar Ugland.
Hva tenker Air Liquide Skagerak videre?
- Teknologien er på plass, molekylene dedikeres til transportnæringen, så her må man som flere har vært inne på se på en utvidelse av fylle-nettverket. For oss som selskap ønsker vi å være en pådriver for å bygge ut infrastruktur for transportnæringen. Men for å få til dette må forholdene ligge til rette og vi må få forutsigbarhet og regularitet i leveranser fra markedet for å fortsvare investeringene, sier salgssjef Ivar Ugland.
Det nordiske energiselskapet Gasum arbeider for en mer miljøvennlig fremtid gjennom effektive gassløsninger. Produktene deres er kraft i forskjellige former, som naturgass, biogass, vindkraft og mer. Salgssjef Svein Erling Aarseth forteller at to av Gasums totalt 25 fyllestasjoner i Norge er for flytende biogass per i dag.
- Målet vårt i 2020 var at vi skulle ha 50 biler på flytende biogass. Det klarte vi med god margin. I år har vi passert 100 biler, forteller Aarseth.
Aarseth forteller at de tror det er oppnåelig med 10.000 biogass-kjøretøy i Norge innen 2030. Men for å få dette til må et godt nettverk av fyllestasjoner være på plass - minst 50 fyllestasjoner i Norge innen 2025.
- Biogassbransjen og vi utbyggere av biogass-fyllestasjoner har en stor oppgave foran oss, sier Aarseth.
Av utfordringer nevner Aarseth lang behandlingstid for både byggesøknader og støtteordninger, i tillegg til at man bør få en mer helheltlig plan for å bygge et fyllenettverk, og ikke bare enkeltstasjoner.
Paneldebatt
- Biogass Norge samler alle aktørene i biogass-verdikjeden som bidrar til å levere et bærekraftig biogassprodukt ut i markedet. Det som er viktig å få til er å levere biogass til de som faktisk skal bruke den. Det er derfor viktig at myndighetene har et støtteprogram for å utvikle infrastrukturen, slik at de som bruker biogass vet at den er tilgjengelig. I tillegg må de levere på vedtaket om fritak i bomringen, sier Pia Farstad von Hall.
Egil Hoen fra Norges Bondelag forteller at de har laget en egen klimaplan, og vi som en del av dette satse på biogass.
- Det aller viktigste for Norges Bondelag er å få infrastruktur på plass, og ikke minst produksjonsmulighetene for biogassen; vi trenger små gårdsanlegg, vi trenger mellomstore byggeanlegg, og store sentralanlegg, sier Egil Hoen.
Daglig leder i Energigass Norge Tore Woll etterspør en likestilling av biogass i forhold til EL og hydrogen.
Biogass har et stort potensial – både når det gjelder arbeidsplasser, verdiskapning og klimagassreduksjon, forteller Kåre Fostervoll fra Avfall Norge. Avfall Norge kartla nemlig i 2016 at biogass på sikt vil kunne dekke 20 prosent av dagens veitransport, og at bransjen vil kunne bidra med 20.000 nye jobber og 25 milliarder kroner i årlig verdiskapning hvis man satser på biogass.
Politikerne må på banen
Næringspolitisk direktør Ole A. Hagen i NHO Logistikk og Transport forteller til Logistikk Inside at i bunn ligger en sterk oppfordring til Samferdselsdepartementet, Enova og Statens vegvesen om å følge opp målene og sikre rammebetingelser.
– Det være seg fritak i bomringen, likestille biogass med andre klimanøytrale løsninger ved innkjøp, utvikle infrastruktur, raskere og mer handling, heller enn ytterligere utredninger om at det er stort potensiale for biogass, sier Hagen og viser til at det er kun i Oslofjord-området og Stavanger at det er ordentlig infrastruktur-dekning, mens buss- og avfallsbransjen har et etablert tilbud også i Bergen og Trondheim.
Både Senterpartiets fylkesråd i Viken, Johan Edvard Grimstad, og Bondelagets Egil Hoen kunne love at de vil jobbe for at landbrukets muligheter for økt satsing på biogass blir viktig inn mot en ny Regjering.
Samferdselsminister Knut Arild Hareides statssekretær Ingelin Noresjø mente at dagens Regjering har bidratt mye med det grønne skiftet. Hun viste til blant annet klimamelding og Nasjonal transportplan og ikke minst elektrifiseringen av landtransporten
