Grønt landtransportprogram samlet politikere og fagfolk til debatt om det grønne skiftet i den landbaserte næringstransporten under Arendalsuka. Hva er alternativet til fossilt drivstoff for lastebiler, busser, anleggsmaskiner og traktorer? Hvordan halverer vi utslippene på ni år?
NHO-leder Ole Erik Almlid lovpriste Grønt landtransportprogram og løftet det frem som et strålende eksempel på hvordan man kan jobbe med mange store og små organisasjoner sammen med det offentlige om å løse en stor utfordring.
- Utfordringen er gedigen: vi må få ned utslippene betydelig. Først skal de halveres, men etter hvert skal det fjernes helt fra all trafikk, maskiner og anlegg som er tilknyttet dette. Dette får vi ikke gjort uten at vi samarbeider. Som en samarbeidsarena er Grønt landtransportprogram helt avgjørende, sier NHO-leder Ole Erik Almlid.
Sekretariatsleder i Grønt landtransportprogram Christoffer Sahl ga en rask innføring i hva programmet handler om.
- Formålet er å bidra til et bredt teknologiskifte i den landbaserte næringstransporten. Da snakker vi om lastebiler, busser og varebiler, men også anleggsmaskiner og landbruksmaskiner. Programmet ønsker å gå bredt ut, forklarer Sahl.
Transportsektoren er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, hvor næringstransport utgjør to tredjedeler av disse utslippene. Mens Norge har kommet langt på vei med elbilsatsningen og rullet ut lette personbiler og etter hvert varebiler, er man i startgropen på de tyngre segmentene innenfor varetransporten. Grønt landtransportprogram skal bidra til å få fart på denne omstillingen, gjennom læring og samarbeid.
- Vi skal få kjøretøy og maskiner med lav- og nullutslippsteknologi ut på veien, på anleggsplassene og ut på jordene i landbruket. Vi skal også få lade- og fylleinfrastruktur opp og gå. Da må alle snakke sammen – de som skal investere i og operere kjøretøyene, og myndighetene som skal tilrettelegge for infrastruktur, sier Sahl.
Grønt landtransportprogram har nettopp begynt rekrutteringen av partnerbedrifter som ønsker å delta i samarbeidet. Pilotprosjekter blir en viktig del av programmet fremover.
Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn redegjorde for hvordan regjeringen tenker om dette tema og om Grønt landtransportprogram.
- De neste ti årene skal vi kutte om lag halvparten av klimagassutslippene våre. Det vil kreve en omstilling av alle deler av samfunnet, og ikke minst av transportsektoren, sier Rotevatn.
Rotevatn peker på at Norge har andre problemstillinger enn andre land når det gjelder å kutte utslipp. Da strømforbruket i Norge allerede i stor grad stammer fra fornybare kilder, består en stor del av arbeidet å kutte utslipp i transportsektoren. Regjeringen har jobbet lenge med å sette ambisiøse mål om kutt i transportsektoren. Rotevatn mener dette er fullt mulig å oppnå uten at det går på bekostning av verken sysselsetting eller verdiskaping.
Regjeringens klimaplan har et tydelig mål om å kutte utslippene med 50-55 prosent innen 2030. Klimaplanen inneholder en steg-for-steg plan på hvordan det skal kuttes 12 millioner tonn CO2 fra transportsektoren fram mot dette året. For å oppnå dette målet varsler Rotevatn om en kraftig opptrapping av CO2-avgiften, en økning i bruken av bærekraftig biodrivstoff innefor ulike segmenter, et krav om lav- og nullutslipp innen offentlige anskaffelser, og en styrking av støtteordningen ENOVA. Sammen med initiativer fra næringslivet vil disse virkemidlene bidra til at omstillingen skyter fart, mener Rotevatn.
- Samtidig som at politikk er viktig er mange av endringene som kommer avhengig av politikkutviklingen. Man må ha respekt for at det tar tid å utvikle løsninger. Vi må jobbe på lag med næringslivet da det er risiko involvert i å satse på ny teknologi. Det krever investeringsvilje fra næringslivet, både på etterspørselssiden og tilbudssiden. Der tenker jeg at Grønt landtransportprogram blir viktig, for å stimulere begge sider, og koordinere innsatsen mellom aktørene, sier Rotevatn.
Venstres statsråd Sveinung Rotevatn ble med videre i programmet i en klimadebatt med Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet, som har vært samferdselsminister i perioden 2013-2018.
Solvik-Olsen trekker frem lønnsomhet og rettferdig konkurranse som viktige faktorer for å lykkes med arbeidet for en grønnere landbasert næringstransport.
- Overgangen må bli en mulighet og ikke en byrde for norske transportselskaper, sier Solvik-Olsen.
På bakgrunn av en rask teknologiutvikling mener Solvik-Olsen det er all grunn til å være optimistisk. Han tror det er fornuftig at utbyggingen av infrastruktur ikke bare hviler på myndighetene, men at en sørger for at investeringer i grønn infrastruktur blir attraktivt for private aktører.
- Vår tilnærming er at markedsstimulering vil levere et bedre resultat enn å lage femårsplaner med politikere som skal sitte og detaljstyre ting, sier Solvik-Olsen.
Også City-huber, Elon Musks' Boring Company og CO2-avgift var blant temaene som ble berørt av politikerpanelet.
Rådgiver i Flowchange og fagekspert på transport Erling Sæther presenterte et pilotprosjekt på Østlandet for batterielektriske tunge lastebiler – det første pilotprosjektet i Grønt landtransportprogram.
- Vi har 70.000 lastebiler, 450.0000 varebiler og 15.000 busser i Norge nå. Disse slipper ut omtrent like mye som personbilene. Hvis vi skal nå en 50 prosent reduksjon på lastebilene er det et enkelt regnestykke fram til 2030. Vi må høyst sannsynlig ha 10.000 elektriske og/eller hydrogenelektriske lastebiler og 10.000 biogassdrevne lastebiler. I tillegg må de resterende 50.000 lastebilene ha en innblanding av biodiesel på omtrent 40 prosent, forklarer Sæther.
Målet med pilotprosjektet er å få minst 100 elektriske tunge lastebiler på veien i Østfoldregionen i løpet av to år. I dag er det 30 elektriske lastebiler i Norge, hvor de fleste av disse er mindre lastebiler.
- Vi er helt nødt til å komme dit hvor elektriske lastebiler er konkurransedyktige med dieselalternativet, fordi kundene er ikke villige til å betale så mye mer for ny teknologi, sier Sæther.
For å virkeliggjøre målet med piloten estimerer Sæther et behov for 10 ladestasjoner langs hovedveinettet i randsone rundt byene. Offentlige lyn-ladere på minst 500 kWt blir avgjørende, noe Sæther begrunner med sjåfør-kostanden:
- Man har ikke råd til å la en sjåfør sitte i to timer for å lade en lastebil. Da ryker hele kalkylen, forklarer Sæther.
Erling Sæther avsluttet med følgende forslag til Klima- og miljødepartementet: Gi ENOVA i oppdrag å lyse ut anbud for å kick-starte utbyggingen av en nasjonal infrastruktur for tunge kjøretøy.
Forskningsleder i Transportøkonomisk Institutt Inger Beate Hovi regnes som den fremste eksperten på gods- og næringstransport i Norge. Hovi redegjorde for status for de ulike teknologiene.
Sekretariatsmedlem i Grønt landtransportprogram Trygve Ulset snakket om teknologistatus for landbruk og bygg og anlegg.
Avslutningsvis fikk vi høre noen refleksjoner fra administrerende direktør i Norsk Lastebileier-Forbund Geir A. Mo.
Kontakt oss om programmet
Om proggrammet
Forside