Illustrasjonsbilde fra Grønt skipsfartsprogram.
Grønt skipsfartsprogram er rollemodellen og forløperen som Grønt landtransportprogram skal gjenskape i landtransporten. Direktør for Grønt Skipsfartsprogram Narve Mjøs delte erfaringer fra programmet.
Grønt Kystfartsprogram ble opprettet i januar 2015, og bestod ved oppstarten av 16 private bedrifter og organisasjoner samt to departementer. Våren 2019 skiftet programmet navn til Grønt Skipsfartsprogram for å anskueliggjøre internasjonale ambisjoner. Høsten 2020 talte programmet 51 private bedrifter og organisasjoner samt 10 statlige observatører. Grønt Skipsfartsprogram er finansiert delvis av offentlige bevilgninger over statsbudsjettet og delvis av medlemmene selv.
Les mer om Grønt Skipsfartsprogram og dets prosjekter på programmets nettsider.
Direktøren for Grønt Skipsfartsprogram delte sine erfaringer på lanseringswebinaret for Grønt landtransportprogram. Mjøs fortalte at han ser mange paralleller mellom disse to programmene, og trekker frem verdien av samarbeid – mellom næringene og myndighetene – men også forskjellige næringsaktører imellom. Mjøs fortalte at vi i Norge har en stor fordel i forhold til mange andre land i denne sammenheng. Han pekte på at det er stor tillit mellom det offentlige og det private, og at vi er vant med trepartssamarbeidet, noe som gir effektivitet og konkurransekraft.
- Norsk maritim industri er jo en stormakt i verden. Vi er den fjerde største skipsfartsnasjonen i verden, foran land som USA, England og Tyskland. Vi konkurrerer hele tiden på den internasjonale arena, så konkurransekraften er viktig, sier Mjøs.
Mjøs trakk frem at det absolutt viktigste er å få de grønne markedene til å fungere, og at myndighetene må gå foran med grønne offentlige anskaffelser og smarte regelverk.
- Innenfor det private så sier vi det at reguleringer i henhold til klima og miljø bare vil gi oss mer. Det gir oss verdens beste forretningsmulighet - vi mener vi kommer mye lengre med å gå foran og vise vei i verden enn å gå bak, fortalte Mjøs.
Mjøs uttalte videre at de stiller seg positive til ha et CO2-fond slik at man kan bruke de inntektene man får fra en CO2-avgift til å bidra til at næringen få en lettere overgang.
Mjøs fortalte at de er veldig interesserte i å samarbeide med Grønt Landtransportprogram også fordi brukerne skal kunne få mer kostnadseffektive og bærekraftige logistikkløsninger.
- Alt skal ikke på vei, og alt skal heller ikke på sjø. Vi må finne optimale løsninger på dette problemet, sier Mjøs.
Pilotering er «varemerket» til Grønt Skipsfartsprogram, som til nå har startet opp 32 pilotprosjekter og allerede implementert 8 av disse med gode resultater.