Historien om NOx-fondet
Næringslivets NOx-fond arbeider med å redusere NOx-utslipp i næringslivet for å oppfylle Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen. NOx-fondet ble stiftet i 2008.
NOx-fondet
NOx-fondet ble stiftet i 2008 av 15 næringsorganisasjoner på bakgrunn av NOx-avtalen med myndighetene. Gjennom avtalen skal NOx-fondet redusere NOx-utslipp i Norge og bidra til å oppfylle Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen og EUs takdirektiv. NOx-fondets hovedoppgave er å finansiere konkrete NOx-reduserende tiltak. Fondet gir økonomisk støtte til næringslivet for å implementere grønn teknologi og redusere NOx-utslipp. Investeringsstøtte gis blant annet til elektrifisering og annen energiomlegging, renseteknologier og energieffektivisering. Fondet har en årlig inntekt på omtrent en milliard kroner.
Historikk
I 2007 var NOx-avgiften et av få miljøpolitiske virkemidler for å redusere NOx-utslipp. I flere næringer, spesielt de med høy NOx-intensitet og svak økonomi, reduserte den statlige avgiften virksomhetens økonomiske evne til å gjennomføre tiltak. Statlig avgift alene bidro derfor i liten grad til tiltak som reduserte NOx-utslipp. Det ga dermed heller ikke noen grobunn for utvikling og innfasing av ny teknologi.
Den statlige NOx-avgiften ble innført i 2007 og var på 15 kroner per kilo NOx-utslipp. Dette ble økonomisk krevende for mange virksomheter. Flere ulike næringsorganisasjoner anbefalte derfor sammen en løsning med et NOx-fond, til erstatning for avgiften, for å oppnå størst mulig miljøgevinst i forhold til påløpte kostnader for virksomhetene. Det ble startet forhandlinger med myndighetene om en NOx-avtale som gjorde dette mulig. NOx-fondet fikk fart på arbeidet med å kutte NOx-utslipp, ved å gi næringslivet økonomisk støtte til å implementere grønn teknologi.
En viktig motivasjon ved inngåelsen av avtalene, var å utvikle nye og bedre miljøteknologiske løsninger innen skipsfart og fiske, samt sikre implementering av løsningene i markedet. Elektrifisering av maritim aktivitet ved bruk av batteriteknologi, LNG-drift av skip og rensing av NOx med katalysatorer er eksempler på teknologier med betydelige volumer utløst av NOx-fondets støtte. Norske selskaper er i dag verdensledende både på å levere og ta i bruk slike teknologier.
For leverandørindustrien har NOx-fondet hatt stor betydning. Støtten fra fondet har gitt etterspørsel for industrien på i overkant av 15 milliarder kroner siden 2008. Leverandørindustrien i Norge, spesielt innen det maritime der den største andelen av støttemidlene er brukt, har fått et forsprang i et kommende internasjonalt marked. Stadig strengere krav til utslipp fra internasjonal skipsfart gir muligheter for norsk leverandørindustri i et marked som er betydelig større enn det norske.
Tidligere klima og miljøminister Ola Elvestuen uttalte I forbindelse med at NOx-avtalen 2018-2025 ble godkjent av EFTAs kontrollorgan ESA: " Jeg vil berømme næringslivet og NOx-fondet for arbeidet de gjør for å få ned utslippene. Bidragene fra NOx-fondet har særlig betydd mye for introduksjonen av lav- og nullutslippsteknologi som LNG og elektrisk drift på skip". Denne uttalelsen faller inn i en lang rekke av uttalelser fra politikere og næringslivsledere, som viser en bred enighet om at NOx-fondet er et godt virkemiddel.
