Innhold

CO2-avgift på LNG virker mot NOx-fondets formål

LNG-skip til kai og portrettbilde av Tommy Johnsen.

Tommy Johnsen, daglig leder i Næringslivets NOx-fond.

CO2-avgift på LNG til skipsfarten, som ble innført fra 1. januar 2018, gjør LNG dyrere. Det er ikke lenger noen økonomisk driftsfordel å bruke LNG i stedet for marin diesel på skip.

Avgiften bidrar til å øke de nasjonale utslippene av NOx, klimagasser, sot og partikler. Nasjonale mål for NOx-utslipp frem mot 2030 vil bli vanskeligere å nå. NOx-fondet mener at fritak fra CO2-avgift på LNG bør gjeninnføres snarest.

Fjerning av fritaket fra nasjonal CO2-avgift på flytende naturgass (LNG) som drivstoff på skip ble innført fra 1. januar 2018. Avgiften ble også økt til 500 kroner per tonn CO2. Dette har gjort LNG 25% dyrere. Rederier rapporterer nå om at LNG er like dyr eller dyrere enn marin diesel (MGO). LNG-skip koster betydelig mer enn konvensjonelle dieseldrevne fartøy. Lavere pris på LNG enn MGO og støtte fra NOx-fondet, har tidligere gjort bygging av LNG-drevne fartøy mulig. Med CO2-avgiften tas den økonomiske driftsfordelen vekk, og rederiene har ikke lenger insentiv til å velge LNG som løsning.

NOx-fondet mister dermed et av sine viktigste utslippsreduserende tiltak (LNG-drift reduserer NOx-utslipp med 90% i forhold til diesel). NOx-avtalen mellom norske myndigheter og næringslivets parter blir dermed vanskeligere å oppfylle for næringslivets del. Norges utslippsforpliktelser iht. Gøteborgprotollen og EUs takdirektiv vil således også bli vanskeligere å nå. Norge skal innen 2020 redusere de årlige utslippene av NOx med 23% sammenlignet med nivået i 2005. Betydelig strengere krav er forventet å bli gjeldene frem mot 2030.

NOx-avtalen skal bidra til at næringslivet gjør sin del av jobben for å nå disse målene. Næringsorganisasjonene har etablert NOx-fondet som har som formål å arbeide for at virksomheter i Norge gjennomfører NOx-reduserende tiltak. Slike tiltak (f.eks. omlegging fra diesel til LNG) reduserer ofte også klimagassutslipp og partikkelutslipp. 

Norske myndigheter og 15 næringsorganisasjoner signerte den 23. mai 2017 NOx-avtalen 2018-2025. I avtalen poengterer norske myndigheter at NOx-fondet skal prioritere støtte til tiltak med langsiktig og varig effekt på utslippene. NOx-fondets satsning på LNG i skipsfarten har så langt vært det viktigste svaret på denne føringen.

NOx-fondet har bevilget støtte til LNG-skip på ca. 1,2 mrd. kr. Flere prosjekter er på gang. Selv om mye er gjort, utgjør antall LNG-skip i forhold til diesel-drevne skip på norskekysten ca 2-4%. Markedet er derfor fremdeles umodent. Nye prosjekter står i fare for ikke å bli realisert grunnet avgiften. Mange av de gjennomførte LNG-tiltakene er såkalte dual-fuel motorer, som kan gå på både LNG og diesel. Disse står i fare for å gå tilbake til diesel-drift, med betydelig akutt utslippsøkning som konsekvens. Det ville være synd om den gjennomførte og kommende innsatsen dels skulle være bortkastet.

Det er ikke bare nasjonale og næringsmessige målsetninger om kutt i NOx-utslipp som blir skadelidende av CO2-avgiften på LNG. Ny studie utført av DNV GL viser at også årlige klimagassutslipp vil øke med inntil 500 000 tonn. LNG er dessuten en viktig brobygger for å kunne fase inn biogass som drivstoff i skipsfarten, noe som vil kunne gi ytterligere kutt i klimagassutslipp fra næringen. Timing er viktig, og foreløpig er det ikke tilstrekkelig biogassvolumer tilgjengelig for en slik innfasing.

Med bakgrunn i de meget uheldige miljø- og næringsmessige konsekvensene, mener NOx-fondet at fritak fra CO2-avgift på LNG på skipsfarten bør gjeninnføres snarest. Fortrinnsvis i statsbudsjett for 2019 med virkning fra 01.01.2019. Fritaket bør gjelde i NOx-avtalens virketid ut 2025.