Sertifisering av soya

Sertifisering av soya garanterer at soyaen oppfyller de krav som er satt til produksjon, foredling og handel med varen.

Kvinne inspiserer soyaproduksjon.

Sertifisering av soya garanterer at soyaen oppfyller de kravene som er satt til produksjon, foredling og handel med varen.

Publisert 09.10.15

Soya

Hva er sertifisering?

Sertifisering er en bekreftelse på at et produkt eller en produksjon tilfredsstiller en standard, det vil si bestemte krav og kriterier. Bekreftelse av at standarden er innfridd gjøres av uavhengige revisorer. Sertifisering brukes i stort omfang i mange bransjer.

Sertifisering av soya garanterer at soyaen oppfyller de kravene som er satt til produksjon, foredling og handel med varen. Ulike sertifiseringsordninger kan ha ulike standarder. Gjennomgående skal de sikre at varen er produsert med respekt for mennesker, dyr og miljø.

Sertifisering av soya importert til Norge

Soya importert til Norge er i all hovedsak produsert i henhold til standarder utarbeidet av Proterra og RTRS (Round Table on Responsible Soy). De er begge sentrale for bærekraftig soyaproduksjon, og anerkjent og støttet av flere miljøvernorganisasjoner, blant annet WWF.

ProTerra og RTRS har som mål å fremme og bidra til ansvarlig og bærekraftig produksjon av råvarer, som for eksempel soya. I WWFs rapport "Soy Report Card" fra 2014, karakteriseres kriteriene i begge sertifikatene som "robust environmental and social criteria". 

ProTerra

ProTerra-standarden ble etablert i 2005 og er basert på Baselkriteriene, SA 8000 standarden, Menneskerettighetserklæringen, Barnekonvensjonen, ILOs overenskomster og anbefalinger, samt EuropGAP og Globale GAP standarder. 

ProTerra-standarden blir fortløpende forbedret gjennom åpne prosesser hvor både industrien og miljøvernorganisasjoner deltar.  Vi har i dag versjon 3 av ProTerra-standarden datert 28.12.14. 

RTRS

RTRS ble stiftet i 2006. I 2010 ble bærekraftstandarden etablert. Den stiller krav til god forretningsskikk og overholdelse av relevante lover og regler (Legal Compliance and Good Business Practice), ansvarlige arbeidsbetingelser (Responsible Labor Conditions), samfunnsansvar (Responsible Community Relations), miljøansvarlighet (Environmental Responsibilty) og gode landbruksmetoder (Good Agricultural Practice).

RTRSs medlemmer består av de viktigste aktørene i verdikjeden for soya og medlemmer fra sivilt samfunn fra hele verden.

Se video om RTRS:

Hvordan fungerer RTRS og Proterra?

Sertifisert soya kommer fra gårder som er godkjent av revisorer. Soyaen kan spores tilbake til gårdene hvor den er blitt dyrket. Produsentene må kunne dokumentere at de respekterer lokale lover og regler, og i tillegg at de respekterer sertifiseringsordningens krav til bærekraftig produksjon.

Kravene som settes til sertifiserte varer, gjør varen dyrere. Sertifiserte soyabønner lagres separat og transporteres separat hele veien fra gården i Brasil til Norge. En slik håndtering koster ekstra. Hver lastebil som transporterer soya forsegles og havneterminalene må håndtere sertifisert soya separat. I tillegg koster det å bli sertifisert.

Sertifisert bærekraftig råvare blir dermed dyrere enn ikke-sertifisert vare. Til syvende og sist er det de enkelte kjøpere/markeder i Europa og Asia som betaler en høyere pris for varene. Markeder som ikke etterspør bærekraftig produksjon betaler heller ingen ekstra pris, og bidrar derfor heller ikke til bærekraftig dyrking av soya.

All import av soyabønner og soyamel til Norge er sertifisert og har full sporbarhet tilbake til produsent.

Europeisk samarbeid for mer bærekraftig soyaproduksjon

De norske fôrprodusentene arbeider internasjonalt gjennom den europeiske fôrindustri-foreningen (FEFAC) for at det skal stilles nødvendige minimumskrav krav til dyrking av soya fra flest mulig  kjøperne. Kjøperne må dokumentere at kravene blir oppfylt.

Minimumskrav til dyrking av soya

Soyaprodukter som importeres og brukes i fôr er i dag miljømessig sertifisert etter standarder utarbeidet av RTRS eller ProTerra. 

FEFAC har utviklet et åpent benchmarking-system for slike standarder som skal bidra til full åpenhet om innholdet i standardene som benyttes og eventuelle forskjeller mellom dem. Web-siden som presenterer dette vil bli åpnet i nær fremtid.

Les mer om kritikken av soyaproduksjonLes flere artikler om soya