Innvandring og integrering
For næringslivet utgjør innvandringen en betydelig arbeidskraftsressurs. Å sikre at så mange som mulig deltar i arbeidslivet, er viktig.
Innvandringen til Norge har de siste årene vært preget av et stort tilfang av arbeidsinnvandrere fra østeuropeiske land. I tillegg har antallet som kommer til Norge grunnet krig og konflikter vokst de siste årene.
Omfanget av inn- og utvandring varierer over tid. Politikk, økonomisk situasjon og internasjonale hendelser påvirker nettoinnvandringen og innvandringsgrunn til Norge.
I overkant av 400.000 innvandrere er i arbeid i Norge i dag. Innvandrere representerer en viktig ressurs og har kompetanse som styrker bedriftene. Samtidig er yrkesdeltakelsen lavere hos innvandrere enn befolkningen for øvrig, særlig gjelder dette flyktninger og familiegjenforente fra ikke-vestlige land.
EØS-avtalen
Innvandringen kan være en kilde til arbeidskraft og kompetanse for samfunnet og næringslivet, gitt at de som kommer til landet deltar i arbeidslivet. Innvandringsgrunn spiller da ofte en viktig grunn.
For næringslivet har arbeidsinnvandringen fra starten av 2000-tallet vært viktig for å sikre vekst og verdiskaping. Arbeidsinnvandrerne kom i en tid hvor det var stor etterspørsel etter arbeidskraft og mange bedrifter slet med å rekruttere nok i hjemmemarkedet. EØS-avtalen har vist seg å fungere godt for å sikre at innvandringen skjer innenfor kontrollerte rammer, og over tid har man sett at arbeidsinnvandringen fra europeiske land har justert seg etter den økonomiske situasjonen i Norge.
I dårlige tider har færre kommet til landet grunnet dårligere muligheter for jobb. Da har også flere dratt ut av landet, enten tilbake til hjemlandet, eller til et annet land med bedre jobbutsikter.
Interessert i arbeidslivsfeltet? Les flere nyheter her.
Næringslivet som integreringsarena
Næringslivet spiller en viktig integreringsrolle for innvandrere som har fått permanent opphold. Arbeidslivet er den viktigste integreringsarenaen. Vi har et lærende arbeidsliv hvor deltagelse både gir bedre språk og kulturforståelse, samt løftet faglig kompetanse. Vi har sett at den kan være en utfordring å holde yrkesdeltagelsen høy i noen innvandrergrupper. Samtidig er det viktig å ta i bruk den arbeidskraften som allerede er i Norge. På sikt kan lav yrkesdeltagelse i enkelte grupper svekke velferdsstaten.
For nyankomne flyktninger kan det være utfordrende å møte kompetansekravene det norske arbeidsmarkedet stiller. Sysselsettingsandelene for de med fluktbakgrunn ligger godt under majoritetsbefolkningen. Et av de største hindrene er mangelen på formell kompetanse. Innvandrere med fluktbakgrunn er overrepresentert blant de med lav utdanning, noe som gjør det utfordrende å få disse inn i et arbeidsliv hvor kompetansekravene stadig blir tøffere.
Dersom man ikke greier å tette dette kompetansegapet er det i verste fall en risiko for at de blir et varig utenforskap med mange år på trygdeytelser foran seg. Det er en belastning for dem det gjelder, men også en stor økonomisk kostnad for samfunnet og tapte ressurser for næringslivet. Det er viktig at de som kommer til Norge så raskt som mulig får muligheten til å komme i jobb eller utdanning. I Norge er partene i arbeidslivet og myndighetene enige om at innvandrerne skal komme inn i arbeidslivet på lik linje med andre og ha lik tilgang på arbeidsmarkedstiltak etter behov.
Hurtigsporet for flyktninger
Regjeringen og partene i arbeidslivet signerte i 2016 en samarbeidserklæring som skal få flere flyktninger i jobb. I erklæringen omtales hurtigsporet, som skal få flyktninger med kompetanse raskere i kontakt med arbeidsgivere slik at de kan komme ut i jobb.