NHO

Innhold

Koronaviruset: Svar om permittering m.m. for arbeidsgivere fra NHOs advokater

Folkemengde

Margrethe Meder leder NHOs advokattjenester. Her fra et medlemsmøte. Denne siden oppdateres kontinuerlig. Sjekk jevnlig og finn svar på dine spørsmål om situasjoner som kan oppstå i bedriften.

Spørsmål og svar for arbeidsgivere om permittering, sykepenger, reise, karantene, arbeidstid og annet i sammenheng med koronaviruset.

Ajour per 01.04.20. Vi oppdaterer denne saken fortløpende.


Råd fra myndigheter og Næringslivets Sikkerhetsråd

NHO anbefaler bedriftene til enhver tid å forholde seg til de rådene som helsemyndighetene gir om koronaviruset. Oppdaterte råd fra relevante myndigheter og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) finner du her:

Råd fra NHOs advokater

Permittering

Kan bedriften bruke permittering som følge av koronaviruset?

Koronaviruset kan gi opphav til ulike driftsforstyrrelser og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes.

Eksempler:

  • At bedriften ikke får levert nødvendige råvarer eller leveringen blir forsinket slik at produksjonen begrenses eller stoppes
  • At det oppstår arbeidsmangel fordi bestillinger stopper opp, kundene uteblir, eller fordi prosjekter og leveringer utsettes i tid.
  • At kunder avslutter oppdrag før tiden eller kansellerer allerede inngåtte kontrakter.
  • At aktiviteten stenges ned eller begrenses grunnet smittevernhensyn.

Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for permittering. Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd dersom de er i tvil.

Se veileder og maler om permittering på arbinn.no (for medlemmer i NHO)

Er perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt forlenget i forbindelse med koronapandemien?

Ja. Flere bedrifter hadde allerede forut for koronapandemien iverksatt permitteringer. Departementet har i forskrift av 27. mars 2020 besluttet å utvide perioden hvor arbeidsgivere er fritatt fra lønnsplikten (fritaksperioden). Arbeidsgivere som per 27. mars 2020 hadde 14 eller færre uker igjen av fritaksperioden, får forlenget denne frem til og med 30. juni 2020.

Dette innebærer at bedrifter kan videreføre permitteringer eller iverksette nye permitteringer innenfor denne utvidede periode med fritak for lønnsplikt.

Regjeringen har opplyst at den fortløpende vil vurdere en mulig forlengelse av perioden bedriftene kan benytte permitteringsinstituttet.  

Kan vi permittere sykmeldte arbeidstakere?

Også arbeidstakere som er sykmeldt kan permitteres.

Dersom den ansatte er syk når permitteringen varsles eller blir det i løpet av varslingsperioden, løper varslingsfristen under sykemeldingen. Arbeidsgiver skal i samme periode betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. ftrl § 8-18 (4). Deretter, ved iverksettelse av permitteringen, har den ansatte rett til sykepenger fra NAV. Arbeidsgiver skal altså ikke betale noen arbeidsgiverperiode etter permitteringslønnsloven når arbeidstaker er syk. Imidlertid plikter arbeidsgiver å betale arbeidsgiverperioden på to dager dersom den ansatte blir friskmeldt i løpet av permitteringsperioden. Sykemeldingen innebærer altså at arbeidsgiverperioden utsettes til etter friskmelding.

Kan vi permittere ansatte som sitter i karantene?

Ja, virksomheter er ikke avskåret fra å permittere ansatte som sitter i karantene. Forutsetningen for å kunne permittere er at det foreligger saklig grunn og videre må utvelgelsen av ansatte for permittering være saklig, se nærmere spørsmålene om vilkår for permittering. Det at en ansatt sitter i karantene gir ikke i seg selv saklig grunn til å permittere vedkommende. Myndighetsbestemt karantene vil imidlertid kunne gi grunnlag for sykepenger dersom det hindrer arbeidstaker i å utføre arbeid.

Kan arbeidstakere i foreldrepermisjon permitteres?

Ja, arbeidstakere i foreldrepermisjon kan også permitteres så fremt vilkårene for permittering foreligger og det foretatt en saklig utvelgelse.

En arbeidstaker som er i foreldrepermisjon når permittering varsles, vil motta foreldrepenger i varslingsperioden før permittering iverksettes (2 eller 14 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3). Arbeidstakeren vil deretter motta foreldrepenger fra NAV under permitteringen. Varer permitteringen lenger enn foreldrepermisjon, legges arbeidsgiverperioden etter utløpet av foreldrepermisjonen. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler lønn i to dager etter foreldrepermisjonen og deretter dekker NAV lønn de resterende 18 dagene (oppad begrenset til 6 G). Deretter går arbeidstakeren over på dagpenger.

Dersom bedriften etter avtale eller praksis dekker differansen mellom full lønn og foreldrepenger fra NAV (som er oppad begrenset til 6G), så vil slike ytelser opphøre ved iverksettelsen av permitteringen.

Kan arbeidstakere som tar ut "sykt barn-dager" permitteres?

Ja, arbeidstakere i slik permisjon ("sykt barn-dager") kan permitteres så fremt vilkårene for permittering foreligger og det er foretatt en saklig utvelgelse.

En ansatt vil da krav på permisjon omsorgspenger i varslingsperioden for permitteringen (2 eller 14 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3) før iverksettelse av permitteringen. Arbeidsgiveren betaler deretter lønn i arbeidsgiverperioden (to dager) og NAV vil betale ytelser de resterende 18 dagene (oppad begrenset til 6G, se nærmere i spørsmålet "Hva skal NAV betale") før arbeidstakeren går over på dagpenger.

Kan det benyttes betinget permitteringsvarsel?

Nei. Permitteringsvarsel skal være ubetinget.
Eneste unntak for å bruke såkalt betinget permitteringsvarsel er ved konflikt i egen bedrift. Dette betyr at permitteringsvarselet ikke kan inneholde betingelser om at permittering vil bli iverksatt om noe skjer eller ikke skjer.

Dersom forholdene endrer seg kan det gi grunnlag for å utsette permitteringen kortvarig, uten at det er nødvendig med nytt varsel med varslingsfrist (14 eller 2 dager). En slik utsettelse må klargjøres i form av en ny fastsatt dato (ikke inntil videre).

Selv om bedriften bruker ubetinget varsel, så kan varselet imidlertid trekkes tilbake når som helst før permitteringen iverksettes.

Dersom utsettelsen strekker seg utover fire uker, bør det gis nytt varsel. Konsekvensen av dette er at det løper en ny varslingsfrist.

Gjelder to dagers varslingsfrist ved permittering knyttet til korona-pandemien?

I Hovedavtalen mellom LO-NHO og i andre tilsvarende avtaler er varslingsfristen 14 dager. Ved uforutsette hendelser der driften må innstilles helt eller delvis gjelder en særlig regel om 2 dagers varslingsfrist.

NHO mottar mange spørsmål om den gjeldende situasjonen knyttet til korona-pandemien gir grunnlag for 2 dagers frist.

Det må alltid foretas en konkret vurdering av om situasjon gir grunnlag for å permittere med 2 dagers varsel. Det kan derfor ikke ut fra Hovedavtalen gis noen generell vurdering av at alle permitteringer der korona-pandemien gir driftsforstyrrelse kan varsles med 2 dagers frist.

Det foreligger nå en svært spesiell og uforutsett situasjon der en rekke virksomheter akutt må innstille driften helt eller delvis som følge av de omfattende tiltakene fra myndighetens side. Dette tilsier som utgangspunkt at den særlige regel om permittering med frist på to dager kan komme til anvendelse. Myndighetenes tiltak har fått en helt annen, mer omfattende og uforutsett effekt på driften i mange virksomheter enn det som var tilfellet før 12. mars 2020. Dette må like fullt vurderes i hver sak.

Den 18. mars 2020 uttalte LO følgende i Fri Fagbevegelse:
"LOs juridiske avdeling understreker at 14 dagers varslingsfrist er hovedregelen også i forbindelse med koronaviruset, men påpeker at de myndighetsbestemte tiltakene som ble innført sist torsdag, som gjorde at mange virksomheter måtte stenge dørene fra den ene dagen til den andre, taler for en varslingsfrist på to dager".

Se: Dette må tillitsvalgte passe på når bedriften permitterer (frifagbevegelse.no)

NHO er gjort kjent med at enkelte tillitsvalgte hevder at permittering som følge av driftsproblemer knyttet til korona-pandemien generelt ikke gir grunnlag for 2 dagers frist, eller at de har fått beskjed fra sitt forbund om at det er 14 dagers frist som er gjeldende og er bedt om å presisere dette i protokoll lokalt. NHO vil understreke at en generell holdning om at 2 dagers fristen ikke kommer til anvendelse ikke er i tråd med Hovedavtalen. NHO understreker videre at partene lokalt plikter å ha reelle drøftelser om hvilken frist som er rett ut fra den faktiske situasjonen i hver enkelt virksomhet.


Dersom bedriften oppfatter at de tillitsvalgte følger en overordnet retningslinje uten reelle drøftelser, ber vi om at dette meddeles din landsforening.
Eksempler på at to dagers fristen kan komme til anvendelse kan være at det oppstår akutt råvaremangel, at oppdrag kanselleres eller utsettes, at serveringssteder o.l. helt eller delvis lukkes som følge av tiltak fra myndighetene grunnet virusutbruddet.

Bedriften må huske på å overholde reglene om forutgående drøftelser med tillitsvalgte. Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles (intranett eller oppslag på annet vis), men blir man ikke enige, må den enkelte gis skriftlig varsel.

Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for forkortet frist, anbefaler NAV at begrunnelsen kommer klart frem i permitteringsvarselet, se nærmere om dette på nav.no.

Permitteringer som følge av koronaviruset (nav.no)

Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd.

Se også veiledning og maler om permittering på arbinn.no (for medlemmer av NHO)

Må arbeidsgiver varsle NAV før permittering?

Ved permittering av minst ti ansatte eller flere over en periode på 30 dager skal arbeidsgiver varsle NAV. Arbeidsgiver skal i slike tilfeller så tidlig som mulig og senest samtidig med at arbeidsgiver kaller inn til drøftelser gi NAV melding om permitteringene. 

NAV har utviklet en ny digital løsning for dette: Permitteringsskjema - innloggede tjenester for arbeidsgiver (nav.no)

NAV oppfordrer også arbeidsgivere som skal permittere færre enn 10 personer om å benytte den nye løsningen. Da vil det være lettere for NAV kunne følge opp arbeidsgivere som trenger bistand, og få et mer komplett bilde av omfanget av permitteringer.

Se også NAV.no for nærmere informasjon: 
Permittering og oppsigelse (nav.no)

Kan jeg forlenge en allerede iverksatt permittering?

Ja, i utgangspunktet kan en iverksatt permittering forlenges innenfor fristen på totalt 26 uker i løpet av de siste 18 måneder (det gjelder lønnsplikt de første 2 arbeidsdagene). Dette er selvsagt dersom permitteringen er gitt "inntil videre" eller det er tatt forbehold om forlengelse. Også når sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved å angi permittering "i første omgang" el., kan permitteringen forlenges uten nytt varsel.

Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker, vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.

Hva skjer med ferie i permitteringstiden?

Utgangspunktet er at ferie skal avvikles som normalt selv om man er permittert. Feriefravær stopper likevel virkningen av en permittering.

Se nærmere om permittering og ferie på arbinn.no (for NHOs medlemmer)

Kan vi fastlegge ferieperioden for ansatte som nå er permittert?

Ja. Ferielovens bestemmelser om fastsettelse av ferie gjelder også under permittering. Bedrifter som har gått til permittering vil nå kunne fastsette ferie for sine ansatte som normalt. Varslingsfrist for ferie er som hovedregel to måneder før ferien tar til, men ferie kan fastlegges etter kortere varslingsfrist ved "særlige grunner". Driftsutfordringer knyttet til koronapandemine kan etter omstendighetene utgjøre slike særlige omstendigheter.

Fastsettelse av ferie skal drøftes med de ansatte, og der man ikke kommer til enighet fastsetter arbeidsgiver ferietiden innenfor lovens grenser, dvs for eksempel slik at det sikres hovedferie på 18 dager mellom 1. juni og 30. september.

Dersom arbeidstaker fortsatt er permittert når ferietiden inntrer, innebærer ferie et avbrudd i permitteringen. Ferie avvikles som normalt, og arbeidstakeren har rett på feriepenger. Den tiden det avvikles ferie inngår heller ikke i beregningen av den totale tillatte permitteringstiden på 26 uker etter permitteringslønnsloven § 3.

Det er viktig at arbeidsgiver er oppmerksom på at ferie skal fastlegges også for ansatte som er permittert. I motsatt fall risikeres en opphopning av ferie som et senere tidspunkt i ferieåret. 

Hva skal bedriften betale?

Med virkning fra 20. mars 2020 må arbeidsgiver betale lønn i to arbeidsdager. Endringene gjelder også for permitteringer som er iverksatt før 20. mars 2020. Dette innebærer at arbeidsgiverperioden, som tidligere var på 15 arbeidsdager, fryses på det antall dager som er avviklet per 20. mars 2020 og som utgjør minst to dager, f.eks. hvis det etter de tidligere reglene er avviklet arbeidsgiverperiode på seks dager, vil arbeidsgiverperioden være avsluttet per 20. mars 2020. 


Med "arbeidsdag" menes dager hvor arbeidstaker skulle ha arbeidet og mottatt lønn. Lønnsplikten løper ikke i perioder med arbeidsfri, f.eks. helligdager, dager som er fridager i arbeidstidsordningen, avspaseringsperioder, permisjoner o.l., men den løper videre fra neste arbeidsdag. Det er viktig å merke seg at lønnsplikten beregnes med grunnlag av arbeidstakerens gjennomsnittlige arbeidstid per dag.

Hva betaler NAV etter arbeidsgiverperioden?

Med virkning fra 20. mars 2020 er perioden arbeidstakeren har krav på «lønn» 20 dager. Denne perioden er delt mellom arbeidsgiver (2 dager) og staten (18 dager). Arbeidsgiver betaler full alminnelig lønn (ikke begrenset til 6 G) i to dager.

Staten betaler deretter lønnskompensasjon inntil 6 G (NOK 599.148) fra dag 3 til og med dag 20. Endringen gjelder fra og med 20. mars 2020. Etter dette kan arbeidstaker ha dagpengerettigheter.
Hvordan stønaden i de 18 dagene beregnes, er nærmere regulert i en forskift av 8. april 2020, FOR-2020-04-08-757. Her gjengis hovedtrekkene i forskriften. Ved behov for detaljer, kontakt din landsforening/NHO.

Det skal utbetales lønnskompensasjon med en dagsats for 18 kalenderdager, med unntak av lørdag og søndag. Dette gjelder uavhengig av om arbeidstakeren skulle arbeidet eller hatt tjenestefri disse dagene. Stønadsperioden utvides således ikke ved delvis permittering slik som permitteringslønn fra arbeidsgiver.

Alle arbeidstakere som har hatt rett til permitteringslønn har krav også på denne ytelsen - uavhengig av om de har dagpengerettigheter. Stønaden beregnes som hovedregel på bakgrunn av gjennomsnittlig lønn fra arbeidsgiveren de siste tre månedene, slik denne er innberettet i A-ordningen. Inntekt over 6 G regnes ikke med.

Dersom arbeidstakeren har delvis lønn fra den permitterende arbeidsgiveren - er delvis permittert - reduseres stønaden per dag forholdsmessig. Stønad reduseres imidlertid ikke ved lønn fra andre arbeidsgivere.

Vi har forskuttert lønn til arbeidstakere etter arbeidsgiverperioden på to dager - hva er vår situasjon?

Det fremgår av forskrift av 8. april 2020, FOR-2020-04-08-757 at dersom permitterende arbeidsgiver har forskuttert stønaden i form av lønn i stønadsperioden, refunderes utbetalt lønn, oppad begrenset til seks ganger grunnbeløpet per år. Arbeidsgiver kan få refusjon for utbetalt lønn i stønadsperioden etter første ledd for permitteringsperioder som startet før 20. april 2020.

Teknisk løsning for refusjon er ennå ikke på plass hos NAV.

Arbeidsgivere må fremme søknad om refusjon til Arbeids- og velferdsetaten innen 31. oktober 2020

Dagpenger

Hva innebærer endringene i dagpengereglene?

Fra 20. mars 2020 er det også foretatt flere endringer i dagpengeregelverket:

  • Dagpenger skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G.
  • Inntektsgrensen for rett til dagpenger reduseres fra 1,5 G til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.
  • Permitterte slipper å vente tre dager for rett til dagpenger som følge av at bestemmelsen om tre dager ventetid oppheves.
  • Lovens krav om redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent.

Søknad om dagpenger for permittering (nav.no)

27. mars ble det besluttet at NAV skal kunne forskuttere deler av dagpenger frem til søknad om dagpenger er ferdig behandlet og utbetaling skal skje. Forskutteringen er opplyst å omfatte om lag 60 prosent av lønn, men detaljer er hittil ukjent. Det må uansett søkes om dagpenger og søkes særskilt om forskuttering.

Se mer om dette hos NAV: 
Du kan søke om forskudd på dagpenger (nav.no)

Regjeringen varslet 27. mars en forlengelse av perioden man kan motta dagpenger i. Med nye regler forlenges dagpengeperioden for dem som var i ordningen før 1. mars 2020 midlertidig til og med 30. juni 2020. 

Utvidet dagpengeperiode for personer som nærmer seg maksgrensen (regjeringen.no)

Regjeringen har 27. mars vedtatt at Nav skal kunne forskuttere deler av dagpengegrunnlaget. Forskuddet Nav betaler ut er på om lag 60 prosent av lønnen, og vil senere bli avregnet mot det endelige dagpengevedtaket, når det foreligger. Det er frivillig for dagpengesøkerne om de ønsker en slik forskuttering, eller om de foretrekker å vente på at endelig vedtak. Dette søknadsskjemaet vil være tilgjengelig på nav.no i løpet av ettermiddagen mandag 30.mars. Ordningen med forskuddsutbetaling vil i første omgang gjelde i en måned.

Regjeringen åpner for forskuttering av dagpenger (regjeringen.no)

Registrering av ledige og permitterte (arbeidsplassen.no)
Selv om det foregår permitteringer i store deler av næringslivet, er det samtidig behov for arbeidskraft i flere bransjer. Det er derfor viktig at arbeidsledige og permitterte registrerer CV-en sin på arbeidsplassen.no. På denne møteplassen vil arbeidskraft kunne formidles til arbeidsgivere som mangler dette.

Kan eller må vi som arbeidsgiver nå forskuttere dagpenger under permittering?

Det ingen plikt til slik forskuttering.  

27. mars ble det besluttet at NAV skal kunne forskuttere deler av dagpenger frem til søknad om dagpenger er ferdig behandlet og utbetaling skal skje. Forskutteringen er opplyst å omfatte om lag 60 prosent av lønn, men detaljer er hittil ukjent. Det må uansett søkes om dagpenger og søkes særskilt om forskuttering.

Se mer om dette hos NAV: 
Du kan søke om forskudd på dagpenger (nav.no)

Vil permitterte ansatte over 67 år få dagpenger?

Ansatte som er 67 år eller eldre vil ikke få dagpenger.

Fra 67 år har alle rett til uttak av alderspensjon. Regelverket er utformet med tanke på et helhetlig samspill mellom ulike ytelser fra folketrygden. Dersom man har startet uttak av alderspensjon fra folketrygden fordi man er uten jobb i en periode, kan man velge å stanse utbetalingen igjen på et senere tidspunkt.

Husk likevel at ansatte over 67 år ikke er unntatt fra reglene om permittering, og at det løper arbeidsgiverperiode som normalt dersom disse permitteres. 

Vi ønsker å betale våre ansatte full lønn – ut over det de får fra NAV i perioden det er permittert. Kan vi det?

Nei, vår vurdering er at arbeidsgiver ikke kan dekke mellomlegget mellom ytelsene fra NAV og reell lønn dersom bedriften først går til det skritt å permittere.

Formålet med permitteringsinstituttet er å suspendere arbeidsforholdet. Altså at arbeidsgiver skal kunne fritas fra sin lønnsplikt fordi det er saklig begrunnet behov, og arbeidstaker fritas fra sin arbeidsplikt. Å dekke et mellomlegg innebærer en form for hybrid: At arbeidsgiver bare delvis fritas fra sin lønnsplikt, mens arbeidstaker er helt fristilt fra sin arbeidsplikt. Har arbeidsgiver evne til delvis sysselsetting og lønn, må det heller benyttes delvis permittering av flere ansatte.

Selv om arbeidsgiver skulle velge å betale mellomlegg frivillig, er det etter vår oppfatning utfordrende sett opp mot dagpengereglene.

Formålet med dagpengeinstituttet/ytelser under permittering er å sikre inntekt ved bortfall av arbeid, jf. ftrl § 4-1. For å få rett til dagpenger må arbeidstakeren ha tapt arbeidsinntekt, jf. § 4-3, som også slår fast at "medlemmet anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn". Dersom arbeidsgiver betaler lønn mens vedkommende har krav på dagpenger, er det derfor tvilsomt om grunnvilkåret for rett til dagpenger er oppfylt.

Hva skjer med dagpengene ved jul, påske og helligdager under en permittering?

Tidligere var regelverket slik at ved permitteringer betalte NAV som utgangspunkt ikke dagpenger for periodene 20. desember til 1. januar og palmesøndag til andre påskedag, jf. § 6-3 i dagpengeforskriften. Bedriften kunne søke NAV om dispensasjon fra dette.

Ved midlertidig forskrift 20. mars 2020, i kraft samme dag, ble bestemmelsen opphevet slik at det nå er dagpengerettigheter som normalt for høytidene, uten behov for dispensasjonssøknad.

Har lærlinger rett til kompensasjon fra NAV ved permittering?

Regjeringen la den 3. april 2020 frem et forslag om inntektssikring for lærlinger som blir permittert.

Kompensasjonsordningen for lærlinger blir forankret i dagpengeregelverket. Det gis unntak for kravene til minsteinntekt og at man ikke kan kombinere dagpenger og utdanning.

Etter forslaget vil lærlinger få en kompensasjon på 100 prosent av lønn oppad begrenset til kr. 12 482 per måned. Lønn over dette kompenseres med 62,4 prosent oppad begrenset til kr. 49 929. Kompensasjonen skal fastsettes med grunnlag i den lønnen lærlingen hadde ved permitteringen eller opphør av lærlingeplassen.

Regjeringen skriver på sine nettsider at lærlingen må søke dagpenger hos NAV på vanlig måte, og at de også kan benytte seg av løsningen for forskuddsbetaling av dagpenger.

Ordningen er opplyst å tre i kraft straks og får virkning fra 20. mars 2020.

For mer informasjon se: Ny kompensasjonsordning for lærlinger (regjeringen.no)

Pensjon

Meldes den ansatte ut av innskuddspensjonsordningen ved permittering?

Hovedregelen er at arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen. Hvis lovens hovedregel skal fravikes skal dette fremgå av regelverket (pensjons- og forsikringsavtalen). 

NHO har, sammen med LO, sendt en henvendelse til myndighetene der vi ber om muligheten til å få på plass en alternativ valgfri løsning hvor permitterte ansatte kan stå i bedriftens pensjonsordning. Mer om dette forslaget, samt brevet fra NHO og LO finner du her.

Les mer om dette på arbinn.no

Meldes den ansatte ut av innskuddspensjonsordningen ved permittering?

Hvordan påvirkes ansattes mulighet til AFP dersom de blir permittert?

Dersom ansatte er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, vil de opparbeide seg ansiennitet i ordningen, forutsatt at de hadde gjort det om de ikke var permittert.

Les mer
Reglene til Fellesordningen for avtalefestet pensjon (afp.no) 

Sykepenger

Har den ansatte krav på sykepenger som følge av koronarelatert sykdom eller mistanke om smitte?

En ansatt kan ha rett til sykepenger dersom vedkommende må være borte fra arbeidet på grunn av at vedkommende er smittet, antatt smittet eller pålagt karantene.

Se mer om dette her: Sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset (Nav.no).

Dersom arbeidstakeren kan arbeide og arbeidsgiver kan legge til rette for at arbeidstakeren kan fortsette sitt arbeid, f.eks. gjennom hjemmekontor eller andre løsninger, vil arbeidstakeren ikke ha rett til sykepenger.

Hva er arbeidsgiverperioden for sykepenger ved koronarelatert fravær?

Det gjelder fra 16. mars 2020 egne regler om arbeidsgiverperiode ved koronarelatert fravær.

Det følger av midlertidig forskrift (FOR-2020-03-20-368) at for fravær fra arbeidet som skyldes koronapandemien, skal arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre kalenderdager. Disse dagene inkluderer dager med delvis fravær. Dette omfatter altså både sykdom og fravær som følge av pålagt karantene.

NAV dekker deretter sykepenger fra og med dag fire. Arbeidsgiver plikter imidlertid å forskuttere sykepenger fra og med dag fire til og med dag 16, med rett til refusjon fra NAV. NAV jobber med å få på plass teknisk enkle løsninger for refusjon, med sikte på at dette skal være på plass fra midten av uke 14.

Det er ikke krav til legeerklæring som dokumentasjon for at fraværet skyldes koronapandemien. Det er tilstrekkelig at arbeidstaker opplyser i egenerklæring til arbeidsgiver at sykefraværet skyldes covid-19-pandemien, jf. forskriften § 3-3- (3). Det er viktig at arbeidsgiver sjekker at egenmeldingen eller legeerklæringen inneholder opplysninger om at fraværet skyldes koronapandemien. Dersom dette mangler kan NAV avslå kravet om refusjon.

Arbeidstakere som er borte på grunn av sykdom kan bruke egenmelding i inntil 16 dager. Dette gjelder uavhengig av hva som er årsaken til sykefraværet. Denne utvidede egenmeldingsperioden har til hensikt å redusere belastningen for helsevesenet og gjelder midlertidig. 

Rett til bruk av egenmelding forutsetter imidlertid at arbeidstaker har arbeidet hos arbeidsgiveren i minst fire uker.

Arbeidstaker kan bare dokumentere sitt fravær med egenmelding i inntil 16 kalenderdager, regnet fra første fraværsdag. For øvrig kreves legeerklæring.

Endringen gjelder fra 16. mars 2020 for nye og påbegynte tilfeller. Eksempelvis innebærer dette at dersom 16. mars var dag åtte i arbeidsgiverperioden, får arbeidsgiver refusjon fra og med dag åtte til og med dag 16. Dersom 16. mars var dag fire i arbeidsgiverperioden, får arbeidsgiver refusjon fra og med denne dagen. 

Merk at det ikke gjøres endring i arbeidsgiverperioden for sykefravær for øvrig, og at det ikke gjøres endringer i hvor lenge man kan motta sykepenger.


Skjema for refusjonsordningen fra NAV 

Et eget skjema for arbeidsgivere er nå klart. Det skal brukes for å be om refusjon av sykepenger når det handler om korona. Det betyr at refusjonskravet ikke skal gå via den vanlige inntektsmeldingen.
Her søker du om refusjon av sykepenger for fravær som skyldes korona (nav.no)


Les mer

Oppfølging av sykefravær (arbinn.no)
Sykepenger - maler, veiledning og flere spørsmål og svar (arbinn.no)

Har selvstendig næringsdrivende og frilansere krav på sykepenger ved koronarelatert fravær?

Generelt

 Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til sykepenger dersom sykefraværet er relatert til koronapandemien, se midlertidig forskrift om dette, FOR-2020-03-20-368.

Se mer om dette her: Selvstendig næringsdrivende - hva gjelder i min situasjon (Nav.no).

Retten til sykepenger gjelder bare så langt sykefraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere får redusert ventetiden til tre dager. NAV utbetaler sykepenger fra og med dag fire, regnet fra og med den dagen arbeidsuførheten oppsto.

Nærmere om selvstendig næringsdrivende
Selvstendig næringsdrivende skal bekrefte sitt sykefravær for de første 16 dagene ved elektronisk melding til NAV. I denne perioden (16 dager) gjelder ikke krav om at sykefravær må dokumenteres med legeerklæring, jf. forskriften § 3-4 (2).

NAV utbetaler sykepenger tilsvarende 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra og med dag fire. Dersom den selvstendig næringsdrivende har tegnet forsikring (se folketrygdloven § 8-36 første ledd bokstav b), ytes det sykepenger tilsvarende 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Nærmere om frilansere 
Frilansere bekrefter sitt sykefravær de 16 første dagene gjennom en elektronisk melding til NAV. I denne perioden (16 dager) gjelder ikke kravet om at sykefraværet må dokumenteres med legeerklæring, jf. forskriften § 3-5 (2).

NAV utbetaler sykepenger tilsvarende 100 prosent fra sykepengegrunnlaget fra og med dag fire.

Reiseråd og karantene

En ansatt ønsker å endre sin ferie som følge av reiserestriksjoner/ smittefare i ferielandet. Har vedkommende rett til det?

Dersom tidspunktet for ferie allerede er fastsatt, kan vedkommende ikke kreve å få denne endret. Dersom bedriften og den ansatte enes om en endring, er dette selvsagt i orden. I lys av reiserestriksjoner og anbefaling om å unngå unødvendige fritidsreiser, oppfordres partene til å utvise smidighet om mulig. 

Bedriften har behov for å endre allerede fastsatt ferietid. Har arbeidsgiver rett til det?

Arbeidsgiver kan endre allerede fastsatt ferie i medhold av ferieloven § 6 nr. 3 dersom alle følgende vilkår er oppfylt: (i) uforutsette hendinger, (ii) vesentlige driftsproblemer, og (iii) vikar ikke kan skaffes.

Vilkåret om uforutsette hendinger kan antas oppfylt dersom nødvendigheten av endring av ferie skyldes tiltak som følge av koronavirus. F.eks. om bedriften behøver vedkommende på arbeid fordi andre arbeidstakere er i karantene eller lignende, eller det oppstår et særlig behov for arbeidskraft. Vilkårene må uansett vurderes fra sak til sak, og etter drøfting med arbeidstakeren.

Arbeidstaker kan kreve erstattet utgifter som følge av endring av feriefritiden selv om ingen har skyld i det inntrådte.

Har ansatte som ikke møter på jobb etter ferien som følge av karantene gyldig fravær?

Karantene vil som utgangspunkt innebære gyldig fravær. Med mindre det er særskilt avtalt, har arbeidstaker ikke krav på lønn under fraværet. Derimot vil karantenesituasjoner gi rett til sykepenger.

Se Sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset (nav.no)

Nav legger til grunn at hvis en person isoleres på reise i utlandet med mistanke om smitte av koronavirus, kan personen ha rett til sykepenger.

Kan arbeidsgiver nekte ansatte å reise på private reiser som utløser karantene?

Det klare utgangspunktet er det ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett å sette begrensninger for hvor arbeidstaker kan oppholde seg i ferietid og fritid.

Når situasjonen er slik at myndighetene pålegger karantene ved hjemkomst, er vår oppfatning at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker ikke å reise.

Brudd på pålegget kan medføre disiplinære reaksjoner.

Kan arbeidsgiver kreve at den ansatte opplyser om sin private aktivitet?

I nåværende situasjon kan arbeidsgiver pålegge ansatte å gi relevante opplysninger knyttet til reisemål for å ta stilling til myndighetspålagte krav og nødvendige tiltak. 

Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å holde seg borte fra arbeidsplassen?

Bedriften har med grunnlag i styringsretten et vidt handlingsrom til å iverksette tiltak for å forebygge smitte og sykdom på arbeidsplassen, f.eks. særlige hygienekrav, stenge fellesområder (f.eks. treningsrom og kantine) med mer.

Bedriften må vurdere hvilke tiltak som er nødvendige ut fra helsemyndighetenes til enhver tid gjeldende retningslinjer.

Dersom arbeidets art tilsier at hjemmekontor ikke er mulig, bør partene så langt som mulig søke å finne gode lokale løsninger, f.eks. i form av alternative arbeidsoppgaver, pålagt avspasering, permisjon m.m. For det tilfellet slike løsninger ikke lar seg gjennomføre vil arbeidsgiver, som utgangspunkt ha lønnsplikt for den perioden den ansatte er pålagt å holde seg borte fra arbeidet.

Dersom den ansatte er i karantene eller syk, kan dette gi grunnlag for sykepenger. Se spørsmål og svar om dette.

Hvor kan man reise?

Utenriksdepartementet og utsteder reiseråd basert på en samlet vurdering av situasjonen for reisende i landet som følge av virusutbruddet. Reisende bør følge med på UDs reiseinformasjon og nyheter, da situasjonen kan endre seg raskt.  

Land med reiseråd angående korona (regjeringen.no)

UDs reiseinformasjon (regjeringen.no)

Smittevernråd ved reise, nytt koronavirus (covid-19) (nsr-org.no) 

Blir alle utenlandske arbeidstakere nå stanset på grensen? Hva med våre utenlandske arbeidstakere?

Krysning av landegrenser i disse koronatider reiser to spørsmål for arbeidstakere:

 A. Hvem blir bortvist på grensen?

  1. Utlending uten oppholdstillatelse etter utlendingsloven bortvises på grensen, jf. FOR-2020-03-15-293. Dette gjelder tredjelandsborgere (= ikke EØS). Utlendinger som er bortvist, skal forlate riket uten ugrunnet opphold.
     
  2. De som ikke bortvises, men som oftest må i karantene, jf. nedenfor, er:
    1. EØS-borgere, og deres familiemedlemmer etter utlendingsloven § 110, som er bosatt eller arbeider i Norge.
    2. EØS-borgere som skal påbegynne et arbeidsforhold i en næring hvor det er kritisk behov for arbeidskraft.
    3. Utsendte arbeidstakere fra en EØS-stat som har påbegynt et arbeidsoppdrag i Norge eller skal påbegynne et arbeidsoppdrag som skal vare i tre måneder eller mer.

Justisdepartementet har gitt et eget rundskriv om reglene om bortvisning: https://www.regjeringen.no/contentassets/e9c371f8f3c24b3ea2cb2ca847fb2c88/revidert-ikrafttredelsesrundskriv-30.03.2020.pdf

B. Hvem må i karantene?

  1. Pendlerunntaket: Finner og svensker som er bosatt der, kan pendle til Norge i forbindelse med arbeid, uten å bli satt i karantene, jf. § 6 (1) forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (FOR-2020-03-27-470).
     
  2. Andre EØS-borgere enn finner og svensker, som er bosatt i Norge eller arbeider i Norge, kan komme til Norge. De må imidlertid i 14 dagers karantene, jf. § 5 forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (FOR-2020-03-27-470).  Man får med andre ord karantene både når reisen er knyttet til arbeid og når man returnerer etter en fritidsreise
     
  3. Tredjelandsborgere med oppholdstillatelse må i 14 dagers karantene.

Det gjelder særlige regler for helsepersonell.

Arbeidstid

Kan arbeidsgiver pålegge overtid?

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet pålegge arbeidstaker å arbeide utover avtalt og alminnelig arbeidstid når det foreligger et "særlig og tidsavgrenset behov".

Eksempler på dette kan være ekstraordinære bestillinger som innebærer behov for mer arbeid, fravær blant ansatte som innebærer behov for at andre arbeider mer e.l.. Dette innebærer altså at ulike former for uregelmessigheter i den alminnelige driften som følge av koronaviruset, kan gi grunnlag for bruk av overtid.

Er det større muligheter enn normalt til å utvide arbeidstiden, eller på annen måte gjør det lettere å benytte arbeidskraften effektivt ved driftsutfordringer, som følge av koronaviruset?

Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene gir allerede i dag en rekke muligheter til å avtale særlige ordninger med hensyn til arbeidstid. Det oppfordres sterkt til å benytte disse mulighetene lokalt på den enkelte arbeidsplass. 

Det er i forbindelse med koronautbruddet åpnet i lovverket for på kort varsel å få på plass særskilte regler det nå er behov for, f.eks. med hensyn til arbeidstid. Imidlertid er det ikke ønskelig å bruke denne uten at det er absolutt nødvendig.

Hvis barnehage/skole stenger grunnet "koronatiltak"

Har den ansatte krav på permisjon og lønn for å passe barn ved stengt skole/ barnehage?

Den ansatte har krav på omsorgspenger i den foreliggende sitasjonen med stengte skoler/barnehager, jf. folketrygdloven kap 9. Dette gjelder uavhengig av om det foreligger sykdom blant personalet eller ikke.

Omsorgspenger er best kjent som «hjemme med sykt barn-dager». Mer om dette hos NAV: 
Omsorgsdager: Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere kan bruke omsorgsdager (nav.no)

Det er viktig at arbeidstakere kontakter arbeidsgiver straks fravær fremstår aktuelt.
Hvor mange omsorgsdager den enkelte arbeidstaker har krav på varierer ut fra antall barn, eventuell kronisk sykdom hos barn og samlivssituasjonen til den ansatte. Normalt er omsorgspenger forbeholdt barn som er 12 år eller yngre.

Omsorgspenger fra arbeidsgiveren beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger, og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Hvor mange dager med omsorgspenger har man krav på - hva innebærer endringene i reglene?

I forskrift kunngjort 20. mars 2020 er det fastsatt at antallet dager med omsorgspenger etter folketrygdloven for alle foreldre dobles. Det gis rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-9 tilsvarende det antall dager det ytes omsorgspenger for.

Endringene i regelverket gjelder fra og med 13. mars 2020 og ut kalenderåret 2020, og er som følger:

  • Arbeidstakere med ett eller to barn som er 12 år eller yngre får 20 omsorgsdager hver i 2020.
  • Arbeidstakere med tre barn eller flere som er 12 år eller yngre får 30 omsorgsdager hver i 2020.
  • Enslige forsørgere og foreldre med kronisk syke barn får også dobbelt så mange omsorgsdager i 2020.
  • Det blir mulig å overføre dager med omsorgspenger mellom omsorgspersonene. Adgangen er generell, men hensikten med bestemmelsen er å legge til rette for foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner.

Den som vil overføre dager til en annen omsorgsperson skal sende en melding om dette til NAV. Pr. nå skal melding sendes som en «skriv til oss» beskjed via Ditt NAV. NAV må vite hvem som skal få dager, hvor mange dager som skal overføres og at det er pga. stengt barnehage/ skole.

NAV jobber med å få opp en fulldigital dialog for å melde fra om denne overføringen. Planlagt lansering er i løpet av uke 14.

Når meldingen er behandlet vil NAV Arbeid og Ytelser sende brev (digitalt på Ditt NAV og i post) til både den som har gitt fra seg dager og den som har fått dager om hvor mange dager som er gitt/fått. Dette brevet skal de vise til sine arbeidsgivere.

Les mer om overføring av dager på nav.no  

Arbeidsgiver skal fra 13. mars 2020 betale lønn de første tre dagene det ytes omsorgspenger for. Dersom arbeidstakeren tar ut flere dager med permisjon, skal arbeidsgiver også betale lønn for disse dagene, men kan kreve refusjon fra NAV for antall dager som overstiger tre. Refusjonskravet må fremmes senest ni måneder etter at lønnen ble utbetalt.

De 3 dagene arbeidsgiver dekker kan ha vært før 13. mars 2020. Har man for eksempel betalt ut 5 dager før 13. mars, kan man få refusjon fra og med 13. mars 2020 fordi det allerede er betalt ut mer enn de 3 dagene du som arbeidsgiver skal dekke.

Beregningsgrunnlaget for omsorgspenger gjelder tilsvarende som for sykepenger. Dette betyr at arbeidstakeren skal få beregnet lønn tilsvarende 100 prosent av beregningsgrunnlaget, som er begrenset oppad til 6 G (Kr 599 148,-). NAV vil ikke refundere beløp utover lovens begrensning på 6 G.

Frilansere og selvstendig næringsdrivende har rett på tilsvarende antall dager som arbeidstakere, etter en venteperiode på 3 dager. Denne gruppen får en kompensasjon på 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter en venteperiode på tre dager.

Det nye antall dager gjelder generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til koronaviruset.

Kan den ansatte ta ut halve eller delvise dager med omsorgspermisjon?

Det er viktig at man finner smidige løsninger i den foreliggende situasjonen, og en hensiktsmessig ordning kan være å dele dagen slik at man benytter en halv omsorgsdag og jobber en halv dag. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan enes om hvordan dette praktisk gjøres med føring av arbeidstid, og slik at det registreres samlede dager med omsorgspermisjon som kan kreves refundert av NAV for det antall som overstiger tre dager. 

Samfunnskritiske funksjoner

Er funksjoner i vår bedrift samfunnskritiske, slik at våre ansatte f.eks. har krav på erstatningstilbud for barnehage og skole?

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet en liste over 14 samfunnskritiske funksjoner som ved behov bør ha tilbud om skole- eller barnehageplass for sine barn. 

Listen er først og fremst ment som veiledning til kommuner og andre med barnehage- og skoletilbud, og til virksomheter som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner.

Oversikten er ikke uttømmende, og den kan endres. Behovet for endringer vil fortløpende bli vurdert. Det vil kunne bli aktuelt både å innskrenke og utvide adgangen til skole-/barnehageplass.

Det er opprettet en egen e-postadresse (funksjoner@dsb.no) hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å motta eventuelle henvendelser knyttet til listen.

NHO har laget en ny mal for egenerklæring for medlemsbedrifter med kritisk og viktig samfunnsfunksjon. Malen er for dem som trenger unntak fra karanteneplikten, eller tilbud om barnehage- og skoleplass for kritisk personell i virksomheten.

Samfunnskritiske funksjoner 

  • Styring og kriseledelse
  • Forsvar
  • Lov og orden
  • Helse og omsorg
  • Redningstjeneste
  • Digital sikkerhet i sivil sektor
  • Natur og miljø
  • Forsyningssikkerhet
  • Vann og avløp
  • Finansielle tjenester
  • Kraftforsyning
  • Elektroniske kommunikasjonstjenester
  • Transport
  • Satellittbaserte tjenester

Viktige funksjoner 

  • Arbeids- og velferdstjenester
  • Renovasjon og håndtering av farlig avfall
  • Medier
  • Gravferd
  • Opprettholde virksomhet og sysselsetting på norsk sokkel

Følg med på regjeringen.no for utfyllende informasjon og mulige endringer:
Liste over kritiske samfunnsfunksjoner fastsatt (regjeringen.no)

Les mer

Kan samfunnskritisk personell unntas fra karantene?

I forskriftene fra FHI gis det mulighet for unntak fra karanteneplikten. Det gjelder personer som er symptomfrie, som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av samfunnskritiske funksjoner, og der det ikke finnes andre løsninger på å dekke opp funksjonen. Bruk av unntaket skal avklares med virksomhetsledelsen.

Les mer 

Råd ved unntak fra hjemmekarantene for ansatte i samfunnskritiske funksjoner (fhi.no)

Hva kan min bedrift gjøre i møte med lokale karanteneregler og reiserestriksjoner?  (arbinn.no)

Korona og personvern på arbeidsplassen

Kan arbeidsgiver dele informasjon om at en ansatt er koronasmittet eller er satt i karantene?

Datatilsynet har lagt ut en veileder om forståelsen av personvernregelverket i relasjon til korona, herunder om korona og personvern på arbeidsplassen (datatilsynet.no).

At en ansatt er koronasmittet er en helseopplysning om den ansatte. Denne typen personopplysninger nyter et særskilt vern i personvernregelverket.
At en ansatt er satt i karantene er en personopplysning om den ansatte, men ingen helseopplysning så lenge grunnlaget for karantenesettingen ikke fremgår.


Informasjon til andre ansatte

En arbeidsgiver har plikter overfor alle sine ansatte, herunder en plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø for hver enkelt. En arbeidsgiver vil, dersom det anses nødvendig for å sikre øvrige ansattes helse og sikkerhet, kunne dele informasjon internt om at en enkelt ansatt er koronasmittet.

I et slikt tilfelle bør arbeidsgiver likevel opptre så skånsomt som mulig overfor den smittede ansatte. Arbeidsgiver bør, hvis mulig i samråd med den ansatte finne ut hvordan dette skal kommuniseres ut til kollegaer. Arbeidsgiver bør herunder vurdere behovet for å navngi den smittede, og behovet for å informere bredt eller snevert i bedriften. Mengden informasjon som kommuniseres ut bør ikke overstige det som anses strengt nødvendig.

Opplysninger om at en ansatt er satt i karantene (uten nærmere opplysninger om grunnlaget for dette) bør kunne deles med øvrige ansatte i bedriften dersom arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer til at hensynet til bedriften og øvrige ansatte må veie tyngre enn hensynet til den karantenesatte ansattes personvern. Dette vil trolig gjennomgående være tilfelle.


Informasjon til utenforstående

Det klare utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan dele informasjon om at en ansatt er koronasmittet med utenforstående. Dette kan være kunder, leverandører, samarbeidspartnere osv.

Bedriften bør i sin kommunikasjon til utenforstående nøye seg med å opplyse at den ansatte er fraværende og eventuelt kan kontaktes på e-post, telefon e.l.

Datatilsynet legger det samme til grunn uansett om det er tale om opplysninger om at en ansatt er smittet eller er satt i karantene.

Ferie

Kan arbeidstaker kreve fastlagt ferie endret som følge av at vedkommende er i karantene og ikke ønsker å ha ferie?

Etter ferieloven § 9 nr. 1 er det et vilkår for å kunne kreve utsatt ferie at arbeidstaker har vært "helt arbeidsufør" i løpet av ferien, eller blir dette før ferien. Kravet om utsettelse må da dokumenteres med legeerklæring. Vilkåret er altså arbeidsuførhet.

Dersom en arbeidstaker er i karantene, kan vedkommende være arbeidsufør (syk), eller kun være i karantene av smittevernhensyn. Vilkåret om arbeidsuførhet vil normalt ikke være oppfylt når arbeidstaker er i myndighetsfastsatt karantene i forbindelse med covid-19. At arbeidstakere i slik karantene etter omstendighetene kan ha rett til sykepenger, jf. forskrift 20. mars 2020 nr. 368 § 3-1, innebærer ikke et krav på å få utsatt ferien.

Annet

Hva slags skatter og avgifter kan bedriften utsette og hvor lenge?

Selskapets forskuddsskattetermin 15. april kan utsettes.

Eiere av bedrifter som går med underskudd, kan få utsettelse av betaling av formuesskatt.

Innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020 utsettes.

Innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende (antagelig også andre personlige som betaler forskuddsskatt) 15. mars utsatt til 1. mai.

Innbetaling av terminen for arbeidsgiveravgift som forfaller 15. mai utsettes, men ikke innbetaling av de ansattes forskuddstrekk.

Informasjon fra Skatteetaten om tiltakspakker (skatteetaten.no)

Kan ansatte kreve hjemmekontor i frykt for smitte?

Det tilligger bedriften å ta stilling til om det skal pålegges eller legges til rette for hjemmekontor. Den enkelte ansatte kan ikke kreve eller gjennomføre dette på egen hånd. Det anbefales å ha en god dialog med de ansatte for å finne løsninger som tar høyde for enkeltes saklige behov. 

Kan sesongarbeidere som ikke har tiltrådt stillingen sies opp?

Dersom det er inngått en arbeidsavtale (fast eller midlertidig), men hvor arbeidet ikke er tiltrådt, er det spørsmål om ansettelsesforholdet skal bringes til opphør etter arbeidsmiljøloven (med formkrav og oppsigelsesfrister mv), eller etter alminnelig avtalerett (i form av hevning av arbeidsavtale).

Høyesterett har lagt til grunn at skjæringstidspunktet for hvilke regler som gjelder, normalt går ved tidspunktet for tiltredelse, jf. Rt. 2004-76 (som riktignok gjaldt arbeidstakerens manglende oppfyllelse av formelle krav til stillingen). Er arbeidet ikke tiltrådt kan man heve etter avtaleloven, etter tiltredelse må man si opp stillingen etter reglene i arbeidsmiljøloven.

Spørsmålet er da om korona-utbruddet er bristende forutsetninger som gir rett til hevning av arbeidskontrakten.

Mye tyder på at det er grunnlag for hevning av slike kontrakter i den foreliggende situasjonen. Bortfallet av marked med tilhørende bortfall av behov for arbeidskraft, har kommet relativt plutselig/uventet og regjeringens kraftige tiltak har fått vidtrekkende konsekvenser for samfunnet.

Må vi betale lønn for utenlandske arbeidstakere som normalt pendler til Norge, men som ikke kommer seg til Norge på grunn av reiserestriksjoner?

For det første er det grunn til å minne om at reiserestriksjoner er gyldig fravær. Arbeidstaker kan derfor ikke sies opp som følge av fravær. Men er arbeidstaker fraværende fra arbeidet har vedkommende heller ikke krav på lønn.

Dersom arbeidstakere har kommet seg til Norge fra utlandet og blir satt i karantene, kan de ha krav på sykepenger.

Hvor finner jeg svar hvis jeg har spørsmål i tilknytning til NHO Pensjon eller NHO Forsikring?

Vi anbefaler at du ser på hjemmesidene til våre samarbeidspartnere:

Hva skjer med AFP dersom bedriften går konkurs eller nedbemanner og den ansatte om kort tid fyller 62 år?

Det er gjort visse unntak dersom den ansatte er fylt eller fyller 62 år i løpet av oppsigelsesperioden og søker AFP, samt oppfyller alle øvrige vilkår, innenfor ordinær oppsigelsestid. 

Les mer
Reglene til Fellesordningen for avtalefestet pensjon (afp.no) 

Vil ansatte som har hjemmekontor være dekket av yrkesskadeforsikringen?

Dersom det er avtalt at den ansatte skal ha arbeidssted hjemme vil yrkesskadeforsikringen også gjelde her dersom det oppstår yrkesskader i forbindelse med arbeid.

I forbindelse med koronakrisen har regjeringen gjort det klart at ansatte på hjemmekontor skal være sikret yrkesskadedekning i folketrygden, på samme måte som om de var på sin vanlige arbeidsplass. De skriver videre i pressemelding av 7. april 2020 at ved en eventuell skade vurderes saken på samme måte som i alle andre yrkesskadesaker.

Kan Covid-19 godkjennes som yrkessykdom?

Ja, under visse betingelser. Regjeringen informerte 7. april 2020 om endringer i yrkesskadereglene i folketrygden. Koronasmitte og covid-19 var tidligere ikke omfattet av listen over de sykdommer som kunne godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. Nå blir sykdommen oppført på listen. De nye reglene vil også gjelde for yrkesskadeforsikringsloven. Reglene trer i kraft straks, og vil gjelde fra 1. mars 2020.

Regjeringen skriver videre i sin pressemelding at de nye reglene omfatter primært ansatte i helsevesenet. Samtidig er det også lagt opp til at regelendringene skal gjelde andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset.

Hvilke oppsigelsesfrister gjelder ved oppsigelser som følge av koronapandemien?

Det gjelder ingen spesielle oppsigelsesfrister i koronatider. De alminnelige oppsigelsesfristene gjelder. Det innebærer at:

  1. Oppsigelsesfristen fremgår av arbeidsavtalen eller tariffavtalen.
  2. Om det ikke er noen avtalt oppsigelsesfrist, eller avtalen ikke er oppdatert på mange år, gjelder reglene i arbeidsmiljøloven § 15-3, som sier:
Ansettelsestid + alder Oppsigelsesfrist
< 5 år 1 måned
> 5 år 2 måneder
10 år 3 måneder
10 år + fylt 50 år 4 måneder
10 år + fylt 55 år 5 måneder
10 år + fylt 60 år 6 måneder


Det er gitt en særlig regel i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) om forkortet oppsigelsesfrist i 14 dager. Denne gjelder dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften. Spørsmålet er om koronautbruddet gir adgang til å bruke denne forkortede oppsigelsesfristen.

Etter forarbeidene er denne bestemmelsen bare anvendelig i tilfeller hvor driften helt eller delvis stenger permanent. Bedrifter som opplever midlertidige problemer kan derfor ikke benytte denne oppsigelsesfristen, men bør permittere arbeidstakerne. Bare i de tilfeller hvor koronautbruddet gjør at bedriften ikke ser noen muligheter for å kunne starte opp den virksomheten som er rammet i overskuelig fremtid kan bestemmelsen benyttes.

Bedrifter som vurderer å benytte denne unntaksbestemmelsen anbefales å kontakte sin landsforening.

Kan arbeidsgiver foreta trekk i lønn- og feriepenger som følge av for mye utbetalt lønn?

Dersom bedriften har foretatt full lønnsutbetaling før iverksettelse av permitteringen kan bedriften ha betalt ut for mye lønn.

Eksempel:

En bedrift har lønningsdag 15. hver måned og lønnen utbetales dels etterskuddsvis og dels forskuddsvis. Dersom bedriften iverksetter permittering 18. mars 2020 vil bedriften ha lønnsplikt i arbeidsgiverperioden (to dager) til og med den 20. mars 2020. Deretter overtar NAV. Bedriften har da utbetalt syv dager for mye lønn.

Spørsmålet blir da om bedriften kan foreta trekk i arbeidstakers lønn- og feriepenger ved etter at permitteringen er avsluttet.

Hovedregelen er at arbeidsgiver ikke kan foreta trekk i arbeidstakers lønn. Dette gjelder med mindre unntakene i arbeidsmiljøloven § 14-15 (2) bokstavene a til f kommer til anvendelse. Arbeidsgiver kan gjennomføre trekk i lønn når det "på forhånd er fastsatt i skriftlig avtale", jf. bokstav c. En slik avtale må være skriftlig og inngått før det blir foretatt trekk i lønn. Flere arbeidsavtaler inneholder bestemmelser om at arbeidsgiver kan gjøre trekk i lønn- og feriepenger dersom det er foretatte feilutbetalinger. Dersom arbeidsavtalen regulerer slik trekkadgang kan arbeidsgiver foreta trekk i lønn med grunnlag i § 14-15 (2) bokstav c.

Arbeidsgiver bør imidlertid så snart som mulig varsle de ansatte om at det vil bli foretatt lønnstrekk. Arbeidsgivers lønnstrekk kan heller ikke overstige det som arbeidstakeren med rimelighet trenger for å underholde seg selv og familien. Arbeidsgiveren må her foreta en skjønnsmessig vurdering og eventuelt gjennomføre lønnstrekket gjennom mindre beløp hver måned i stedet for at hele beløpet trekkes i forbindelse med en lønnsutbetaling.


Les mer

Få de siste nyhetene fra NHO

Få de siste nyhetene fra NHO

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: