Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff. Foto: Moment Studio
Vi lever stadig lengre, og det blir færre yrkesaktive for hver pensjonist. Pensjonsutvalget som har vurdert pensjonsreformen fra 2011, har konkluderte med at behovet for en reform ikke er mindre enn da reformen gjennomført, tvert imot. Utvalget mener imidlertid at det er grunn til å gjøre enkelte justeringer.
Pensjonsutvalget ble gitt i oppgave å vurdere om det var behov for pensjonsreformen som ble gjennomført i 2011, om reformen har virket etter hensikten og om det var behov for justeringer. NHO har her kommentert på de viktigste justeringsforslagene.
- Pensjonssystemet må være både økonomisk og sosialt bærekraftig. Pensjonsordningene er lite verdt om de ikke er til å stole på. Som samfunn må vi altså ha råd til pensjonssystemet og systemet må være rettferdig for både vår og kommende generasjoner, sier Direktør for Arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.
Etter dagens system har alle rett på pensjon fra 67 år, men det er mulig å ta ut pensjon allerede fra 62 års alder. Utvalget har foreslått at alle født etter 1963 må jobbe lenger før de kan gå av med pensjon. Når vi lever lenger, må vi også jobbe lenger. NHO støtter forslaget.
Dagens faste aldersgrenser er uheldige fordi de sender et signal til de yrkesaktive om når det er naturlig å vurdere å avslutte karrieren. Å få folk til å stå lenger i jobb er viktig for å sikre den økonomiske bærekraften i systemet, sier Nina Melsom.
Undersøkelser etter pensjonsreformen i 2011 har ikke klart å identifisere enkeltgrupper som ikke har klart å jobbe lenger. Dette tyder på at insentivene i pensjonsreformen fungerer. Utvalgets rapport viser til at økningen i yrkesdeltakelsen så langt synes å være uavhengig av tidligere inntekt, utdannelse, yrke og helse.
- Vi har stor respekt for at ikke alle klarer å stå i arbeid frem til pensjonsalder. Derfor mener vi hovedmålet må være å utforme arbeidsplassen og arbeidsmiljøet slik at flest mulig kan jobbe lengst mulig. For dem som ikke kan fortsette jobben sin, bør andre muligheter på samme eller annen arbeidsplass vurderes. Vi må ha velferdsordninger som løfter oss inn i jobb, ikke parkerer oss fra arbeidslivet, sier Nina Melsom.
Det er vanskelig å lage et pensjonssystem som tar hensyn til alle ulike behov og grupper. Å lage allmenne ordninger for å fange opp individuelle hensyn vil bli svært kostbart og lite målrettet. NHO kan heller ikke se hvordan man kan avgrense hvem som skal regnes som slitere.
Vi må heller arbeide for at arbeidsplassen er utformet slik at flest mulig kan jobbe lengst mulig. Det handler blant annet om godt arbeidsmiljø, HMS og at vi legger vekt på kompetanseutvikling gjennom hele karrieren.
- Det arbeidet må vi fortsette sammen med LO, men det er verken økonomisk eller sosialt bærekraftig med en ny ordning på siden av eksisterende ordninger. Om vi ikke evner å stå i arbeid - enten det være seg frem til vi er 30, 45 eller 62 år - så har vi allerede velferdsordninger som skal fange oss opp, sier Melsom.
De som har vært uføre vil få en bedre alderspensjon med forslagene fra utvalget, både fordi deres opptjening til alderspensjon er foreslått å fortsette til en høyere alder, og fordi overgangen fra uføretrygd til alderspensjon vil skje senere.
Utvalget foreslår i tillegg å delvis skjerme tidligere uføres alderspensjon for levealdersjusteringen. NHO mener det er viktig at man holder fast ved prinsippet om at det må være et rimelig forhold mellom de arbeidsføre og de uføre.
– Det må alltid lønne seg å ha vært i jobb. Vi vet ikke hvordan de arbeidsføre vil tilpasse seg ved å stå lenger i jobb i fremtiden. Det er derfor det er viktig at man i valg av skjermingsgrad starter på et moderat nivå, sier Nina Melsom.
NHO er enig i at minsteytelsen på sikt vil bli for lave og støtter derfor forslag til endret regulering. Det vil sørge for at minsteytelsen utvikler seg i takt med velstandsutviklingen. NHO støtter videre utvalget i at det generelle nivået på minsteytelsen ikke heves.
-Å løfte nivået på minsteytelsen i tillegg til endret regulering vil være svært kostbart, og bety at færre kan ta ut pensjonen tidlig. Gode insentiver til arbeid og en rimelig fordeling mellom de som har vært mye og lite i jobber viktige hensyn som må ivaretas, sier Nina Melsom.
Departementet vil nå gå igjennom alle høringsinnspillene og det er ventet at regjeringen fremmer en sak for Stortinget våren 2023.