NHO

Innhold

Norwegian-saken: Morselskapet har ikke arbeidsgiveransvaret

Nyhet, Arbeidsliv

Publisert

Fly

Illustrasjonsfoto: Øyvind Haug

Morselskapet Norwegian Air Shuttle har ikke arbeidsgiveransvaret for piloter og kabinpersonale. Det slår Høyesterett fast i en fersk dom.

Piloter og kabinansatte i Norwegian, som i dag er ansatt i egne pilot- og kabinpersonellselskaper i Norwegian-konsernet, fikk ikke medhold i Høyesterett i at de også er ansatt i morselskapet. Pilotene fikk heller ikke medhold i kravet om at de er ansatt i et datterselskap som har vært deres arbeidsgiver i en begrenset periode, ifølge dommen.

Saken dreier seg om arbeidsrettslige konsekvenser av selskapsrettslig omorganisering over flere år i Norwegian-konsernet, og den reiser flere sentrale spørsmål blant annet knyttet til grensen mellom innleie og entreprise og om utvidet arbeidsgiveransvar i konsernforhold.

Innleie eller enterprise? 

Piloter og kabinansatte i Norwegian som opprinnelig var ansatt i morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA og driftsselskapet Norwegian Air Norway, har i dag sitt ansettelsesforhold i datterselskaper i konsernet. Driftsselskapene i konsernet, altså selskapene som driver flyoperativ virksomhet, har inngått kontrakter med datterselskap om levering av pilot- og kabintjenester til flyvirksomheten.

Et hovedspørsmål i saken var om disse kontraktene innebar innleie av arbeidskraft, eller om de utgjør levering av en mer omfattende tjeneste, gjerne omtalt som entreprise. Ordningen ville ikke være lovlig dersom den skulle anses som innleie av arbeidskraft.

Høyesterett kom til at dette var entreprisekontrakter, og la stor vekt på at oppdragstaker hadde ansvaret for å lede arbeidet, og ansvaret for resultatet av arbeidsinnsatsen.

 

Avvist av Høyesterett

Pilotene og de kabinansatte anførte videre at morselskapet uansett måtte anses som arbeidsgiver ved siden av pilot- og kabinpersonellselskapene etter læren om arbeidsgiveransvar på særskilt grunnlag. Høyesterett avviste dette, og uttalte at det skal mye til før et annet foretak enn den formelle arbeidsgiver kan anses for å ha del i arbeidsgiveransvaret.

Arbeidstakerne mente at når morselskapet fortsatt hadde den avgjørende innflytelsen over virksomheten, måtte en omorganisering internt i konsernet i seg selv være et "særskilt grunnlag" for fortsatt å anse morselskapet som arbeidsgiver. Høyesterett var ikke enig, og viste til at lovgiver tydelig har avvist et utvidet arbeidsgiverbegrep knyttet til andre virksomheters bestemmende innflytelse.

- En tydelig og god dom

- Dette er en tydelig og god dom, og i tråd med NHOs anførsler. Vi merker oss at Høyesterett holder fast ved at arbeidsgiveransvaret som den helt klare hovedregel ligger hos den formelle arbeidsgiver, og at det skal svært mye til før to ulike selskap kan ha arbeidsgiveransvaret for den samme ansatte, sier Margrethe Meder, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester.

- Konsernmodell alene er klart nok ikke et slikt forhold. Det er også viktig og riktig at den ulovfestede læren om delt arbeidsgiveransvar åpner for utvidet ansvar der reell utøvelse av arbeidsgiverfunksjonene ligger hos andre selskap i konsernet. Men dette må altså vurderes konkret, og slik var det ikke i Norwegians tilfelle. Høyesterett har med dommen fastholdt en balansert og god regel som tar høyde for ulikheter fra sak til sak, sier Meder.

Les hele dommen her