NHO

Innhold

Sysselsettingsutvalgets tiltak for å få flere i jobb

Nyhet, Arbeidsliv

Publisert

Nina Melsom, NHO.

Nina Melsom, NHO. Foto: Moment Studio.

11. februar la Sysselsettingsutvalget frem sine forslag for å øke sysselsettingen og redusere utenforskapet i arbeidslivet. Se hva dette betyr for bedrifter.

– Vi må skape flere jobber i privat sektor. Høy sysselsetting er nøkkelen til et inkluderende samfunn som gir jevn inntektsfordeling og legitimitet til velferdsordningene. For den enkelte sikrer det inntekt, bedre helse og økt livskvalitet. Arbeidet i Sysselsettingsutvalget er et viktig bidrag i dette, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Det er flere utviklingstrekk som bekymrer: Norge har en høy andel av befolkningen på langvarige helserelaterte ytelser, blant unge er tallet økende, samtidig har koronapandemien ført til rekordhøy arbeidsledighet.

Spørsmål og svar om sysselsettingsutvalget

Hvordan treffer en evt. ny sykelønnsmodell de små- og mellomstore bedrifter?

Samlet sett vil små- og mellomstore bedrifter få lavere kostnader med de foreslåtte tiltakene. Små bedrifter har typisk mindre korttidsfravær enn større bedrifter og vil derfor ha en mindre prosentvis kostnadsreduksjon enn større bedrifter. 

Dersom bedriftene lykkes med å redusere sykefraværet, særlig langtidssykefraværet, som følge av at alle aktører strekker seg litt lenger, vil kostnadene ytterligere reduseres. Konsekvensene av ett langt fravær vil likevel være større enn i dagens system og kan anses krevende for enkelte små bedrifter.

Derfor foreslår NHO en utvidelse av forsikringsordningen som allerede ligger i folketrygdloven tilsvarende utvidet arbeidsgiveransvar, og at dagens skjermingsordning ses nærmere på, der folketrygden dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden (for arbeidstakere som har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort fravær, en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode, eller dersom sykefraværet skyldes svangerskapsrelatert sykdom).

En forutsetning for at NHO skal støtte en ny finansieringsmodell er at det samlet sett ikke blir høyere kostnader for bedriftene enn i dag, dette gjelder også for små- og mellomstore bedrifter. Den nye finansieringsmodellen utvalget foreslår er estimerte å kunne redusere arbeidsgivers kostnader til sykepenger med i underkant av 1 mrd. kroner årlig.

Hva er Sysselsettingsutvalget?

Et regjerings oppnevnt utvalg som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, utviklingen i mottak av inntektssikringsytelser og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Målet er at flere kommer i arbeid og færre arbeidstakere faller utenfor arbeidslivet.

Utvalget er delt opp i to faser hvor den første fasen av en ekspertgruppe la fram sine forslag 28. mars 2019. 11. Februar leverte fase to sine anbefalinger som består av partene i arbeidslivet, deriblant NHO, sammen med fagekspertene. Se hele listen over utvalgsmedlemmene på regjeringens nettsider.

Hvilke tiltak foreslår utvalget?

Utvalget har forslag og vurderinger på en rekke områder, hvis gjennomført, kan få innvirkning for bedrifter:

  • Kompetanse og kvalifisering, slik at framtidige og nåværende arbeidstakere blir bedre kvalifisert til å ta del i arbeidslivet og gjøre sine arbeidsoppgaver.
  • Oppfølging og aktivisering, for å styrke den arbeidsrettede aktiviteten blant de som er utenfor arbeidslivet.
  • Innpass og inkludering, for at utsatte grupper lettere skal komme i jobb.
  • Arbeidsmiljø og forebygging, for å forebygge og redusere sykefravær og frafall og legge til rette for inkludering og forlengede yrkeskarrierer.
  • En sykepengeordning, inklusiv oppfølging av sykmeldte, for å redusere sykefraværet og fremme inkludering.
  • En arbeidsorientert uføretrygd, for å redusere tilstrømmingen til uføretrygd og for at flere uføretrygdede kan få brukt sin arbeidsevne.
  • Tiltak for unge utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, for å motvirke at de blir stående varig utenfor.
  • Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre.

Hva betyr utvalgets forslag for bedrifter?

Tiltakene skal bidra til å redusere arbeidsgivers risiko ved ansettelse av personer med usikker produktivitet, lette kontakten med NAV, bidra til at kompetansetiltak/utdanning er relevant ift bedriftenes behov, gi bedre oppfølging av sykmeldte og tilrettelegging for å ta vare på ansatte, legge til rette for at eldre kan stå lengre i jobb etc.

Hva innebærer en endringer i sykelønnen for arbeidsgivere?

Mange virksomheter jobber systematisk og godt med å få ned sykefraværet, og mange har sett gode resultater av dette arbeidet. Arbeidet med å redusere sykefraværet og bidra til inkludering er et felles ansvar for både arbeidsgivere, arbeidstakere, sykemelder og NAV. Modellen som foreslås innebærer en synliggjøring og forsterking av sykmeldtes medvirkningsplikt, forslag for å styrke samspillet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder (legene) og NAV i sykefraværsoppfølgingen.

I tillegg foreslår et flertall i utvalget å utrede en ny finansieringsmodell der arbeidsgivers finansieringsansvar delvis forskyves til langtidsfravær, samtidig som arbeidsgiver betaler mindre for korttidsfravær. En slik modell må ytterligere konkretiseres og konsekvensutredes før NHO kan ta stilling til om modellen står seg.

Blir det dyrere for arbeidsgivere med den nye modellen?

Ut fra hvordan sykefraværsdagene fordeler seg på kort og langt fravær, og forutsatt uendret sykefravær, viser beregninger på den foreslåtte modellen at det blir lavere kostnader for både små og store bedrifter i gjennomsnitt, og for alle næringer. Virksomhetene vil i gjennomsnitt få en reduksjon i antall sykefraværsdager finansiert av arbeidsgiver på om lag 3 prosent. Dersom sykefraværet reduseres, vil nedgangen i kostnadene bli større.

Blir langtidsfraværet dyrere for arbeidsgiver?

Arbeidsgivers kostnad er i denne modellen uavhengig av selve nivået på sykefraværet. Det er forholdet mellom dager over tre måneder som bedriftene i denne modellen får et delansvar for, og de dagene de ikke lenger skal betale for (13-16) som vil påvirke utfallet.

Beregninger viser at bedrifter som har mer langtidsfravær enn hva som er vanlig, kan få økte kostnader. Ekspertene i utvalget peker på at sykefraværet vil kunne gå ned dersom arbeidsgiver jobber godt med å få ned langtidsfraværet. Modellen som utvalget anbefales at vurderes nærmere, gir insentiver i så måte. På fravær mellom 13 dager og 3 måneder blir det lavere kostnader enn i dagens ordning, og samlet sett blir det lavere kostnader for bedriftene.

En styrket medvirkningsplikt og tettere dialog mellom arbeidsgiver og lege, samt bedre oppfølging fra NAV er vel så viktige virkemidler, som også kan bidra til at langtidsfraværet kan gå ned.

Vil arbeidstakere få dårligere inntektssikring ved sykdom med de foreslåtte tiltakene?

Modellen som utvalget i fase to har diskutert innebærer ikke endringer i kompensasjonsgraden til arbeidstakere. Ekspertene i fase én av utvalget foreslo at arbeidstakers kompensasjonsgrad reduseres etter seks måneder til 80 prosent ved full sykmelding. De ønsket også at ved gradering skulle en sykemeldt kunne få forlengelse av den maksimale varigheten på sykepengeperioden til inntil 18 måneder.

Vi har en god sykelønnsordning i Norge. For arbeidstakersiden har det vært viktig å bevare den som en god forsikringsordning når vi blir syke. NHO ønsker å bevare tilliten mellom arbeidstakere og arbeidsgivere og har derfor ikke gått inn for endringer per nå.

Vi vil til enhver tid vurdere hvordan sykelønnen bør innrettes, men dette er ikke riktig grep nå. Utvalget foreslår en rekke tiltak som vi tror vil ha positiv effekt på sykefraværet, blant annet en forsterkning av arbeidstakers medvirkning, styrket dialog med legene og tettere oppfølging fra NAV.

Hvorfor ønsker ikke NHO å redusere kompensasjonsgraden i sykelønnsordningen?

Ekspertutvalget foreslo en endret kompensasjonsmodell for sykmeldte arbeidstakere. Arbeidstakersiden har gått mot forslaget og har blant annet vist til at sykelønnsordningen er et sentralt element i den norske modellen. De har heller ikke ønsket å utrede alternative modeller.

Forslaget ville derfor ikke få gjennomslag i utvalget. En forsterket plikt til å medvirke fra arbeidstakers side, inngår i den felles forsterkningen i oppfølging av sykmeldte som utvalget foreslår.

Karensdager vil vel redusere sykefraværet, hvorfor har ikke NHO gått inn for dette?

NHO har i flere tiår ikke tatt til orde for å innføre karensdager. Gjennom utformingen av IA-avtalen legges det opp til at bedrifter, tillitsvalgte og ansatte skal ha en god dialog. Koronakrisen har også minnet oss på hvor viktig det er å holde seg hjemme dersom man er syk, slik at vi unngår å smitte andre. Innføring av karensdager vil dessuten slå svært skjevt ut blant arbeidstakere som kan jobbe hjemmefra og de som ikke har anledning til det. Personer med helseutfordringer kan også vegre seg for å komme tilbake på jobb. Alt i alt taler dette for å ikke innføre karensdager.

Erfaringer fra andre land støtter opp om vårt syn. Karensdager redusere ikke det samlede sykefraværet. Erfaringene fra blant annet Sverige og Frankrike er at korttidsfraværet reduseres, mens det lengre fraværet øker. I N.A.F/NHOs sykefraværsstatistikk (årlig fra 1921) ble skoft registrert frem til 2001. Den viser at ved tusenårsskiftet utgjorde skoft en svært liten andel av samlet fravær hos medlemsbedriftene.

Karensdager er heller ikke et godt virkemiddel for å redusere den største kostnaden ved sykefravær, nemlig langtidssykefraværet.

Hva skjer nå med tiltakene som Sysselsettingsutvalget foreslår?

Det er nå opp til regjeringen ved Arbeids- og sosialdepartementet å vurdere tiltakene som sysselsettingsutvalget har foreslått.


Bakgrunn

Det regjeringsoppnevnte utvalget har jobbet i to faser hvor fase 1 var et ekspertutvalg ledet av økonomiprofessor Steinar Holden, som presenterte sine anbefalinger i NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring. I fase to har NHO og de øvrige hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden jobbet sammen med ekspertgruppen om forslag for å øke sysselsettingen. Utvalget har særlig vært opptatt av den bekymringsfulle utviklingen blant unge, hvor altfor mange står utenfor både arbeid og utdanning, og den høye andelen på helserelaterte ytelser i Norge sammenlignet med andre land.

– I NHOs veikart for fremtidens næringsliv har vi en ambisjon om at sysselsettingsandelen for de mellom 20 til 70 år skal øke fra 73,1 prosent til 77,5 prosent de neste ti årene. Tiltakene som foreslås i utvalget følger opp denne ambisjonen og arbeidet med et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som gir en helhet for å sikre at enda flere kommer inn i arbeidslivet, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

NHOs veikart for fremtidens næringsliv


Forhindre frafall

Utvalget foreslår både tiltak for å forhindre frafall fra arbeidslivet og tiltak for at flere på utsiden av arbeidslivet skal bli inkludert.

Tiltakene som foreslås skal bidra til at flere kan jobbe, at flere vil jobbe og at flere får jobbe. Tiltakene retter seg dermed både mot tilbudssiden – arbeidstakerne eller de som står utenfor arbeidslivet og etterspørselssiden – arbeidsgiverne.

For å forhindre frafall, peker en på viktigheten av godt arbeidsmiljø og forebygging. Personer som blir sykmeldt må sikres en god oppfølging, og flertallet i utvalget foreslår også å utrede en ny modell som styrker samspillet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og NAV i sykefraværsoppfølgingen og delvis forskyver arbeidsgivers finansieringsansvar til langtidsfravær.

– Vi er åpne for å vurdere endring i arbeidsgivers finansieringsansvar. Vi er nysgjerrig på modellen som foreslås og er innstilt på at dette utredes. Det er viktig for oss at alle sider av en ny modell blir belyst, det gjelder både inkludering, effekt på småbedriftene, likestilling og verdien av å komme tilbake på jobb. Vi vet at jo lengre fraværet blir jo større er sjansen for utenforskap, derfor er det viktig at vi ser på tiltak for å redusere fraværet, sier Melsom.

Sykefraværet er høyere i Norge enn i mange OECD-land. Sykefravær, særlig langtidssykefravær, gir store kostnader for samfunnet, bedriftene og den enkelte. Nina Melsom sier også at endringer i finansieringsmodellen inngår i en helhetlig plan:

– Nå må alle parter jobbe sammen for å få ned sykefraværet, og da må vi forsterke det gode samspillet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og NAV i sykefraværsoppfølgingen.

Inkludere flere

Satsing på kompetanse, arbeidsmiljø og tilrettelegging er også viktig for å få seniorer til å stå lengre i jobb, og utvalget mener også at det bør legges bedre til rette for at arbeidstakere kan jobbe etter at de har passert aldersgrensen i arbeidsmiljøloven. Utvalgets flertall foreslår å sette aldersgrensen tilbake til 70 år, i så fall vil man kunne fjerne muligheten for bedriftsinterne aldersgrenser, og dermed også kravet om konsekvent praktisering. En slik endring vil gjøre det enklere å avtale videre arbeid etter aldersgrensen i de tilfeller der begge parter er enige om dette.

For å få flere inn i arbeidslivet foreslår utvalget både tiltak for å kvalifisere og hjelpe den enkelte til å komme i jobb.

Flere må fullføre og bestå videregående skole, etter- og videreutdanningen må styrkes, og utdanning og kvalifiseringstiltak må utvikles i takt med behovene i arbeidsmarkedet. Personer som står utenfor arbeid må sikres tilstrekkelig oppfølging og aktivisering fra NAV, og utsatte grupper må prioriteres. Å motvirke utenforskap blant unge trekkes frem som en særlig viktig prioritering: Unge må sikres tidlig, samordnet innsats, uavhengig av hvilken inntektssikring de eventuelt mottar. Mange som står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytelser har (i praksis) sammensatte behov. Utvalget løfter frem betydning av godt samarbeid mellom NAV, utdanningssektoren og helsetjenesten for å få flere i arbeid.

– Unge som faller fra i utdanningsløpet og tidlig i yrkeslivet, risikerer å bli stående utenfor i lang tid. Derfor må vi få enda flere unge inn i arbeidsmarkedet og sikre at færre faller fra. Vi trenger økte ressurser til oppfølging og målrettede tiltak, sier Melsom.

Utvalget foreslår også en rekke tiltak som skal trygge arbeidsgiver og arbeidstaker ved personer med usikker produktivitet: Økt bruk av lønnstilskudd, bedre oppfølging og tilrettelegging, økt satsing på hjelpemidler og ubyråkratisk og enkel kontakt med NAV. Utvalget foreslår også å utrede mulighetene til å forlenge prøvetiden der det for eksempel foreligger store inkluderingsutfordringer.

– Næringslivet er klare til å følge opp politikken i lys av Sysselsettingsutvalget. Situasjonen med høy arbeidsledighet etter Covid-19 vil følge oss fremover og aktualiserer behovet for flere tiltak og nye grep. Sammen med de øvrige partene i arbeidslivet skal vi strekke oss for å sikre at flere kommer i jobb, sier Melsom. 

Se hele rapporten til Sysselsettingsutvalget (regjeringen.no)