NHO

Innhold

Kompensasjonsordningen skal hjelpe både små og store

Vi er enige i at kompensasjonsordningen har noen svakheter. Men at de store bedriftene også får midler, er ikke én av dem.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv, 18.12.20. 

Bedrifter som hindres i normal forretningsdrift som følge av myndighetenes smittevernrestriksjoner, må kompenseres for dette. Det er hvor hardt bedriften er rammet som bør avgjøre kompensasjonen, ikke hvor i landet den ligger, hvilken næring den tilhører eller om den har få eller mange ansatte.

I Dagens Næringsliv 15. desember hevder far og sønn Robert Næss og Ole-Andreas Elvik Næss at en svakhet med kompensasjonsordningen for næringslivet er at en forholdsvis stor andel av det som er utbetalt har gått til noen få store bedrifter, eksemplifisert ved Petter Stordalens hotellkonsern Strawberry.

Vi er enige i at kompensasjonsordningen har noen svakheter. Men at de store også får, er ikke én av dem.

Kompensasjonsordningen har vært – og vil fortsatt være – et viktig bidrag til at ellers sunne bedrifter kommer seg vel gjennom pandemien. Ordningen sikrer at bedrifter med stort omsetningsfall som følge av smitteverntiltak får dekket en del av sine uunngåelige, faste kostnader.

Ordningen handler primært om å redde arbeidsplasser. Store bedrifter sysselsetter mange, mindre bedrifter færre. Store bedrifter har høyere kostnader i kroner enn mindre. Dermed får også større bedrifter større kronebeløp utbetalt.

Men nettopp for å ivareta at større bedrifter antas å ha bedre muligheter til å tilpasse både drift og finansiering enn små, har ordningen 50 prosent avkorting av månedlig støttebeløp over 30 millioner kroner, og en månedlig maksutbetaling på 80 millioner kroner. Slik får store bedrifter forholdsmessig mindre enn de små, ikke mer.

Den opprinnelige kompensasjonsordningen hadde imidlertid også en skjevhet som traff de minste bedriftene, nemlig en månedlig «egenandel» for dem som ikke var formelt nedstengte, på 10.000 kroner i mars og 5000 kroner i april. Denne egenandelen jobbet vi derfor hardt for å få fjernet, og det ble den, i mai.

Ordningen har fortsatt noen svakheter, blant annet at hva som skal regnes som faste, uunngåelige kostnader er definert forholdsvis snevert.

For eksempel dekkes leie- og leasingkostnader, men ikke avskrivinger og avdrag hvis bedriften fremfor å leie/lease produksjonsutstyr har tatt opp lån eller finansiert det med egenkapital.

Slike forskjeller kan også føre til skjevdeling av støtteutbetaling. Men dette skyldes altså avgrensningen av kostnadsgrunnlaget i ordningen, ikke bedriftsstørrelse.

Fellesskapet gir ikke millioner til Petter Stordalen og andre eiere for å redde dem gjennom krisen. Formålet er å trygge flest mulig av de tusenvis av jobbene i de tidligere sunne bedriftene som nå sliter tungt. Og i den sammenheng er en jobb i en stor bedrift like verdifull som en jobb i en liten.