Det er viktig at en lønnstilskuddsordning stimulerer til omstilling i bedriftene og kompetanseøkning hos de ansatte slik at vi er bedre rustet til å møte fremtiden, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Mye tyder på at ledigheten vil være høy lenge. For å motvirke varig utenforskap kan det bli nødvendig med en lønnstilskuddsordning for å hjelpe ledige tilbake i jobb.
Lønnstilskudd gjør det lettere for bedrifter å ta inn ledige, selv om omsetningen fortsatt er lav.
- Endel medlemmer har vært tydelig på at de trenger en ordning med lønnstilskudd for å få i gang bedriftene igjen. Samtidig er det viktig at ordningen stimulerer til omstilling i bedriftene og kompetanseøkning hos de ansatte slik at vi er bedre rustet til å møte fremtiden. En ordning med lønnstilskudd må ikke være konkurransevridende for bedriftene, og vi er opptatt av å lage en modell som ikke skaper insentiv til å permittere flere enn nødvendig, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
I skissen som NHO foreslår kan helt arbeidsledige – permitterte og andre – etter minst tre måneder som arbeidsledige, tas tilbake i bedriften de er permittert fra, eller ansettes i enhver annen privat bedrift, med et lønnstilskudd.
Det er fire områder NHO har vært opptatt av:
Ordningen forutsetter ikke at alle ansatte tas tilbake på lønnstilskudd.
En mulig negativ konsekvens ved en lønnstilskuddsordning er at bedrifter kan få tilskudd for å ta tilbake ansatte fra permittering med lønnstilskudd, som bedriften uansett har behov for å ta tilbake.
- Hvis lønnstilskudd virker mot sin hensikt, vil ordningen gjøre oss dårligere stilt som samfunn, ikke bedre. Vi mener at ikke én offentlig krone bør brukes på lønnstilskudd til bedriftene uten at en ansatt samtidig har kommet tilbake på jobb.
- Vi ser at en ordning med lønnstilskudd krever grundige vurderinger av plusser og minuser, og av hvordan ordningen skal skrus sammen best mulig slik at gevinstene blir størst, og tapene minst. Vi mener vårt forslag bidrar til å ta fjerne noen av de farlige insentivene ved lønnstilskudd for en åpen markedsøkonomi, men dette ønsker vi å diskutere videre med partene i arbeidslivet. For oss er det viktig at utbetaling av et slikt tilskudd henger sammen med det vi ønsker å oppnå, nemlig å få flere tilbake i jobb raskere, sier Almlid.
NHO mener at følgende grep bør vurderes for å utarbeide en modell for lønnstilskudd:
Modellen bør omfatte ansatte som har vært permittert en stund, for eksempel minst 3 måneder. Dette er viktig for å ikke gi insentiver til ytterligere permitteringer nå. Vi ønsker å få folk tilbake i jobb, ikke ut i ledighet.
I tillegg mener NHO at tilskuddet skal følge den permitterte, slik at tilskuddet også utbetales dersom andre bedrifter ønsker å ansette den som er arbeidsledig. Dette er viktig for å få formidlet arbeidskraften der behovet er.
For å forhindre utilsiktede effekter mener NHO at størrelsen på lønnstilskuddet bør følge systemet som allerede er etablert for kompensasjonsordningen. Det vil si at bedriftene må ha minimum 30 prosent omsetningssvikt for å kunne motta tilskuddet, og at de øvrige avgrensingene som gjelder for kompensasjonsordningen også vil gjelde.
Bedriftene som henter inn arbeidskraft som ikke er permittert i egen bedrift forplikter seg også til å ansette i fast hel stilling og med tarifflønn. Ordningen forutsetter at den ansatte bruker en vesentlig del av sin arbeidstid på kompetansehevende tiltak i tilskuddsperioden, for eksempel minst 20 prosent.
Tilskuddsperioden bør være begrenset, for eksempel til 3 måneder. For de bedrifter som ikke har permittert og som gis mulighet for å ta inn ansatte på lønnstilskudd, forplikter disse seg til å ansette i fast hel stilling og med tarifflønn.