Den nye rapporteringen skal gi bedre informasjon om selskapers bærekraftsforhold. Foto: Adobe Stock
Høsten 2022 vedtar EU nye regler for rapportering om bærekraft, kalt CSRD. Rapporteringen vil gjelde for større norske bedrifter, og den vil bli mye mer omfattende og detaljert enn den er i dag.
CSRD er en forkortelse for Corporate Sustainability Reporting Directive, altså et direktiv om bedrifters rapportering om bærekraftsforhold. Formelt sett er det snakk om en endring av EUs regnskapsdirektiv om blant annet "ikke-finansiell rapportering", som inngår i den norske regnskapsloven, der det er pålagt å rapportere om "samfunnsansvar".
Den nye rapporteringen skal gi bedre, mer fullstendig og tilgjengelig informasjon om selskapers bærekraftsforhold. Blant annet kan investorer, forbrukere, fagforeninger, kunder, leverandører og myndigheter ha nytte av denne informasjonen.
Også selskapene selv kan ha nytte av forbedret bærekraftsinformasjon, blant annet for egen risikostyring og i form av bedre tilgang til kapital. CSRD inngår i EUs arbeid med å sørge for at investeringer gjøres bærekraftige.
Reglene vil gjelde for alle børsnoterte selskaper (unntak for de aller minste).
Andre selskaper være omfattet når de overstiger to av tre terskler:
Disse tersklene gjelder også for konsern sett under ett, og da gjelder rapporteringskravet for morselskapet. Visstnok er det rundt 50 000 selskaper i EU som vil være omfattet av reglene. De selskapene som er omfattet, vil kunne kreve informasjon fra leverandører. Dermed vil alle selskaper kunne bli berørt av det nye direktivet.
I EU vil reglene gjelde litt etter litt. Første rapportering skal gjøres i 2025 (for regnskapsåret 2024), av børsnoterte selskaper/konsern og enkelte finansforetak, med flere enn 500 ansatte. Først i 2029 vil direktivet være gjennomført fullt ut.
I Norge er det ventet at de nye reglene blir tatt inn i regnskapsloven og kanskje revisorloven. Verdipapirlovutvalget utreder hvordan dette skal gjøres, men det er svært få muligheter til å lage særnorske regler.
CSRD må dessuten innlemmes i EØS-avtalen, og det er uklart når det vil skje. Det er ikke sikkert at de nye reglene vil gjelde fra 2024 for norske selskaper.
Selskapene skal rapportere om mange av de temaene regnskapsloven allerede gjelder for. Direktivet viser til bærekraftsforhold, som miljø, sosiale rettigheter, menneskerettigheter og selskapsstyring, kjent som ESG.
Generelt skal selskapene informere om både deres påvirkning på bærekraftsforhold og om hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets utvikling, resultater og stilling.
Reglene stiller minstekrav til den informasjonen selskapene skal gi, blant annet om forretningsmodellens og strategiens bærekraft, både risikoer og muligheter. Også selskapets planer for hvordan forretningsmodell og strategi passer inn i en bærekraftig økonomi og målene i Paris-avtalen er blant det man må rapportere om.
Rapporteringen vil bli mye mer omfattende enn den som gjelder etter regnskapsloven i dag. Det er ventet detaljerte standarder for innholdet i informasjonen.
Rapporteringen skal gjøres dels i styrets årsberetning, som skal være tilgjengelig elektronisk.
Ja, det er nytt. dDet skal avgis en uavhengig bekreftelse om bærekraftsrapporteringen.
De selskapene som er omfattet av CSRD, vil automatisk bli omfattet også av loven om bærekraftig finans, som gjelder taksonomiforordningen. Det vil blant annet si at terskelen på 500 ansatte blir halvert, slik at flere norske selskaper nå må forberede seg på å rapportere også etter taksonomiforordningen.
Bærekraftsrapportering: Treffer nye krav små og mellomstore bedrifter?
Åpenhetsloven: NHOs anbefalinger til bedrifter
Slik kan din bedrift bli mer bærekraftig
Tema: Bærekraftig utvikling for bedrifter