NHO

Innhold

EUs "Fit for 55"-pakke gir grunn til optimisme for norsk næringsliv

Nyhet, Energi, klima og miljø

Publisert

- Dersom EU lykkes med denne omstillingen så vil det åpne seg enorme markedsmuligheter i Europa knyttet til disse teknologiene, sier direktør for NHOs Brusselkontor, Ingebjørg Harto.

EU kommisjonen la i går frem sitt forslag til revidering av store deler av EUs klima- og energiregelverk. Revideringen kommer som følge av at EUs medlemsstater før jul kom til enighet om et nytt og forsterket mål for klimagassreduksjon innen 2030. Unionen legger nå til grunn at klimagassutslippene skal reduseres med minst 55 prosent, sammenlignet med 1990.

Pakken, som utgjør selve reisverket i EUs klima- og energipolitikk er ansett som det mest betydningsfulle uttaket av EUs Green Deal til nå. Formålet er å drive frem utslippskutt og legge rammeverket for å få fart på Green Deals industrielle ambisjoner, som er tenkt å drive frem utslippskutt på skuldrene til nye vekst- og sysselsettingsmuligheter for Europa.

Ingen store overraskelser

For NHOs del har det vært særlig viktig å følge med på følgende regelverk:

  • Kvotehandelssystemet (ETS)
  • Fornybardirektivet
  • Energieffektiviseringsdirektivet
  • Energiskattedirektivet
  • Carbon Border Adjusment Mechanism (CBAM)

NHO stiller seg bak EUs langsiktige ambisjon om et klimanøytralt Europa innen 2050 og det forsterkede målet om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030.

  • Pakken som ble lagt frem i går er først og fremst en operasjonalisering av de målene EU har satt seg i Green Deal. Så langt vi kan se er det ingen store overraskelser her. Justeringene EU nå legger opp til er forutsigbare og nødvendige tiltak for at EU skal klare å nå sitt langsiktige mål om klimanøytralitet innen 2050, sier Ingebjørg Harto, direktør ved NHOs Brusselkontor.

Grunn til optimisme

For norsk næringslivs del gir pakken grunn til optimisme. Forslaget bidrar til å utjevne konkurranseforskjellene i Europa, noe som setter norsk næringsliv i en fordelaktig situasjon med vår lange erfaring med strenge myndighetspålagte miljø- og klimakrav.

  • Særlig norsk industri har et positivt utgangspunkt. Den drives av fornybar energi, og leverer en rekke produkter og materialer som vil være avgjørende for at EU når sine mål.

Pakken tydeliggjør rammeverket som skal sikre at EU får på plass nye grønne industrier som havvind, hydrogen og batterier.

  • Dersom EU lykkes med denne omstillingen så vil det åpne seg enorme markedsmuligheter i Europa knyttet til disse teknologiene. Et mer åpenbart investeringssignal for norsk næringsliv og norske myndigheter skal man lete lenge etter.

Fra naturgass til hydrogen

Norsk naturgass og hydrogen fremstilt av norsk fornybar kraft og naturgass vil spille en betydelig rolle i dekarboniseringen av Europa på vei mot målet om klimanøytralitet. På kort og mellomlang sikt vil naturgass kunne bidra med betydelige utslippskutt ved å erstatte kull, særlig i Øst-Europa. På lengre sikt kan man anta at hydrogen og biogass vil fylle tomrommet som oppstår, når også utslippene fra naturgass må ut av den europeiske økonomien.

  • Her ligger det en kjempemulighet for Norge å fortsatt nyttiggjøre oss av både fornybar- og naturgassformuen vår ved å posisjonere oss som en first-mover innen storskala produksjon av utslippsfri hydrogen fra naturgass og teknologi for bruk og fornybar produksjon av hydrogen i Norge.

Viktig avklaring om karbontoll

I tidlige lekkasjer ble det tydeliggjort at EU vurderte å fjerne ordningen med kompensasjon for indirekte CO2-kostnader når CBAM ble innført. I forslaget som ble presentert i går er vår forståelse at denne viktige ordningen for norsk industri ikke vil bli påvirket i første omgang.

CBAM vil i første omgang kun bli beregnet basert på direkte utslipp, følgelig vil innføringen som antas å skje i tidsrommet 2023-2025 ikke påvirke ordningen med kompensasjon for indirekte CO2-kostnader.

Vi har vært opptatt av at EU får på plass en velfungerende mekanisme for å beskytte europeisk industri mot karbonlekkasje (altså hindre at industrien flagger ut til land med færre krav til klimautslipp). Vi mener det er positivt at EU nå velger å gjøre dette gradvis med fokus på å høste erfaringer underveis, påpeker Ingebjørg Harto.

Les gjerne rapporten "Grønne elektriske verdikjeder" 

https://www.nho.no/siteassets/prosjekter-og-samarbeid/gronne-elektriske-verdikjeder.pdf