Fem spørsmål og svar om vindmøller

Nyhet, Energi, klima og miljø

Publisert

Vindmøller på en åsrygg med sjø i front.

I 2021 kom 12 prosent av vår elektrisitetsproduksjon fra vind, i Sverige var andelen 33 prosent og i Danmark hele 48 prosent.

Norge har satt mål om å kutte klimagassutslippene med 55 prosent fra 1990 til 2030 i samarbeid med EU. FNs klimapanel mener de globale utslippene må komme i balanse med naturens opptak i 2050 for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader i 2100.

For å nå disse målene må vi bygge ut mer fornybar energi – som vindmøller. 

Hvorfor kan vi ikke bare ha mer vannkraft? 

Vi må også bygge ut og oppgradere vannkraften. Selv om vi er heldige og har mye vannkraft i Norge er fremdeles nær halvparten av energien vi bruker fossil, ifølge statistisk sentralbyrå (SSB). Skal vi nå klimamålene må vi elektrifisere mer og følgelig øke kraftproduksjonen betydelig. Ifølge Statnett går vi mot et kraftunderskudd i 2027. Vindkraft passer veldig bra sammen med vannkraft. Når det blåser slår vi av vannkraftturbinene og bruker vindkraft i stedet og blåser det mye i Europa kan vi benytte overskuddet til å pumpe vannet oppover og tilbake i vannmagasinene. I 2021 kom 12 prosent av vår elektrisitetsproduksjon fra vind, i Sverige var andelen 33 prosent og i Danmark hele 48 prosent.  

Kan vi ikke bare bygge ut vindkraft til havs? 

Havvind er det som vil gi mest økt krafttilgang på sikt. Landene rundt Nordsjøen er godt i gang og vi er på vei, men det tar tid og trengs kommersiell modning og utvikling av nettløsninger. Både norsk sokkel og EU trenger havvind. Equinor har allerede bygget både faste og flytende havvindparker for britene og bygger nå Norges første, og verdens største, flytende havvindpark på norsk sokkel (Hywind Tampen).  

Ved å elektrifisere Tampen-området bytter vi ut gassturbiner med vindturbiner.  Det gir et stort kutt i klimautslippene samtidig som vi styrker norsk leverandørindustri for europeiske oppdrag.  På sikt vil landene rundt Nordsjøen knyttes sammen av havvind tilsvarende det nordiske kraftnettet på land. 

Hvem vil ha inntekter fra vindmøllene? 

Vindkraft gir verdiskaping for bedriftene som bygger og drifter vindparkene.  For at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig er det også viktig med god tilgang på ren energi til rimelige strømpriser. Her vil vindkraft bidra positivt.  Stat og kommuner får også skatteinntekter fra vindkraft gjennom selskapskatt, grunnrenteskatt, produksjonsavgift og naturressursskatt. I tillegg kommer den kommunale eiendomsskatten som varierer fra kommune til kommune.  

Hvor skal vindmøllene bygges? 

Vindkraft er mer bærekraftig og naturvennlig enn de fleste andre former for energiproduksjon, men er samtidig mest synlig. Hvorvidt vi ønsker vindmøller eller ei er derfor mer et estetisk enn naturvern argument. 

NHO mener i utgangspunktet at vindmøller kan bygges i alle landsdeler.  En grundig konsesjonsprosess er viktig for å velge gode prosjekt og lokasjoner.   Det viktigste er gode vindforhold, tilgang til kraftnett og at naturinngrepene blir minst mulig. 

Kan vi ikke bare bruke mindre energi? 

For å bli utslippsfrie må vi elektrifisere samfunnet, lagre eller bruke  prosessutslippene og vi må bruke energien mer effektivt. Behovet er så stort at det ene utelukker ikke det andre. Foruten kraftutveksling med våre naboland - som gjør at vi trenger færre kraftverk - må vi også bruke mindre ved å isolere husene våre enda bedre, ved å installere varmepumper og smartere ved energistyring og energigjenbruk, samt sørge for at byggene både lagrer og lager energi.