Grønt skifte: Begreper du må kunne
Her er begrepene du må kunne for å delta i debatten.
Global oppvarming
Økning i den globale gjennomsnittstemperaturen. Den globale middeltemperaturen har så langt steget med rundt 1 °C i løpet av de siste 140 år.
Togradersmålet
Mål om begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til maks 2 grader over nivået i 1870 (førindustrielt nivå ). Togradersmålet er ikke definert som det ønskede maksimumsnivået for global oppvarming, men er et politisk definert mål. Målet er nedfelt i Parisavtalen fra 2015, med en passus som setter det ønskede målet for temperaturendringene ned mot 1.5 grader for å begrense skadene av global oppvarming.
Klimaendring
Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer, altså endringer i gjennomsnittsværet over tid.
Klimatilpasning
Tiltak for å tilpasse seg dagens eller framtidas klima og de konsekvensene som følger med klimaendringer. I Norge vil dette typisk dreie seg om varmere, våtere og villere vær. Klimatilpasning kan handle om forebygging av flom og skred, sikring mot stormflo og havstigning, utvidelse av vann- og avløpsanlegg, eller sikring av bygg mot ekstremvær.
Det grønne skiftet
En endringsprosess i samfunnet som handler om å øke verdiskapingen med mindre samlet miljøpåvirkning og betydelig lave klimautslipp.
Parisavtalen
Historiens første globale klimaavtale som forplikter alle land, og hvor landene er enige om at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over. I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.
CO2-fangst og lagring (CCS)
Fangst av CO2 fra store utslippskilder som kullkraftverk eller industri, som lagres under bakken i stedet for å slippe det ut i atmosfæren. CO2-fangst og lagring kalles ofte CCS etter det engelske navnet Carbon Capture and Storage.
Les mer om CO2-fangst og lagring
Sirkulær økonomi
Verdens økonomiske aktiviteter legger beslag på stadig større landarealer og knappe naturressurser. Vi må derfor bevege oss i retning av et mer bærekraftig forbruksmønster hvor vi beholder ressursene i kretsløpet så lenge som mulig, samtidig som vi sikrer ny verdiskaping. Avfall som konsept forsvinner, og ressursene forblir i økonomien ved gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning.
Les mer om sirkulær økonomi
Bioøkonomi
Verdiskaping basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Biologiske ressurser er en del av naturens eget karbonkretsløp og er dermed sirkulære i seg selv.
Klimarisiko
Klimaet på jorda er i endring, og klimaendringer fører til klimarisiko. Bevisstheten om at klimaet endrer seg som følge av menneskelig aktivitet og utslipp av klimagasser har ført til klimapolitiske tiltak for å redusere utslipp og tilpasse oss klimaendringer. Manglende kunnskap om konsekvensene av klimaendringer, fremtidig klimapolitikk, og teknologisk utvikling, gjør at vi står overfor klimarisiko.
Les mer om klimarisiko
Karbonrisiko
Risiko for virksomheter som blir utsatt for strengere klimareguleringer, endre forbrukeratferd, høyere utslippskostnader med mer.
Klimakvotehandel
En markedsmekanisme for å begrense utslipp av klimagasser gjennom kjøp og salg av utslippskvoter. Hensikten med kvotehandel er å sette et tak for lovlige utslipp innenfor en avgrenset del av økonomien, som gradvis senkes. Totalsummen blir så delt opp i utslippskvoter som fordeles mellom partene som deltar i kvotehandelen. Partene må legge fram kvoter som tilsvarer utslippene deres. Dersom de har for få eller for mange kvoter i forhold til utslippene, kan de kjøpe eller selge kvoter på kvotemarkedet. Kvotehandel omfatter særlig CO2, men også andre klimagasser.
Klimaavtrykk (eventuelt klimafotavtrykk eller klimaspor)
Total mengde klimagasser som direkte eller indirekte blir sluppet ut på grunn av menneskelige aktiviteter, vanligvis uttrykt som tonn CO2 ekvivalenter. Begrepet blir ofte brukt for å vise påvirkningen av en aktivitet på klimaet, for eksempel flyreiser, kjøttproduksjon eller bilkjøring.
Klimaregnskap
Klimaregnskap brukes av bedrifter, kommuner og andre aktører for å få kartlagt hvordan de ulike aktivitetene man driver med er med på å påvirke klimaet, og hvor det er effektivt å sette inn tiltak. Ved å lage et klimaregnskap, får ulike aktører tall og dokumentasjon som blant annet kan brukes til målrettet kutt av klimautslipp, men også anbuds- og tilbudsprosesser, årsrapporter, reduksjon av kostnader og profilering.
Havnivåendring
Endring i havets gjennomsnittlige vannstand over tid. Havet blir varmere og utvider seg på grunn av økende klimautslipp og økende lufttemperaturer. De store innlandsisbreene på Grønland og Vest-Antarktis smelter, dette gjør at havet stiger. Stigende havnivå fører til oversvømmelser, ødeleggelse av ferskvann og større ødeleggelser ved stormer. Havnivået steg med cirka 20 centimeter mellom 1901 og 2010. Trenden er akselererende.
Havforsuring
Økt konsentrasjon av CO2 fører ikke bare til global oppvarming. CO2 løser seg også opp i vann og gjør havene våre surere. Dette har stor konsekvens for livet i havet som har utviklet seg til å leve i et svakt alkalisk miljø.
Drivhuseffekten
Gjennom å ta opp infrarød stråling fra jorden og sende ny stråling tilbake, virker skyer, gasser og partikler i atmosfæren som et slags drivhus. Gassene kalles drivhusgasser. Drivhuseffekten er helt avgjørende for livet på jorda. Uten den ville gjennomsnittstemperaturen vært minus 18 °C. Men den sterke økningen av drivhusgasser gjennom menneskelig aktivitet de siste 140 årene har ført til at drivhuseffekten forsterkes og temperaturen øker.
Ekstremvær
Høyere temperaturer betyr at det er mer energi i værsystemet. Dette fører til at stormene blir sterkere og der blir mer nedbør noen steder og mindre andre steder.
Permafrost
Rundt hele den nordlige halvkule strekker det seg et bredt belte hvor jordsmonnet er permanent fryst til is, permafrosten. Stigende temperaturer gjør at permafrosten smelter, og dermed kan store mengder metan slippe løs og gå inn i atmosfæren. Dette vil forsterke den globale oppvarmingen.