NHO støtter CO2-prising. Gradvis økning av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn CO2 i 2030 gir et langsiktig signal til berørte bransjer, og et kraftig insentiv til omstilling. Samtidig vil vi advare mot at økt pris på utslipp i Norge sammenliknet med andre land kan svekke konkurransekraften til norske virksomheter. Særlig dersom alternativene mangler eller har høy tiltakskostnad. Luftfarten og mindre industribedrifter utenfor kvotesystemet er eksempler på bransjer som krever ekstra oppmerksomhet og tilpasning.
Vi oppfordrer derfor om at økte inntekter fra CO2-avgiften finner veien tilbake til bedriftene i form av lettelser i andre avgifter, eller gjøres tilgjengelig for investering i utslippsreduserende tiltak. Vi er glade for at klimaplanen åpner for dette og mener miljøavtaler med CO2 -tiltaksfond er en god måte å sikre dette på, både for næringstransporten, offshore-virksomheten og landbasert industri. NHO ber om at NOx-fondet og miljøavtalen om NOx må videreføres for en ny periode og forlenges frem til 2027. Vi er også beredt til å starte samtaler om flere miljøavtaler for å sikre tempo i klimakuttene.
Vi er glade for at vi nå har fått en klimaplan som baserer seg på at Norge er en del av EUs klimarammeverk, og at vi skal gjennomføre klimaforpliktelsen for 2030 i samarbeid med EU. Dette gir forutsigbarhet og like konkurransevilkår med våre handelspartnere.
I klimaplanen legger regjeringen til grunn et mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene av klimagasser med 45 prosent fra 2005-2030. Målet er en overoppfyllelse av gjeldende forpliktelse overfor EU på 40 prosent, og tar noe høyde for at Norge og EU nylig har meldt inn forsterkede klimamål til FN på 50 og opp mot 55 prosent utslippskutt fra 1990-nivå innen 2030. NHO tror ikke summen av mål, tiltak og virkemidler i klimaplanen er tilstrekkelig for å nå 50-55 prosent. Vi ser behov for å styrke innsatsen ytterligere med flere virkemidler og økt samarbeid mellom myndighetene og næringslivet.
Næringslivet står klart til å bidra. Samarbeidet med EU gir noe fleksibilitet, men uansett vil en stor del av norske kutt måtte skje i Norge gjennom utfasing av fossil energibruk, elektrifisering og bruk av biobaserte løsninger. I veikartet foreslår vi å iverksette en rekke klimatiltak som virker raskt og øker konkurransekraften.
NHO ser flere positive trekk i klimaplanen. Utslippsframskrivingen peker nå nedover, og utslippsgapet har krympet betydelig bare siden Klimakur-utredningen fra 2020. Samtidig er det usikkerhet knyttet til effekten av nye tiltak og kompenserende tiltak for konkurranseutsatte bedrifter som rammes særlig hardt av økte avgifter. Utslippsframskrivingen for transportsektoren synes optimistisk, med anslag på 27 prosent nedgang i utslipp fra 2019-2030, uten nye tiltak og virkemidler. Økt CO2-avgift, krav i offentlige anbud, og omsetningskrav for biodrivstoff skal sikre at halveringsmålet for transportsektoren innfris innen 2030. Her mener NHO det trengs flere grep.
NHO er svært glad for at regjeringen og Stortinget har gitt klarsignal til å gjennomføre CCS-satsingen Langskip. Vi gjentar budskapet om at begge fangstanleggene må tas med, både Norcem Brevik og Fortum Oslo Varme.
Videre er vi glade for at regjeringen har bevilget oppstartmidler til etablering av et offentlig-privat samarbeid om Grønt landtransportprogram, og at programmet er omtalt i klimaplanen sammen med Grønt skipsfartsprogram. Vi ber om at programmet følges opp med nødvendige bevilgninger.
Klimapolitikk og næringsutvikling henger tett sammen. Det er behov for å satse strategisk på verdikjeder med stort eksportpotensial som for eksempel havvind, hydrogen, batterier, i bioøkonomien og i maritim sektor.
- Vellykket klimaomstilling krever at vi bygger videre på det som har vært en suksessoppskrift for Norge tidligere; partnerskap mellom myndighetene og næringslivet. Vi må kombinere ambisiøse klimamål med ambisiøse jobbskapingsmål innenfor områder der vi har fortrinn og kompetanse. Næringslivet er klare til å få dette til, sier Sundli Tveit.
Les mer her i NHOs Veikart.