Bedriftene er klimaløserne

Nyhet, Energi, klima og miljø

Publisert

Hvis Norge skal oppnå klimamålene, må det nødvendige bli mulig. Med klimaavtalen i Glasgow har verden gjort flere viktige skritt i retning av å begrense oppvarmingen godt under 2 grader som en ble enige om i Paris. Ikke minst ble mer enn 100 land enige om å reversere avskogingen innen 2030. På tross av sikkerhetspolitiske utfordringer ble Kina og USA enige om å samarbeide tettere om klima.

For næringslivet har det aller viktigste siden COP1 vært enighet om regler for handel med utslipp. Det gjenstod etter Paris og ble ikke klart verken i Katowice i 2018 eller i Madrid i 2019, men i Glasgow ble det enighet om en tekst som peker i riktig retning. Og retning som gir forutsigbarhet vil kunne starte en markedsdynamikk helt avgjørende for å få frem mange nok klimaløsninger hurtig nok for å innfri klimamålet.

 Det internasjonale energibyrået (IEA) la nylig fram rapporten "Net Zero by 2050", et veikart mot netto nullutslipp i 2050. Der slår de fast at omstillingen for å oppnå målene i Parisavtalen er svært krevende – men mulig. Tiltakene som må til, er kjente og omfattende: karbonfangst og -lagring, økt tilgang på fornybar energi, utvikling av grønne elektriske verdikjeder som havvind, batterier og hydrogen, omstilling av transportsektoren til nullutslippsløsninger, og økt bruk av biobaserte og sirkulære forretningsmodeller. Og gevinstene er store: I tillegg til de nødvendige utslippskuttene har IEA beregnet at tiltakene vil gi elektrisitet til om lag 800 millioner flere mennesker i verden, redusere barnedødeligheten betraktelig, skape millioner nye grønne jobber og øke verdens BNP med 4 prosent innen 2030.

 Med andre ord: Det grønne kappløpet er i gang. Verden over tar myndighetene i flere land aktive grep for å ta posisjoner i den globale konkurransen om de nye grønne løsningene og markedene. Tempoet er høyt i Norge, men enda høyere i mange av våre konkurrentland. Den gode nyheten er imidlertid at Norge er godt posisjonert for denne omstillingen. Det grønne skiftet betyr store muligheter for norsk næringsliv. Bedriftene står klare til å gjennomføre, og mye er allerede i emning. Landet rundt viser bedriftene at de er klimaløserne. Hos Norcem i Brevik bygges verdens første fullskala karbonfangstanlegg på en sementfabrikk. På Herøya skal utslipp tilsvarende mer enn 300 000 personbiler med fossilt drivstoff fjernes ved å elektrifisere Yaras ammoniakkfabrikk. I Mo i Rana og Arendal viser Freyr og Morrow at batterier kan bli Norges neste grønne industrieventyr.

Den dårlige nyheten er: Det skjer ikke av seg selv. Det vil kreve mye av oss alle, og vi blir nødt til å løse krevende dilemmaer og ta vanskelige valg underveis. Næringslivet klarer det heller ikke alene. Bedriftene trenger rammebetingelsene og politikken som gjør det mulig. Skal vi lykkes, krever det utstrakt samarbeid på tvers av næringer og landegrenser, og mellom næringsliv og offentlige myndigheter. Jeg håper vår nye regjering vil gi bedriftene den forutsigbarheten de trenger.

Med de rette grepene kan vi skape nye grønne løsninger, nye industrieventyr og nye grønne jobber - og samtidig sikre eksisterende arbeidsplasser. Det er vi nødt til hvis de neste generasjonene skal få nyte godt av samme velferd som oss.

NHO ønsker å finne løsninger. Og vi vet at næringslivet er helt avgjørende for å løse klimautfordringene. Norge har nå en gyllen mulighet til å handle i klimapolitikken.

 Vi ber regjeringen om å:

• Sette tydelige industrielle ambisjoner og tidsplaner for utvikling av nye grønne verdikjeder: Havvind, batterier, hydrogen, CCS og biobaserte løsninger.

• Sikre at vi fortsatt har et godt utgangspunkt for tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser og god energiinfrastruktur som møter den økte etterspørselen.

• Være tett på utviklingen i EU slik at norske løsninger sikres like konkurransevilkår med europeiske konkurrenter og bidrar til utslippskutt både hjemme og ute.

• Styrke innsatsen i Grønt Landtransportprogram for å mobilisere den grønne omstillingen i næringstransporten.