I Norges største industriregion, Grenland i Telemark, handler industriutvikling mye om klima. Industrien i området står for rundt 20 prosent av fastlandsindustriens klimautslipp.
For å redusere utslippene har et trettitalls bedrifter gått sammen i miljøteknologiklyngen Industrial Green Tech (IGT). De siste årene har flere av bedriftene lykkes med å redusere klimautslippet.
Som Norges største industriregion ønsker de å bidra til å bevare norske arbeidsplasser gjennom å være tidlig ute med teknologiutviklingen som skal til for å omstille norsk og global industri. En realisering av disse prosjektene vil kreve vesentlig politisk støtte og velvilje, søkelys på industripolitikk og vilje til å investere i industriens omstilling.
Bedriftene i regionen har utarbeidet et regionalt veikart med ambisjoner for veien mot nullutslipp og videre til utvikling av klimapositiv teknologi som skal fjerne mer CO2 enn det som slippes ut.
Yaras egen «månelanding»
Gjødselgiganten har utviklet renseteknologi som reduserer utslipp av lystgass i gjødselproduksjon med opptil 90 prosent.
- Dette er Norges største klimatiltak noensinne, sier Per Knudsen, styreleder i Industrial Green Tech og forskningsleder for Yara Technology & Projects.
Yaras katalysator fjerner hvert eneste år 24 millioner tonn CO2-ekvivalenter ved reduksjon av lystgass i salpetersyrefabrikker over hele verden. Det representerer virkelig en «månelanding» med hensyn til å redusere drivhusgasser.
Per Knudsen, styreleder i Industrial Green Tech og forskningsleder for Yara Technology and Projects
Ville redusere utslipp
For 20 år siden ønsket Yara å redusere lystgassutslippene sine fra produksjon av salpetersyre, en viktig ingrediens for å lage de mest effektive gjødseltypene.
Yara Teknologisenter etablerte et team av forskere som testet og utviklet det som skulle bli verdens beste katalysator. Katalysatoren er tilgjengelig for resten av verden og kan etter-installeres i de fleste fabrikker.
– Yaras katalysator fjerner hvert eneste år 24 millioner tonn CO2-ekvivalenter ved reduksjon av lystgass i salpetersyrefabrikker over hele verden. Det representerer virkelig en «månelanding» med hensyn til å redusere drivhusgasser, sier Knudsen.
Yaras gjødselprodukter leveres med det laveste karbonavtrykket i verden.
Fremtidens «grønne» gjødselfabrikker
Alle dagens gjødselfabrikker er basert på fossilt brensel, men det skjer en rask utvikling av «grønn» hydrogenteknologi i verden basert på elektrisitet.
- Det er spesielt to forhold som gjør dette interessant. Tilgang på fornybar energi øker, og prisene på fornybar elektrisitet fra vind og sol er betydelig redusert de siste årene, sier Odd-Arne Lorentsen, senior teknologileder i Yara Teknologi og Prosjekter.
- Det er mange som er interessert i denne kraften, så behovet er økende. Å lage gjødsel ved hjelp av den grønne energien er et godt miljøtiltak, forklarer Lorentsen.
Fra kull til biobrensel
Sementfabrikken Norcem Brevik har siden 1990 redusert de årlige CO2-utslippene med 130.000 – 150.000 tonn.
Det meste av reduksjonen skyldes mindre bruk av kull og mer bioenergi som brensel.
- Mer enn 75 prosent av brenselet i sementovnene er nå avfallsbasert. Det kan være tre, plast, papir, dyremel eller farlig avfall. En stor andel av dette brenselet er biomasse, og CO2-nøytralt.
HeidelbergCement Northern Europe, som eier Norcem-fabrikkene, jobber mot en ambisiøs målsetning: Null utslipp i løpet av betongproduktets levetid innen 2030.
Norcem Brevik har som mål for de nærmeste årene at opp mot 90 prosent av brenselet skal være fra alternative kilder.
Karbonfangst hos Norcem Brevik
Høsten 2020 kom sementfabrikken ett steg nærmere sin null-utslipps-visjon, da regjeringen valgte å finansiere et CO2-fangstanlegg hos Norcem.
HeidelbergCement Northern Europe, som eier Norcem-fabrikkene, jobber mot en ambisiøs målsetning: Null utslipp i løpet av betongproduktets levetid innen 2030.
– Ambisiøst, men absolutt mulig, sier Per Brevik, direktør for bærekraft i Heidelberg Cement Northern Europe.
Temaside: Klimatiltak for bedrifter
