NHO

Innhold

Brexit: Det er nå de egentlige forhandlingene begynner

Nyhet, Markedsadgang

Publisert

#205

- Vi risikerer en no-deal situasjon, eller en svært enkel frihandelsavtale 31.desember i år, sier Tore Myhre.

Brexit-tilhengerne feiret med fyrverkeri at Storbritannia forlater EU. Men det er helt i det blå hva slags avtale det blir til slutt.

-  Det er urealistisk å bli ferdig med kompliserte frihandelsforhandlinger i løpet av 2020. Det betyr at vi kan stå uten noen avtale, en no-deal situasjon, når overgangsperioden utløper 31. desember i år, eller bare en svært enkel frihandelsavtale, sier Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO.

Nå trer overgangsperioden i kraft. Den innebærer at britene for alle praktiske formål fortsetter i EU og EØS som før ut året, men uten å delta i de politiske prosessene. For bedrifter og folk blir det dermed ingen endringer så lenge overgangsperioden varer. Spørsmålet er hva som skjer etterpå.

Forhandlinger om komplekse frihandelsavtaler tar vanligvis mange år. Avtalen mellom EU og Canada, som ofte fremholdes som en modell, tok sju år å forhandle. Så kommer tid til godkjenning i parlamentene i tillegg.

- I dette tilfellet handler det om å oppløse et samarbeid og finne en vei videre på et lavere nivå. Men det er nettopp det som kan gjøre forhandlingene vanskeligere. For det handler ikke bare om handel. Det dreier seg om hele spekteret av samarbeid som gradvis har utviklet seg de siste 40 årene, som forsvar og sikkerhet, fiskeri, energi og klima og forskningssamarbeid, sier Myhre.

Toll-spørsmålene vil i prinsippet være det minst problematiske i forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Gammeldagse, tradisjonelle frihandelsavtaler, slik som Norges frihandelsavtale av 1973 med EU, handler om tollfritak på handel med varer.

- Men selv om mesteparten av tolldeklareringen nå foregår elektronisk, så vil trailerne fysisk måtte stoppe på grensen for å stemple papirene som bekrefter at lasten har forlatt ett tollområde og kommet inn i et annet, sier han.

Likevel utgjørtoll bare en liten del i en moderne handelspolitikk. De største gevinstene er ved regulatorisk harmonisering. Desto større er tapene når man reverserer det som allerede er oppnådd i det indre marked.

- Det store spørsmålet er hvor omfattende det regulatoriske samarbeidet blir i en ny avtale. Selv i EU-Canada-avtalen er dette samarbeidet begrenset, påpeker Tore Myhre, og legger til at britene ønsker å handle med EU som før, men at de ikke vil ta reglene med på kjøpet.

- Det går ikke. EUs ledere er svært tydelige på at britene ikke bare kan velge å være med på det de liker - og så droppe det de ikke liker.

Britene har nemlig gjort det klart at de ikke vil overta reglene som blir laget i Brussel og de vil ikke godta fri bevegelse av personer. EU frykter bl.a. at britene ikke vil følge EUs høye krav til helse, miljø og sikkerhet; eller til høye arbeidslivsstandarder.

- Forhandlingene vil derfor bli svært krevende. Dersom man tar til takke med en enkel frihandelsavtale som bare omhandler tollfrihet, kan partene klare å bli ferdige innen fristen. Men i forhandlinger vil det alltid være koblinger. For hvordan skal fiskekvotene fordeles? Eller ostekvotene? Og hva med klimakvotene? Og antagelig vil britene ønske å fortsette å delta i EUs forskningsprogrammer og i studentutvekslingsprogrammene. Men hvor stor skal kontingenten være? spør Myhre.

Han mener at vi nå må belage oss på tøffe forhandlinger. Norge havner mellom barken og veden.

- Vi er avhengige av å se hva slags avtale UK og EU blir enige om. Det regulatoriske vil være EØS-relevant. Men vi kan forhandle direkte med britene om toll, flere type tjenester, personbevegelser, offentlige anbud, og intellektuelle rettigheter. Det er viktig at regjeringen er aktiv både med London og Brussel, sier Tore Myhre, og minner om at det er lett å si nei til noe, men langt vanskeligere å bli enige om alternativene.

-  Det er en lærdom vi i Norge også bør merke oss når vi diskuterer EØS-avtalens fremtid, slår han fast.