NHO

Innhold

Brexit: Sjekkliste for bedrifter

Nyhet, Markedsadgang

Publisert

London-illustrasjon med BigBen og toetasjes buss

NHOs sjekkliste blir fortløpende oppdatert framover.

Hvordan skal bedrifter forberede seg på brexit? NHO har utarbeidet en veileder til sine medlemmer, i første omgang for et «worst case scenario» der det ikke foreligger en avtale mellom EU og Storbritannia den 30. mars 2019.

Listen vil bli løpende oppdatert ettersom forhandlingene mellom Storbritannia og EU skrider frem og flere spørsmål blir klarlagt. Vi har tatt for oss hovedtemaene eksport og import, samt personbevegelse og kontrakter. 

Les også: Brexit - hva betyr det for norske bedrifter?

Her kan du abonnere på NHOs Brusselbrev.

 

Når Storbritannia går ut av EU vil EØS-avtalen i utgangspunktet ikke lenger være grunnlaget for handelen mellom Norge og Storbritannia. I en overgangsperiode fra 30. mars 2019 til 31. desember 2020 skal Storbritannia etter planen fortsatt være medlem av det indre marked og EUs tollunion. Men dette avhenger om man enes om hele utmeldingsavtalen. Her hersker det fortsatt stor usikkert.  

Tilbake til WTO 

I fravær av nye avtaler (enten fra 30. mars 2019 eller fra 1. januar 2021 etter overgangsperioden) vil reglene om fri bevegelse (varer, tjenester, personer og kapital) opphøre som rettslig rammeverk for handelen mellom Norge og Storbritannia. Da vil vi falle tilbake på WTO-reglene for handelen mellom våre to land, og norske bedrifter kan risikere å møte blant annet toll og andre handelshindre, dokumentasjonskrav og kontroll av varer og personer på grensen. 

En ny og annen avtale med Storbritannia må derfor på sikt forhandles frem, og kan ta form som en bilateral avtale med Norge alene eller innenfor EFTA/EØS-fellesskapet. Det kan ta lang tid. Uansett vil omfanget av vår handel og den økonomiske integrasjonen vi har med Storbritannia tilsi at en fremtidig avtale må være langt mer omfattende enn det som følger av WTO eller en tradisjonell handelsavtale. Det er i norske bedrifters interesse at en fremtidig avtale så langt som mulig viderefører dagens vilkår i det indre marked, og at oppdatering av regelverket skjer løpende for å sikre mest mulig like vilkår for handelen, og med færrest mulige hindringer. 

Mindre forutsigbarhet 

Brexit skaper usikkerhet om de fremtidige handelsforbindelsene mellom Norge og Storbritannia på kort og lang sikt. Forutsigbarheten som norske bedrifter er avhengig av, er redusert som følge av brexit. NHOs fremste oppgave er å trygge næringslivets interesser. Denne sjekklisten har til formål å hjelpe bedriftene med å kartlegge hva de allerede nå kan forberede og hvilke prosesser det kan være fornuftig å tenke igjennom for å skape større forutberegnelighet.  

Sjekklisten utformes på bakgrunn av foreløpige politiske forhandlinger mellom EU og Storbritannia, som Norge ikke er en del av og ikke har noen innflytelse på - formelt sett. Så lenge det er uklart hva som kommer ut av forhandlingene kan man ikke utlede noen rettigheter av denne sjekklisten. Sjekklisten kan heller ikke gi deg sikre svar på hva som kommer, men kan veilede ut i fra nåsituasjonen. Den kan ikke foregripe politiske beslutninger som det er usikkert vil bli truffet. Derfor vil vi gjennomgående måtte legge oss på en linje som best beskrives som «Expect the best. Prepare for the worst. Capitalise on what comes.». 

På nåværende tidspunkt er listen laget med tanke på et cliff-edge senario, som innebærer at det ikke foreligger noen avtale mellom EU og Storbritannia 30. mars neste år.  

Den britiske regjeringen har laget en pakke med tilrådninger (Technical Notes) på forskjellige sektorer i tilfelle det ikke blir en avtale mellom EU og Storbritannia i mars neste år. Du kan lese mer om dette her.

1: Eksport eller import til/fra Storbritannia?  

Frihandel av varer uten toll og avgifter er et grunnleggende premiss for det indre markeds funksjon. På tollområdet innebærer Norges deltakelse i EUs indre marked stor grad av tollfrihet innenfor EØS-området for varer omfattet av EØS-avtalen, som for eksempel null-toll på industrivarer. Fiskeprodukter er regulert i egen protokoll og har varierende grad av toll. Norge er likevel ikke del av EUs tollunion. I prinsippet åpner brexit for innføring av toll og avgifter mellom Norge og Storbritannia. Dette kan potensielt skje allerede fra 30. mars 2019. Storbritannia blir høyst sannsynlig på sikt et land utenfor EUs tollunion, og norske bedrifter må derfor kunne håndtere både norske og britiske regler på tollområdet. Det er ikke ventet at Norge innfører toll på import av industrivarer.  

Det er hensiktsmessig å skille mellom tollmessige og ikke-tollmessige barrierer.  

Ikke-tollmessige handelshindre kan potensielt utgjøre et større hinder enn toll, og kjennetegnes av hindringer for handelen som skyldes at landene har ulike regler, standarder og godkjenningsordninger.    

Under følger enkelte punkter på hva virksomhetene bør være særlige oppmerksomme på av tollmessige og ikke-tollmessige barrierer. Listen er ikke uttømmende.  

  • Det bør tas høyde for muligheten for at det vil bli økt toll på varer inn til Storbritannia basert på betingelsene som gjelder for land som ikke har avtaler med EU/EØS (WTO-basert toll).  Dette vil blant annet kunne gjelde for kjemikalier og bildeler.   
  • Dersom det blir økt toll basert på WTO-betingelser, er det viktig å kartlegge hvilke kostnader det vil innebære for virksomheten.   
  • Hvis du allerede eksporterer til land utenfor EU, er du sannsynligvis kjent med prosedyrene som gjelder. Forbered deg på at disse kan bli gjeldende også for Storbritannia.  
  • Gjør deg kjent med HS-nummeret for de produktene du importerer/eksporterer? HS nummeret et nummer i det såkalte HS-systemet som er det internasjonale systemet for klassifisering av varer. Les mer hos Tolldirektoratet og Innovasjon Norge
  • Den britiske importtariffen er ikke kjent, men vil sannsynligvis være omtrent den samme som EUs nåværende WTO-importtariff. Les mer om EUs importtariff på EU-kommisjonens sider
  • Det er fornuftig å kartlegge leverandørkjeden slik at bedriften vet hvor innsatsfaktorene kommer fra og hvilken produktkategori varene faller inn under.  
  • I Norge gis det ikke forenklede tollprosedyrer som en del av AOE-regimet (autorisert økonomisk operatør), men Tolletaten har autorisasjonsordninger gjennom tillatelser og bevilgninger knyttet til forenklede tollprosedyrer. Les mer hos Tolldirektoratet
  • Incoterms (International commercial terms) er en rekke internasjonale salgsklausuler brukt i internasjonal handel. Disse regulerer blant annet kostnader, risiko, transportmiddel og ansvar for eksport- og importformaliteter mellom kjøper og selger av en vare. Det vil være større behov for at norske bedrifter i fremtiden har større bevissthet rundt hvilke incoterms man avtaler med sine britiske partnere. Ikke bare vil det påvirke forsikrings- og fraktforhold, men det vil også være utslagsgivende for hvem i prosessen som er ansvarlig for både eksport- og importprosess samt avgifter.  
  • Forbered virksomheten med et hypotetisk brexit-budsjett; tenk gjennom hva en økning på 10, 15 eller 20 % prosent i importavgifter vil innebære for din omsetning, markedsandel og produksjon.  
  • Har du noen i din bedrift som har kompetanse på toll og eksport/import? Vil det lønne seg for deg å ha en slik ressurs?   

Ikke-tollmessige barrierer 

  • Dersom Storbritannia blir et regulært tredjeland (dvs. som ikke har avtaler med EU/EØS), kan det bli aktuelt med økt testing og krav til oppfyllelse av phytosanitære betingelser (mattrygghet), samt HMS-lovgivning må påregnes.  
  • Dersom Storbritannia ikke lenger blir en del av transitteringsavtalen og NTCS-systemet, vil det kunne få store følger for transport av gods, bl.a. økt grensekontroll mellom Storbritannia og Norge og lengre ventetider ved grensen, i hvert fall for en kortere periode. Ta hensyn til dette for levering i riktig kontraktsfestet tid og sanksjonene ved for sen levering. Vurder hvor robust virksomheten er for mulige forsinkelser ved grensen, og se blant annet på om det er behov for utvidelse av lagringskapasitet. Les mer om dette hos Tolldirektoratet
  • Grad av beredskap og forberedelser i transittlands eksport/import-punkter vil kunne påvirke vareflyten. 
  • Eksport til Storbritannia som et regulært tredjeland kan komme til å kreve justeringer av produkt – og produktemballasje. På nåværende tidspunkt er et ikke mulig å si hvordan de britiske reglene på dette området vil bli. Generelle og spesifikke produktkrav som CE-merking vil ikke lenger være gyldige i Storbritannia etter brexit. 
  • Dersom Storbritannia blir et regulært tredjeland vil bedriften som eksporterer/importerer varer fra Storbritannia bli påkrevd å utarbeide toll-deklarasjoner. 
  • Selv med null-toll mellom Storbritannia og Norge, vil bedrifter måtte godtgjøre at varene de eksporterer har norsk/EØS-opprinnelse for å kunne nyttiggjøre seg null-toll. De nærmere definisjonene av dette kravet vil det måtte forhandles om. 
  • Britiske deler teller ikke lenger som EU/EØS-opprinnelse. Etter brexit tilhører Storbritannia ikke lenger EU, og innsatsfaktorer fra Storbritannia er ikke lenger å regne med i denne sammenhengen. Britiske innsatsfaktorer og bearbeidelse blir heretter å regne som "ikke-opprinnelse", og teller heller ikke i kumulasjonssammenheng. Dersom du importerer varer fra EU, kan du etterspørre opprinnelses-godkjenning fra din eksportør. Les mer om dette hos EU-kommisjonen.  
  • Dersom virksomheten er leverandør, har kunder noen gang bedt om opprinnelseserklæringer? Er virksomheten i stand til å levere dette dersom den blir spurt? 
  • Dersom virksomheten kjøper komponenter fra lokale leverandører, har bedriften vurdert å skaffe en oversikt over hvor de henter sine innsatsfaktorer fra (leverandørerklæring)? 
  • Som ordinært tredjeland vil britisk lovverk over tid avvike fra det som gjelder i EU/EØS. Det kan medføre krav om samsvarsdokumentasjon, testing og etterprøving på grensen eller før markedsføring. 

 2. Personbevegelse – britiske ansatte i Norge og norske ansatte i Storbritannia 

EØS-avtalen gir norske borgere rett til fri innreise og - innenfor visse rammer – rett til å ta arbeid/opphold i hele EØS-området, inkludert UK – og motsatt. I tillegg er en del ikke-yrkesaktive norske borgere omfattet av retten til fri bevegelighet; studenter, personer som mottar faste periodiske ytelser (pensjonister, trygdede) og personer med egne midler.  

Dersom det ikke foreligger en avtale mellom EU og Storbritannia den 30. mars neste år vil disse rettighetene etter EØS-avtalen falle bort. EØS-reglene for trygdekoordinering vil ikke lenger gjelde for Storbritannia. Retten til å ta utdanning i Storbritannia på lik linje med andre EØS-borgere forsvinner.  

Storbritannia vil heller ikke lenger være omfattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet som regulerer gjensidig godkjenning av en rekke regulerte yrker for eksempel elektriker, lege, sykepleier, lærer mv. Det vil ha konsekvenser for nordmenn som tar utdanning i Storbritannia, og for rekruttering av arbeidstakere med britisk utdanning i Norge, særlig i helsevesenet.  

Også retten til medisinsk behandling (iht. trygdekoordineringsforordningen) på samme vilkår som landets innbyggere under midlertidig opphold i andre EØS-land, vil falle bort. 

Det er imidlertid ingen britiske borgere bosatt i Norge 29. mars 2019 som vil bli tvunget til å forlate landet i en «no deal»-situasjon. Det er også politisk enighet mellom Norge og Storbritannia om at man i tilfelle «no deal»-utfall mellom EU og Storbritannia vil få på plass en egen avtale om borgernes rettigheter (dvs. rettighetene til de nordmennene som allerede bor i Storbritannia og de britene som allerede bor i Norge). Spørsmål om briter som flytter til Norge etter 29. mars 2019 i et «no deal»-scenario (og nordmenn som flytter til Storbritannia) er det ennå for tidlig å si noe om. 

Utviklingen i forhandlingene om fri bevegelse mellom EØS/EFTA-landene og Storbritannia kan følges her.

Under følger en liste over punkter det kan være nyttig å tenke igjennom i forhold til mulige begrensninger for fri bevegelighet. Listen er ikke uttømmende: 

  • Bedriften bør kartlegge behovet for ansatte og type kvalifikasjoner på kort, mellomlang og lang sikt.  
  • Tenk igjennom om/hvordan din bedrift blir berørt av restriksjoner på den frie bevegelsen av personer mellom Storbritannia og Norge i form av eksempelvis visumkrav og krav til oppholdstillatelser 
  • Hvordan vil restriksjoner på fri bevegelighet påvirke forretningsmodell og muligheten for å levere tjenester i Storbritannia? 
  • Sjekk i hvilket omfang din bedrift har personer som dekkes av EU/EØS-reglene om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Personer som allerede har godkjente yrkeskvalifikasjoner, vil ikke bli rammet. 
  • Ta høyde for at det vil bli vanskeligere og/eller administrativt mer byrdefullt å ansette briter, og at det kan påløpe ekstra kostander og tid til klarering. Se https://www.gov.uk/guidance/advice-for-british-nationals-travelling-and-living-in-europe.
  • Selskaper og fagforeninger som deltar i European Work Council-ordningen (Europeisk samarbeidsutvalg) oppfordres til å undersøke hvilke ev. tiltak som vil nødvendiggjøres ved britisk uttredelse av ordningen. 
  • Britiske arbeidstakere utplassert i EØS-land må sette seg inn i hvilke rettigheter som er lokalt gjeldende. De bes også kontrollere at de fremdeles vil være dekket av lokale rettigheter etter utmeldelsen. 
  • Arbeidstakere med arbeidstillatelse i Storbritannia vil fortsatt være dekket av rettigheter som utgår av britisk lovgivning. Denne overlapper (og overgår) stort sett rettighetsområdet som utgår av EU-direktiver, men vil altså ikke være en rettighet basert på EØS.  

 3.         Kontrakter

  • Dersom det ikke foreligger en avtale mellom EU og Storbritannia, kan det få betydning for inngåtte og fremtidige kontrakter. Enkelte risikoelementer er bransjespesifikke, mens en del risikoelementer er generelle og ikke begrenset til enkeltstående bransjer. Hvis bedriften har kontrakter med britiske aktører som varer utover 2019, eller man er i prosess med å inngå nye kontrakter, er det flere problemstillinger man bør være bevisst på før man signerer kontrakt(ene).  

    Ved inngåelse av nye kontrakter med en britisk virksomhet er det i mange tilfeller et åpent spørsmål om og hvordan brexit vil få betydning. For å redusere risikoen kan man vurdere å ta inn en «brexit-klausul» i kontrakten. Denne kan for eksempel bestemme at partene skal være forpliktet til å sørge for at avtalen etter britisk uttreden skal løpe videre uendret, eller så nært uendret som mulig. Dette kan eventuelt kombineres med en rett til å kreve reforhandling dersom brexit skulle gjøre oppfyllelse umulig eller urimelig byrdefullt, eller å gå ut av kontrakten dersom enkelte forhåndsdefinerte vilkår er oppfylt.

    Under følger enkelte generelle elementer ved kontrakten det kan være fornuftig å ha tenkt igjennom. Listen er ikke uttømmende:

    Brexitproof. Sjekk om kontraktene bedriften har er «Brexitproof», dvs. tilpasset et Storbritannia som er uavhengig av EU. For eksempel, har bedriften kontrakter som spesifikt referer til EU eller EØS som nedslagsfelt (territorium), kontrakter som forutsetter at Storbritannia er EU medlem, eller at det forutsettes i kontrakten at det er en felles regulerende myndighet for EU og Storbritannia? For eksempel kan territoriet i en distribusjonsavtale eller for en lisens være definert gjennom henvisninger til EU og EØS.

    Lovvalg. I utgangspunktet vil ikke kontrakter under britisk rett[1] endres av brexit. Selv om britisk rett omfatter en betydelig mengde EU-lovgivning også etter brexit, vil dette kunne avvike på sikt fordi Storbritannia nå kan og vil endre sin lovgivning uavhengig av EU. Ved inngåelse av nye kontrakter bør derfor norske virksomheter vurdere om det er ønskelig å benytte britisk rett.

    • I kontrakter som henviser til «EU-lovgivning» bør det spesifiseres om dette inkluderer EU-lovgivning etter brexit, eller om det er britisk lovgivning som skal fortsette å gjelde etter brexit.

    Toll – og avgifter. Innføring av toll – og avgifter kan potensielt få stor betydning for avtaleforholdet. Nye langsiktige kontakter med britiske virksomheter bør ta høyde for denne risikoen.

    • Hvem som er ansvarlig for overholdelse av eventuelle nye tollreguleringer og hvem som bærer kostandene ved innføring av nye toll og avgifter bør reguleres. Se mer om dette under pkt. 1 i sjekklisten.
    • Innføring av toll – og avgifter kan også påvirke import/eksport-tiden og medføre forsinkelser for partenes avtalte leveringstid. Hvilke konsekvenser slike forsinkelser kan få og hvem som skal bære risikoen for disse forsinkelsene bør vurderes regulert i kontrakten.

    Valutasvingninger. Valutasvingninger har betydning for lønnsomheten av kontakten, og kursutslaget i pundet gjør det nødvendig å ha et bevisst forhold til risikofordelingen knyttet til valutasvingninger.

    • Lag gjerne en stress-test; ved hvilken valutakurs blir forutsetningene i kontrakten uholdbare?
    • Overvei risikovilligheten; tenk på om det er ønskelig å sikre seg mot kurssvingninger. Sørg i så fall for finansiell rådgivning.
    • Det kan vurderes om risikoen for valutasvingninger kan reduseres ved kurssikring eller ved å spesifisere at betalingen skal skje i Euro eller NOK.

    Tvisteløsning. Luganokonvensjonen gir regler om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker, og sikrer at dommer fra norske domstoler kan håndheves i Storbritannia og motsatt. Det er EU og ikke Storbritannia selv som er part i Luganokonvensjonen, derfor vil ikke Storbritannia være omfattet av konvensjonen etter brexit. Brexit krever en ny løsning mellom Storbritannia og EU, og mellom Storbritannia og Norge. Uten en ny løsning på dette kan en norsk virksomhet risikere å måtte ta omkamp i en britisk domstol etter å ha vunnet frem i en norsk domstol.

    • Vurder mulighetene for å benytte en voldgiftsklausul i avtaler med britiske virksomheter. Storbritannia er part i New York-konvensjonen om anerkjennelse og fullbyrdelse av voldgiftsdommer. Da kan en norsk voldgiftsdom uten videre fullbyrdes i Storbritannia.

    Avtaler med britiske banker og finansinstitusjoner. Et eventuelt bortfall av ordningen med gjensidig godkjenning (passporting) vil kunne medføre rettslig usikkerhet. Dersom en finansinstitusjon mister retten til å yte finansielle tjenester i Norge vil det i verste fall kunne medføre at lån umiddelbart forfaller til førtidig innfrielse.

    • Ved inngåelse av nye kontakter bør det vurderes behov for særskilt regulering for å hindre utilsiktede konsekvenser samt hvorvidt britisk rett skal gjelde eller ikke. Dersom den britiske finansinstitusjonen har et datterselskap i EU kan det være et alternativ å inngå avtalen med datterselskapet.

    Overføring av personopplysninger. Uten en avtale vil Storbritannia være å anse som en tredjestat og overføring av personopplysninger vil dermed måtte følge de mer restriktive reglene om overføring av personopplysninger i personvernforordningen. Både Storbritannia og EU har uttrykt at de ønsker en framtidig avtale skal regulere utveksling av personopplysninger. Før en slik eventuell avtale er på plass mellom EU/Norge og Storbritannia, er det et aktuelt tema og kontraktsfeste for virksomheter som overfører personopplysninger til Storbritannia.



    [1] Her brukes britisk rett som en samlebetegnelse for regelverket i Storbritannia (England, Wales, Nord-Irland og Skottland)

Les forberedelse til brexit-kollaps.