NHO

Innhold

Globalisering: Verdien av frihandel

Havn

Norge har tjent godt på å delta i det internasjonale vare- og tjenestebyttet.

Handel muliggjør spesialisering, stordrift, læring og konkurranse. Slik bidrar handel til større verdiskaping og mer velferd.

Med vårt ensidige næringsgrunnlag har Norge tjent meget godt på å delta i det internasjonale vare- og tjenestebyttet. Våre energi- og naturressurser ville hatt mye mindre verdi om de ikke kunne selges utenlands. Våre forbruksmuligheter ville vært mindre uten import.

Men motstanden som globaliseringen møter i mange land, viser at gevinstene fra handel ikke har blitt alle til del. Hvis dette ikke adresseres, vil globaliseringsmotstanden kunne tilta. Det vil gi lavere handels- og BNP-vekst.

 

«Handelskrig» – mye står på spill

USA har gått fra trusler til handling. Kina har svart. Nedsiden er stor, for oss alle.

Av Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO

Diskusjonen om virkningene av «handelskrig» og økte tollsatser avgrenses ofte til hvordan norsk eksport rammes. Det er forståelig. Økt toll gjør importerte varer dyrere. Dermed favoriseres egenproduksjon på bekostning av norsk eksport. Dertil er det lett å regne på utslagene. Handelsstatistikken er detaljert. Vi vet på kiloen hvor mye aluminium Norge eksporterte til USA i fjor (1724393!), til hvilken pris, og hvilke bedrifter som er utsatt. Men handelsvirkningene favner mye videre enn dette.

Går vi langt nok tilbake i historien, levde folk av det de produserte selv. Ved å handle med hverandre kunne produksjon og forbruk frikobles. Slik sett er det ingen forskjell mellom den handel som skjer innenfor et lands grenser, og den som skjer mellom land. Begge deler muliggjør arbeidsdeling og spesialisering, og det er gevinstene knyttet til dette som gjør at handel oppstår.

Les også: EØS-avtalen - derfor er den viktig for Norge

Tømreren som kun bygger hus, blir en bedre tømrer enn han som også må dyrke korn og slakte dyr. Ved å bytte musikk mot mat kan felespilleren øve i stedet for å drive matauk. Tilsvarende vil en bedrift som spesialiserer seg produsere mer effektivt. Handel med andre land gjør markedet større, og åpner for stordrift, spissing og produktutvikling.

Sprer kunnskap

Handel sprer teknologi og kunnskap. Ved å handle kan vi lære av kunder, leverandører og konkurrenter og slik få mer ut av de samme ressursene. Felespilleren fra nabobygda vil kunne lære fra seg noen triks eller nye melodier.

Handel bidrar til økt konkurranse. Med flere tilbydere av samme eller lignende varer og tjenester kan forbrukerne velge best og billigst. Dessuten motiverer konkurranse til innsats, og til forbedring. Om ikke felespilleren skjerper seg, får musikeren fra nabobygda alle spillejobbene.

Les også: Handelens velsignelse - globaliseringen har tjent Norge godt

Nye produkter

Handel gir tilgang til nye produkter, som er umulige eller for dyre å produsere selv. Og handel øker verdien av et lands ressurser. Arbeidskraften blir mer verdt om den kan produsere mer og smartere. Norges naturressurser – fisk, fossefall, olje og mineraler – ville hatt mye mindre verdi om de bare kunne selges innenlands. Uten handel er det lite sannsynlig at vi ville hatt en norsk olje- og gassnæring. Også oppdrettsnæringen er tuftet på handel. Uten eksport ville vi alle måttet svelge unna trekvart kilo fisk – daglig.

De siste femti årene har vår kjøpekraft økt med vel to prosent årlig. Omtrent hele økningen skyldes at vi bruker ressursene våre smartere, ved bruk av ny teknologi, ved å erstatte arbeidskraft med maskiner og flytte arbeidskraft fra lav- til høyproduktive næringer. Nøyaktig hvor mye av fremgangen som skyldes handel, vet vi ikke. Men for en liten økonomi med et ganske ensidig næringsgrunnlag er det udiskutabelt at vårt velferdsnivå ville vært mye lavere uten handel med andre land.

Høyere toll gir lavere verdiskaping

Ifølge ferske beregninger fra OECD vil global verdiskaping per innbygger avta med 13 prosent på lang sikt dersom tollsatsene globalt heves til nivåene de hadde i 1990. For Norge er utslaget 18 prosent. Slike beregninger er usikre og må tas med noen klyper salt. Hovedpoenget er likevel at høyere toll og mindre handel gir lavere verdiskaping. Ikke bare grunnet lavere eksport, men også lavere andel i jobb, og lavere investeringer og produktivitet.

NHOs egne beregninger med makromodellen NAM viser at én prosentenhet lavere vekst i norske eksportmarkeder senker norsk bnp-vekst med 0,06 prosentenheter. Slike tall skremmer neppe mange. Men de kan likevel – under rimelige forutsetninger – omsettes til 1500 færre jobber årlig. I tillegg fanger ikke disse beregningene opp at arbeidskraft og realkapital utnyttes dårligere enn før.

Brexit berører oss

Da vi spurte våre medlemsbedrifter om brexit ville berøre dem, svarte syv av ti nei. Svaret er forståelig, siden snekkerbedriften på Nesbyen ikke selger noe til Storbritannia, og derfor med lett hjerte kan svare at britene kan seile sin egen sjø. Men svaret er også fundamentalt feilaktig. Handel har økt husholdningenes kjøpekraft og etterspørsel. Derfor bygger snekkerbedriften større og mer innholdsrike fjellhytter enn for én og to generasjoner siden. Butikkene på Nesbyen selger mer. Lokalt betyr dette flere og bedre betalte arbeidsplasser.

Les også: Brexit - hva betyr det for norske bedrifter

Fra et norsk ståsted er det som nå spiller seg ut i internasjonal handelspolitikk – med Trump, brexit og klare tendenser til mer proteksjonisme – dypt urovekkende. Dette handler ikke bare om eksportørene. Men det har vi åpenbart ikke lykkes i å formidle.


Økonomisk overblikk 1/2018: Handel skaper vekst

NHOs første kvartalsrapport i 2018 har viet stor plass til temaet handel og globalisering.

Vår velstand er i stor grad tuftet på handel. Samtidig ser vi nå en bekymringsfull trend mot mer proteksjonisme.

Les rapporten med temadelen her