Arven etter Juncker?

23. mai går Europa til valg for å velge nytt Europaparlament, 751 eller 705 representanter i tallet, avhengig av brexit. Hver medlemsstat i EU velger fra 6 til 96 representanter ut fra befolkningens størrelse. Små land er over-, og store land underrepresentert. I dagens parlament har de konservative og sosialdemokratene i flertall sammen, og har i de 5 årene som har gått siden 2014 inngått kompromisser i større viktige saker og sikret en viss forutsigbarhet.

Valget innleder også begynnelsen på slutten for Juncker kommisjonen, og starten på en prosess med å velge ny kommisjon. Mye har endret seg i EU siden forrige valg ble avholdt i 2014, og gir grunn til å spørre hvor mye som skyldes denne kommisjonen, hva blir Juncker-kommisjonens "legacy", og hva betyr det for den som overtar? Uansett, det har hatt og det vil få betydning for norske borgere, bedrifter og samfunnsliv.

"Big on big things, small on small" var et av Juncker-kommisjonens løfter. Istedenfor å regulere stort og smått, skulle det tas tak i noen få men vesentlige områder hvor en samordnet politikk på EU nivå hadde større betydning for unionen og for medlemsstatene.  Energi og arbeidslivsområdet ble to viktige felt.

Europa er en stor energiimportør, men energiforsyning og energisikkerhet er medlemsstatenes ansvar.  Mangel på flyt av energi mellom land og regioner både begrenset og fordyret tilgangen på energi, og påvirket klimasaken negativt. Energiunionen, initiert i 2015, skulle etablere en felles og helhetlig europeisk energipolitikk med et velfungerende indre energimarked, oppfylle EUs energimål og levere sikker og bærekraftig energiforsyning

En rapport publisert nylig viser at energiunionen i 2019 er en realitet, og at resultatene allerede begynner å bli synlige, selv om ikke alt er gjennomført i medlemslandene. Fornybarandelen har øket betydelig, energieffektivisering er forbedret og forsyningssikkerheten er styrket. Mellomlandsforbindelser og markedsutforming bidrar til at energi flyter fritt mellom EU-land og det stabiliserer pris og ujevnheter i produksjon. Store investeringer i gassinfrastruktur gir de fleste medlemsland tilgang på gass fra to leverandører og norsk gass økte markedsmuligheter.

I en global kontekst har Energiunionen bidratt til at EU har kunnet ta på seg ledertrøya i klimadugnaden. Den tar også for seg de sosiale dimensjonene knyttet til omstilling som følge av og energifattigdom, knyttet til sysselsetting og næringsutvikling. Dekarbonisering av EUs økonomi, gir også mulighet for utvikling av nye næringer med stort fremtidig eksportpotensial til de verdensdelene som kommer etter.

På arbeidslivsområdet har det skjedd mer enn under flere tidligere kommisjoner til sammen. Blant annet gjennom den "sosiale pilar" har man ønsket å løfte standardene på arbeidslivsområdet i et Europa med store forskjeller. Samtidig ville man begrense de utfordringene fri bevegelse av billig arbeidskraft skapte i en del markeder. Revisjon av utestasjoneringsdirektivet med krav om lik lønn for likt arbeid på samme sted, vil få stor betydning for hele det europeiske arbeidsliv. Etablering av et Europeisk arbeidstilsyn for å forbedre kontroll og tilsyn for håndheving av regler på tvers av nasjonale grenser, et annet. Felles for initiativene er at de er heiet frem av europeisk fagbevegelse.

Skal man oppsummere Junkers periode kan derfor styringsfart være et ord å bruke. Dette gjelder Energiunionen, det gjelder arbeidsliv og det gjelder flere andre områder. Da EU satte fart på arbeidet med å begrense bruk av engangsplast, tok det under ett år fra arbeidet startet til et ferdigforhandlet direktiv var på plass. I et system med 751 parlamentarikere, 28 regjeringer og 28 kommisjonærer, må kan kunne si at det nærmer seg imponerende.