Foto: Rådet.
Tirsdag ble EUs miljøministre enige om sine forhandlingsposisjoner om viktige Fit for 55-direktiver. Nå kan forhandlinger med Europaparlamentet starte for å komme til enighet om de endelige lovtekstene. Dagens nyhetsbrev gir en kort oppsummering av hva medlemsstatene har blitt enige om.
Rådet enige om forhandlingsposisjon til revidert kvotehandelssystem
NHO Brussel har det siste året brukt mye tid på EUs store regelverkspakke innenfor klima- og energifeltet, "Fit-for-55".
Du kan lese det samlede norske arbeidslivet sin felles posisjon til CBAM her og gassmarkedspakken her.
Tirsdag ble EUs miljøministre enige om sine forhandlingsposisjoner om viktige Fit for 55-direktiver. Nå kan forhandlinger med Europaparlamentet starte for å komme til enighet om de endelige lovtekstene. Dette nyhetsbrevet gir en kort oppsummering over hva medlemsstatene har blitt enige om.
Les hele posisjonen til EUs miljøministre, heretter kalt Rådet her.
Mer gradvis utfasing av frikvotene i ETS
Når det gjelder sektorer som dekkes av CBAM, altså sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, og elektrisitet, ønsker Rådet å avslutte frikvotene mellom 2026 og 2035. Rådet ønsker en mer gradvis reduksjon i frikvotene enn Kommisjonen og Parlamentet fram mot 2030. Medlemslandene ber Kommisjonen overvåke karbonlekkasjeeffekten av CBAM og vurdere om ytterligere tiltak er nødvendig når CBAM er innfaset. Miljøvernministrene i medlemslandene gjør som Europakommisjonen og utsetter inkluderingen av indirekte utslipp i CBAM. De har likevel ikke avklart om de ønsker å videreføre CO2-kompensasjonsordningen.
Forbyr salg av nye diesel- og bensinbiler i 2035
Rådet hever målene for reduksjon av CO2-utslipp for nye personbiler innen 2030 til 55% og til 50% for varebiler. Rådet støtter Parlamentets mål om en100% reduksjon for CO2-utslipp innen 2035 for nye person- og varebiler. I 2026 vil Kommisjonen vurdere fremgangen mot å nå 100% utslippsreduksjonsmålene, og se på om det er behov for å revidere disse målene av hensyn til teknologisk utvikling.
Kvotesystem for bygg og veitransport: fritak for land med karbonavgifter
Rådet vedtok å opprette et nytt, separat kvotehandelssystem for bygg- og veitransportsektorene. Det nye systemet vil gjelde for distributører som leverer drivstoff til forbruk i bygg- og veitransportsektorene. Rådet gir medlemslandene en mulighet til å frita leverandører fra tilbakelevering av kvoter frem til desember 2030, dersom de er underlagt en karbonavgift på nasjonalt nivå, som er tilsvarende eller høyere enn auksjonsprisen for kvoter i ETS for bygg- og transportsektoren.
Utfaser frikvotene i luftfart
Rådet ble enige om å fase ut frikvoter for luftfartssektoren innen 2027 og tilpasse forslaget til den globale karbonkompensasjons- og reduksjonsordningen for internasjonal luftfart (CORSIA). EUs kvotesystem vil gjelde for intra-europeiske flyvninger (inkludert Storbritannia og Sveits), mens CORSIA vil gjelde for EU-operatører for flyvninger utenom Europa til og fra tredjeland som deltar i CORSIA. Rådet vedtok å sette av 20 millioner av de utfasede frikvotene for å kompensere for tilleggskostnadene knyttet til bruk av bærekraftig flydrivstoff (SAF).
Rådet ønsker et sosialt klimafond
Rådet ble enige om å opprette et sosialt klimafond for å støtte sårbare husholdninger. Fondet vil bli opprettet i 2027 og vil finansieres av det nye kvotesystemet for bygg- og veitransportsektorene. Målet med SCF er å hjelpe sårbare husholdninger, mikrobedrifter og transportbrukere med å møte kostnadene ved den grønne energiomstillingen i bygg- og veitransportsektoren. SCF er utformet for å motvirke tilleggskostnadene som sårbare forbrukere kan møte når EUs kvotehandelssystem (ETS)-direktivet revideres for å dekke disse to sektorene, som foreslått i fit for 55-pakken. Fondet vil gi økonomisk støtte til medlemslandene for å finansiere tiltakene og investeringene som er identifisert i deres planer. Rådet ble enige om at fondet skulle være en del av EUs budsjett og finansieres av eksterne formålsinntekter opp til et maksimumsbeløp på 59 milliarder euro.
Byrdefordelingsmekanismen
For sektorene som ikke dekkes av ETS, nemlig innenlandsk sjøtransport, landbruk, avfall og småindustri, vedtok miljøministrene et mål for reduksjon av klimagassutslipp på EU-nivå på 40% sammenlignet med 2005. Rådet foreslår å øke mengden utslippskvoter som kan overføres mellom medlemsland til 10% for årene 2021 til 2025, og 20% for årene 2026 til 2030. Rådet vil gjøre disse utvekslingene mer transparente, gjennom utvidede rapporteringsforpliktelser. Rådet støtter de økte nasjonale målene som er tildelt hvert medlemsland, som foreslått av Kommisjonen.
Mer CO2 skal tas opp gjennom skogbevaring
Rådet setter et mål om at 310 millioner tonn CO2-ekvivalenter skal tas opp av skogen i EU i 2030. Skogen skal fjerne 15% mer CO2 sammenlignet med i dag. Rådet ønsker å opprettholde fordelingen av mål mellom medlemslandene som foreslått av Kommisjonen. Rådet ble enige om å øke fleksibiliteten medlemsstater som har vanskeligheter med å nå sine mål forutsatt at EU som helhet når sitt 2030-mål.