Grønt lys for gass og kjernekraft i taksonomien
Onsdag ble den delegerte rettsakten om å inkludere gass og kjernekraft i taksonomien godkjent i Europaparlamentet. 278 representanter stemte for forslaget, 328 representanter stemte mot, og 33 avsto. Reglene vil gjelde fra 2023, med mindre Rådet stemmer det ned innen mandag neste uke, noe som er lite sannsynlig.
Saken har fått sterk kritikk fra flere EU-land og en rekke miljøvernorganisasjoner, som beskylder EU for «grønnvasking» av fossilt brensel. Andre mener at å inkludere naturgass i taksonomien vil være nødvendig for Europas omstilling bort fra kull. Enkelte medlemsland som går bort fra forurensende fossilt brensel kan ha behov for gass i en overgangsperiode. Dette understreket EUs finanskommissær Mairead McGuinness i en debatt i Europaparlamentet tirsdag.
Også EU-Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, forsvarte den nye taksonomien og sa at hun var overbevist om at den ville hjelpe EUs overgang til ren energi. Kommisjonen har sagt at gass og kjernekraft kun vil bli ansett som grønne hvis de brukes til å gå bort fra skitnere fossilt brensel som kull og olje. Gassprosjekter bør kun vurderes dersom direkte utslipp er begrenset og de går over til fullt fornybar kraft innen utgangen av 2035, ifølge lovteksten. Kjernekraft kan bare finansieres dersom den overholder visse standarder for deponering av radioaktivt avfall.
Les mer her.
Boris Johnsons avgang gir håp om bedre bånd til EU
I går meldte den britiske statsministeren Boris Johnson at han vil gå av som partileder og statsminister. Etter flere år med et anspent forhold mellom Storbritannia og EU, kan det være håp om et bedre bånd. Flere aktører har allerede kommentert avgangen, inkludert den tidligere Brexit-toppforhandleren for EU, Michel Barnier. Han tvitret i går at «Boris Johnsons avgang åpner en ny side i forholdet til Storbritannia.» Boris Johnson blir sittende som midlertidig statsminister samen med sin nyutnevnte regjering inntil en ny partileder er på plass.
Les mer her.
EU og New Zealand inngår frihandelsavtale
Etter fire år med forhandlinger har EU og New Zealand signert en frihandelsavtale. "Dette er et historisk øyeblikk i vårt økonomiske partnerskap," sa von der Leyen og New Zealands statsminister Jacinda Ardern i en felles uttalelse forrige uke.
Avtalen samler to økonomier av helt ulik størrelse. New Zealand har fem millioner innbyggere, mot EUs 450 millioner. Dersom avtalen går gjennom ratifikasjonsprosessen og godkjennes av Europaparlamentet og Rådet, vil den åpne for frihandel i en rekke markeder, som finansielle tjenester, telekommunikasjon og transport.
Les mer her.
Sommerpause for Europanytt
Brusselkontoret fortsetter å følge det som skjer i EU, men dette er siste utgave av Europanytt før sommeren. Vi ønsker alle våre abonnenter en riktig god sommer!