NHO

Innhold

Europanytt 12.02.2021

Nyhet, NHO Brussel

Publisert

I dagens nyhetsbrev kan du lese om Parlamentets godkjenning av krisestøtte, at Amsterdam overtar Londons plass som Europa aksjehandelsenter, Kommisjonens siste prognoser for EU-økonomien, og miljøkomitéen i Parlamentet sin innstilling om karbontoll.

Europaparlamentet godkjenner €672,5 milliarder i krisestøtte

Onsdag vedtok Parlamentet Recovery and Resilience Facility (RRF), en finansieringsmekanisme som utgjør mesteparten av den totale krisepakken kalt Next Generation EU. RRF består av tilskudd (€312,5 mrd.) og lån (€360 mrd.), som skal investeres i ulike prosjekter i medlemslandene. Det er krav om at 37% av prosjektene må bidra til grønn omstilling, mens 20% må gå til digitalisering. I mange land kan det dermed bety startskuddet for omfattende investering i teknologi og infrastruktur for hydrogen, karbonfangst, gass, fornybar energi, transportinfrastruktur m.m. Medlemslandene jobber nå med å definere sine nasjonale planer, og de første investeringene kan komme allerede i løpet av sommeren. Mange investeringer vil være anskaffelser underlagt EUs regelverk for offentlige anskaffelser hvor også norske bedrifter kan konkurrere.

Parlamentets pressemelding // Les mer her.

 

Brexit: Amsterdam skyver London ned fra aksjehandelstronen
Amsterdam har overtatt som Europas største aksjehandelssenter, samtidig som en betydelig andel av den europeiske derivat- og karbonkvotehandelen skal ha forflyttet seg til kanalbyen. Handelen økte til 9,2 milliarder euro daglig, sammenlignet med 8,6 milliarder euro i London, en nedgang i den gjennomsnittlige daghandelen på 6 milliarder euro fra desember, måneden før Storbritannia forlot det indre marked. Dette skyldes at Storbritannia ikke har fått ekvivalensstatus fra EU, og at euro-baserte verdipapirer skal handles i EU. Partene er i dialog om en samarbeidsavtale, men det er ikke gitt at en avtale vil reversere dette. Storbritannia og Sveits vedtok imidlertid ekvivalensregler seg imellom den 3. februar, som kan styrke London på sikt.

Les mer her.

 

Nedjusterer økonomiske prognoser for eurosonen

Økonomien i eurosonen vil kun vokse med 3,8 prosent i 2021 og 2022, ifølge Kommisjonens siste prognoser – en nedjustering fra prognosene i november på 4,2 prosent. Økonomien vil trolig fortsette å synke dette kvartalet, som i fjerde kvartal 2020. Covid-19-situasjonen i Europa gjør prognoser om den økonomiske utviklingen sterkt preget av usikkerhet og risiko. Økonomisk vekst i eurosonen er likevel forventet å styrkes utover våren og sommeren, i takt med vaksineringen og færre smitteverntiltak. Sammen med EUs gjenreisningspakke vil slik vekst kunne føre flere euro-land tilbake til det økonomiske nivået de hadde før pandemien, i løpet av neste år.

Les Kommisjonens publisering her.

 

Europaparlamentet ønsker karbontoll på plass innen 2023

Miljøkomiteen i Europaparlamentet vedtok forrige uke sin innstilling vedrørende kommisjonens plan om innføring av en Carbon Border Adjustment Mechanism. Tiltaket som er tiltenkt å bidra til å begrense karbon- og investeringslekkasje fra Europeisk industri har de siste årene vært gjenstand for betydelig debatt. I komiteinnstillingen skal parlamentet stille seg positiv til innføring av en slik mekanisme, der produkter og varer fra land uten CO2-avgifter tilsvarende det Europeiske produsenter må betale vil bli gjenstand for en egen CO2-toll for adgang til det Europeiske markedet. Et slikt system vil kunne utfordre WTO regelverket, og uansett være komplisert både å innrette treffsikkert og håndheve. Parlamentet ventes å votere over innstillingen under plenarsamlingen i mars, og kommisjonen ventes å legge frem sitt forslag til utforming og rammeverk innen utgangen av juni 2021.

Les mer her.