Europanytt 19.05.2022

EU lanserer plan for russisk energifrigjøring

Onsdag kom EU-kommisjonens plan på 300 milliarder euro for hvordan EU kan bli uavhengig av russisk fossilt brensel «godt før 2030». Planen, kalt REPowerEU, viser hvordan EU skal spare energi, erstatte russisk gass med andre fossile brensler, øke grønn energi og finansiere ny infrastruktur som rørledninger og terminaler for flytende naturgass.

Målet om grønn kraft i EUs energimiks heves til 45 prosent innen 2030 fra dagens mål på 40 prosent. Dette skal gjøres ved å forenkle tillatelsesprosesser for fornybar energiprosjekter – en av hovedutfordringene industrien står overfor – og innføre en juridisk forpliktelse til å installere solcellepaneler på alle nye boligbygg innen 2029.

Europakommisjonen mener at EU kan erstatte 60 milliarder kubikkmeter (bcm) russisk gass allerede i år - i fjor importerte EU 155 bcm. Det vil bli gjort ved å kjøpe gass fra andre leverandører som USA, Egypt, Israel og Gulf-landene, produsere mer biometan - laget av husdyrgjødsel, avlinger og avfall - og la kull- og atomkraftverk kjøre flere timer.

Kommisjonen ønsker også å øke EUs bindende energisparingsmål for 2030 til 13 prosent fra 9 prosent og å kutte etterspørselen etter olje og gass med 5 prosent ved å få folk til å bruke mindre energi. Pengene til REPowerEU vil i stor grad komme fra EUs gjenreisningsprogram etter pandemien.

NHO mener energiplanen byr på nye muligheter for Norge.

– EU hadde allerede høye klimaambisjoner, og nå er målene for fornybar kraftproduksjon ytterligere skjerpet og fremskyndet på grunn av krigen i Ukraina. Her har energinasjonen Norge både et ansvar og store muligheter, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

– Vi kan hjelpe Europa med klimautfordringen og den russiske energiavhengigheten dersom vi satser tungt på kraftproduksjon fremover, sier Almlid.

Les om planen på Europakommisjones nettsider her

Les mer om planen og reaksjonene på den her

CBAM: Miljøkomiteen vil utfase frikvoter innen 2030

Tirsdag vedtok Miljøkomiteen i Europaparlamentet sin posisjon til karbonsgrensemekansimen (CBAM) og revideringen av kvotehandelssystemet (ETS). En koalisjon av sosialister, grønne og liberale fikk flertall for å avslutte frikvotene for sektorer dekket av CBAM allerede i 2030. Det er fem år tidligere enn Europakommisjonen foreslår. NHO og BusinessEurope frykter at en for rask utfasing vil tvinge energiintensiv industri, som konkurrerer og eksporterer til globale markeder, å enten legge ned eller flytte produksjonen ut av Europa. Det vil føre til lavere europeisk, men høyere globale klimagassutslipp når det sterkeste instrumentet mot karbonlekkasje og for omstilling forsvinner så raskt. Det er likevel langt fra sikkert at forslaget vil overleve plenumsavstemningen i juni. Flere lovgivere fra sentrum-høyre sa tirsdag at de vil gjøre sitt beste for å stoppe tilleggene fra miljøkomiteen.

Les mer her

Les NHO og LO sin felles posisjon om CBAM/ETS her

Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia signerer storstilt havvindpakt

Regjeringssjefene fra Danmark, Nederland og Belgia og Tyskland signerte onsdag en samarbeidsavtale om havvindutvikling. Europakommisjonens president reiste også direkte fra presentasjon av REPowerEU i Brussel til Esbjerg for å overvære signeringen. Sammen vil landene bygge ut en havvindkapsitet i Nordsjøen på minst 65 GW innen 2030 og 150 GW innen 2050. Esbjergerklæringen uttaler landenes intensjon om å bli «Europas grønne kraftverk».

Avtalen tar sikte på en tidobling av vindkraftkapasiteten til havs, med totale investeringer fra privat sektor som forventes å nå 135 milliarder euro. "Å bruke vinden, bruke Nordsjøen har en lang tradisjon i våre land, nå er tiden for industrialisering», sa Tysklands forbundskansler, Olaf Scholz.

Med Tyskland, Danmark, Nederland og Belgia som pådrivere, ser Nordsjøen ut som en ideell kandidat til å bli EUs første «go-to»-sone for fornybar energi. "I dag har vi tillatelsestider mellom seks og ni år," forklarte kommisjonspresident Ursula von der Leyen under møtet i Esbjerg. I "go-to"-områder vil disse bli forkortet til ett år, la hun til.

Les erklæringen fra de fire landene her

Les danske DRs oppsummering av den store klimaavtalen her

EUs grønne obligasjoner: enighet i Europaparlamentet

Som en del av pakken for bærekraftig finans, la EU-kommisjonen i 2021 frem et forslag til en forordning om EUs grønne obligasjoner. Mandag vedtok Europaparlamentets økonomiske og sosiale komité (ECON) sin posisjon på forslaget og nå startes trilogforhandlingene. Etter prosessen i EU vil forslaget tas opp i EØS- og norsk rett.

Grønne obligasjoner har eksistert lenge, men det har ikke vært noen felles definisjon for det tidligere. EU ønsker å innføre en beskyttet betegnelse ("EU-grønn obligasjon"), med visse vilkår man må oppfylle. Det viktigste er at midlene man får gjennom denne obligasjonen, må brukes til å finansiere prosjekter som oppfyller taksonomiens kriterier. Obligasjonene pålegger også utsteder en rekke informasjonskrav, og det kreves en ekstern undersøkelse og gransking. De som verifiserer grønne obligasjoner, skal etter forslaget registreres og underlegges tilsyn av den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA). EUs grønne obligasjoner skal altså fungere som et verktøy for å skyve kapital mot grønne investeringer, samt sørge for mindre risiko for grønnvasking.

Les ECONs pressemelding her

Les mer om EUs grønne obligasjoner her